Skrevet av spesialrådgiver i Innovasjon Norge, SigridurThormodsdottir.
Om få dager er det igjen duket for Aqua Nor i Trondheim. Det er en anledning til å reflektere litt rundt suksessen norsk oppdrettsnæring.
Flere år med god økonomi, investeringer og innovasjonsvilje har gjort norsk oppdrettsnæring robust og verdensledende. Bak denne posisjonen ligger et tett samspill mellom myndigheter, ulike forskningsmiljøer og ikke minst i næringen selv. Men posisjonen som verdensleder gir ikke rom for hvileskjær. Økt fokus på bærekraft og krav fra forbrukerne vil prege utviklingen av fremtidens marked.
I likhet med andre næringer er oppdrettsnæringen både her hjemme og ute på full fart inn i en grønn omstilling. Oppdrettsnæringen har langt på vei forstått utfordringene i denne omstillingen, og er opptatt både av bærekraftig utvikling og bruk av muliggjørende teknologier for å lykkes. Men det er fortsatt et stykke å gå.
Investerer i miljø
I Innovasjon Norge registrerer vi – etter gitte kriterier – om innvilgede prosjekter har en positiv miljøeffekt. Marine prosjekter – inkludert oppdrett – hadde i perioden 2013–2020 en gjennomsnittlig andel prosjekter med slik miljøeffekt på 32,1 prosent.
I toppåret 2016 alene var denne positive miljøeffekt-andelen 48,6 prosent. Til sammenligning hadde 49 prosent av alle prosjektene Innovasjon Norge støttet i 2020 – uansett næring – en definert positiv miljøeffekt.
Vi ser også at marine næringer aktivt bruker støtte fra miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Det samme gjelder en økning i støtte til bedre utnyttelse av muliggjørende teknologier som bioteknologi og IKT. I perioden 2013–2020 fikk 207 marine prosjekter i alt 228 millioner kroner til IKT-rettede prosjekter. Det er en jevn stigning fra 2013 frem til 2020. Som for flere andre næringer ble det et skikkelig oppsving for marine IKT-rettede prosjekter i korona-året 2020.
Nøkkelområder
En rekke nasjonale strategier både fra myndigheter og fra oppdrettsnæringen selv peker på sirkulær økonomi og digitalisering som nøkkelområder for bærekraftig vekst, og dermed en lønnsom og konkurransedyktig oppdrettsnæring.
Sirkulærøkonomisk tenkning er en viktig del av den grønne omstillingen. Oppdrettsnæringen må blant annet tenke og se muligheter for å øke oppsamling og gjenvinning av næringsstoffer og avfall. Næringen må også se etter nye fôr-ressurser og ikke minst klare å skalere disse til lønnsom produksjon.
Datadeling og tilrettelegging for datadreven innovasjon og utvikling er sentrale element i utviklingen av en mer sirkulær økonomi og bærekraftige løsninger. Uten slik tilrettelegging vil både bærekraft, lønnsomhet og konkurranseevne utebli.
Rigget for eksport
Oppdrettsnæringen er allerede en solid eksportnæring. Ved siden av selve sjømaten ligger det store eksportmuligheter for teknologi og tjenester innen oppdrett. Bærekraftig matproduksjon er et marked i vekst som også etterspør teknologiløsninger.
Eksport starter hjemme. Men samtidig må vi kontinuerlig overvåke utviklingen i alle deler av markedet – også blant oppdrett av andre arter enn laks. Økt profesjonalisering i den globale oppdrettsnæringen både til lands og til havs, vil skape muligheter og konkurranse som ikke er synlig i dag. Samtidig er det viktig å tiltrekke seg kunnskap og attraktiv investeringskapital fra inn- og utland.
En innovativ og internasjonalt konkurransedyktig oppdrettsnæring, vil skape attraktive arbeidsplasser i Norge. Det krever at vi aktivt styrker markedsposisjonen som ledende leverandør av innovative teknologier og tjenester for bærekraftig matproduksjon. Er vi ikke på ballen nå, kan norske bedrifter fort risikere å bli utkonkurrert i det globale markedet.
Støtter utviklingen
Rundt regnet 25 prosent av Innovasjon Norges samlede lån, tilskudd og tjenester de siste åtte årene har gått til fiskeri og havbruksnæringen. I rene penger handler det samlet om mer enn 15 milliarder kroner til utvikling av fremtidsrettet næringsliv forankret der Norge har klare fortrinn – i og ved havet. Det gjør Innovasjon Norge til en betydelig aktør i utviklingen av norsk oppdrettsnæring. Det skal vi fortsatt være. I tillegg har sjømat, inkludert oppdrett, fått en mer fremtredende plass i EUs strategier og programmer for matproduksjon. Her kan vi gi råd.
Mulighetene for finansiering av gode utviklings- og innovasjonsprosjekter har sjelden vært bedre enn nå.
