Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen har lagt fram en havbruksstrategi som mange ventet på i spenning. Den er bredere i tilnærmingen enn mange trolig forventet.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger. Foto: Bent-Are Jensen

God forståelse

Så er det også et bredt sett av utfordringer havbruksnæringen står overfor, og et omfattende sett av løsninger som kreves hvis produksjonen skal vokse bærekraftig. Havbruksstrategien tyder på at departementet har en godt balansert forståelse av både utfordringene og spekteret av mulige virkemidler.

Etter 2012 har lakseproduksjonen vokst sakte, med 1,5 prosent per år, noe som er betydelig under de vekstforventningene som mange politikere har målbåret. Regjeringen gjør det klart at målet er å øke veksttakten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

For høy dødelighet

For å oppnå dette har regjeringen som første punkt på listen sin å legge til rette for god fiskehelse og -velferd, mens lavt klima- og miljøavtrykk kommer som punkt nummer to. Dagens dødelighet til oppdrettslaks er ikke noe vi kan akseptere på sikt.

Vi vet at det er mulig å oppnå lavere dødelighet basert på erfaringer fra andre land og regioner i Norge. Men som havbruksstrategien impliserer, er det nødvendig med et bredt spekter av tiltak og innovasjoner for å redusere dødeligheten, fordi årsakene til at oppdrettsfisken dør, er flere og sammensatte.

Det er et faktum at aldri har vi hatt flere teknologiske muligheter for å håndtere fiskehelse og miljøavtrykk. Utfordringen er at vi trenger å lære mer om noen av disse, for eksempel lukkede sjøanlegg, gjennom mer dokumentasjon som full skala produksjon gir.

Det er et faktum at reguleringene av næringen ikke har hengt med den teknologiske utviklingen

Har ikke hengt med

Det er et faktum at reguleringene av næringen ikke har hengt med den teknologiske utviklingen. Dette erkjennes i havbruksstrategien. Reguleringene gjør det for eksempel ikke mulig å øke produksjonen med lukkede teknologier i sjø, som kan gi god biosikkerhet og lave miljøavtrykk, i en situasjon hvor vi sliter med å øke produksjonen bærekraftig med åpne anlegg.

Smarte kombinasjoner av lukkede og åpne anlegg er trolig en nøkkelfaktor for bærekraftig vekst, men dette får vi ikke utforsket i stor skala med dagens reguleringer.

Et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd som jeg leder, skal gi ny kunnskap og et analytisk rammeverk for bærekraftig og helhetlig regulering av havbruk med alle de teknologiene som vi vil ha til disposisjon i framtiden.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner, Sjømat Norge, Blue Planet, Bellona og Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK). Havbruksstrategien uttrykker i likhet med vårt prosjekt erkjennelsen av at det er nødvendig å se på helheten i tillatelsesreguleringen av næringen. Regjeringen foreslår en grundig utredning av dette for å møte dagens og framtidens utfordringer.

Utredning og læring

Man må spør seg om i hvilken grad den gode prosessen mot en helhetlig regulering skal foregå i møter og skrivebordsarbeid til et utredningsutvalg, eller gjennom praktiske erfaringer fra produksjon med nye løsninger.

Skal regjeringen sitte stille til en omfattende utredningsrapport legges fram? Eller skal regjeringen ta noen midlertidige grep i reguleringene som gjør at vi kan lære fra fullskala kommersiell produksjon med nye teknologier?

Svaret er nok at en kombinasjon av utredning og læring fra produksjon er nødvendig.

Det er også forståelig at en del bedrifter i havbruksnæringen er svært utålmodige når det gjelder å få testet ut og kommersialisert nye konsepter. Dette gjelder både lukkede sjøanlegg og havbruk til havs. Mange bedrifter har til sammen investert milliardbeløp og er avhengige av tiltak fra myndighetene for å gå videre.

Investering i læring

For samfunnet vil en avgrenset åpning for fullskala produksjon med flere lukkede sjøanlegg gi en liten biologisk og miljømessig risiko, men en betydelig oppside i form av læring og investeringer.

Også for havbruk til havs kommer vi ikke videre uten læring og dokumentasjon av praktiske produksjonserfaringer i full skala.

Dette erkjenner regjeringen i havbruksstrategien, hvor det påpekes at den jobber med ad hoc løsninger for offshore konsepter i parallell med utvikling av blant annet areal- og tillatelsesregulering utaskjærs.

Det ville vært århundrets underdrivelse å hevde at det er trivielt for myndighetene å kjapt lage en ny helhetlig regulering for havbruksnæringen.

Informerte beslutninger

Kombinasjonen av (1) mange miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraftsmål, (2) stadig flere teknologiske muligheter, men (3) samtidig kunnskapsmessig usikkerhet om mange viktige sammenhenger mellom teknologier og biologi gir mye hodebry for dem som skal utforme framtidens reguleringer.

En lærende tilnærming gjennom midlertidige reguleringsgrep som gir mer kunnskap om drift med nye teknologier er nødvendig for en så dynamisk næring.

Hvem vet – kanskje regjeringen tar et lite reguleringsmessig laksesprell allerede før valget som gir samfunnet muligheten til å lære raskere og ta bedre informerte beslutninger om framtidens regulering?