2020 og 2021 har vært svært hektisk for alle som jobber med kapitalinnhenting og børsnoteringer. Selskaper har nærmest stått i kø for å bli notert. Særlig populær har lavterskel-markedsplassen Euronext Growth (tidligere Merkur Markets) vært.

En rekke sjømatselskaper ble notert i 2020, og så langt i år er elleve nye selskaper notert (i tillegg til at Salmon Evolution er overflyttet fra Euronext Growth til hovedlisten). Av de elleve nye selskapene er alle foruten rederiet Frøy notert ved Euronext Growth.

Attraktivt sted å være notert

En gjennomgang IntraFish har gjort, viser at det er solgt aksjer for 4,4 milliarder kroner i forbindelse med de nye noteringene. Dette er en kombinasjon av nedsalg fra eksisterende eiere og innhenting av ny kapital.

De to største transaksjonene var rederiet Frøy som solgte aksjer for 1,36 milliarder kroner i mars og oppdrettsselskapet Måsøval som solgte aksjer for 825 millioner kroner i juni. Mens Frøy har falt 11 prosent fra noteringskursen, har Måsøval steget 20 prosent. Sistnevnte er også den aksjen som har hatt sterkest utvikling siden notering.

– Tempoet av nye noteringer viser at Oslo Børs er sjømatbørsen fremfor noen, og at det åpenbart er godt interesse for å være notert her. Det skyldes også at det er god kunnskap blant sjømat hos investorene, sier aksjeanalytiker Knut-Ivar Bakken i Sparebank 1 Markets til IntraFish.

Knut-Ivar Bakken Foto: Arkivfoto Anders H. Furuset

Han sier at det ikke bare nye sjømataksjer som faller, men at også mange nylig noterte aksjer i andre bransjer har hatt en negativ kursutvikling.

– Det gjelder særlig selskaper hvor inntektene først kommer litt frem i tid, har det vært svak utvikling den seneste tiden. For de selskapene handler det om å levere i henhold til planen for å synliggjøre verdiene, sier han.

Bakken mener at det ikke er noe fundamentalt i sjømatmarkedet som skulle tilsi at utsiktene til selskapene skal ha blitt forverret.

Kurskollaps for Grieg-selskap

Hardest medfart har Proximar Seafoods fått. Dette er et selskap hvor Per Grieg jr. er stor eier, og inntil juni også var styreleder. Selskapet skal bygge et landbasert lakseanlegg (RAS) i Japan.

Kursen i selskapet er halvert siden notering, og selskapet egenkapital prises i skrivende stund til 334 millioner kroner, altså lavere enn de 400 millioner kronene som ble hentet inn i frisk kapital i februar.

Kursfallet kom etter selskapet jobbet med et obligasjonslån for å finansiere byggingen av anlegget sitt. Prosessen endte i mai med at lånet ble stanset – i alle fall inntil videre. Det gikk rykter om at selskapet ville låne rundt 600 millioner kroner, og at det i så fall måtte betales en skyhøy rente – opptil 10 prosent.

Ikke alle lyktes

I tillegg til alle som er blitt notert, har noen selskaper vært i prosesser som er blitt utsatt/kanseller. Mange av slike initiativ blir ikke offentlig kjent, men Lumarine og Resqunit er to som er offentlig kjent, og ikke lyktes så langt.

Christen Sveaas Foto: Arkivfoto Gorm K. Gaare

Rensefiskselskapet Lumarine, som eies av Christen Sveaas, skulle hente 360 millioner kroner, men avbrøt prosessen i april.

– Den generelle utviklingen i kapitalmarkedet de seneste ukene har ikke vært den beste, og vi ser oss nødt til å forskyve planer om børsnotering og innhenting av ekstern kapital noe i tid, skrev styreleder Erik Borgen i en epost til DN i april.

Krabbeteine-selskapet Resqunit, med TV-kjendis Sig. Hansen som bjellesau, hadde planer om å hente et betydelig mindre beløp. Selskapet hentet 16,9 millioner kroner gjennom en såkalt folkefinansieringsplattform, men kom seg aldri på børs.

– Analyser av markedene, en total risikovurdering og generelt lav likviditet i sommermånedene taler for at verdiene best ivaretas ved å utsette noteringen noe, skrev selskapet i en kommentar til Finansavisen i mai.

Det har også vært taushet fra rederiet Stolt-Nielsen som i januar meldte at det vurderte en børsnotering av datterselskapet Stolt Sea Farm. Stolt Sea Farm driver produksjon av piggvar og tunge i 14 ulike anlegg i Spania, Portugal, Frankrike, Island og Norge.