Selv om sommeren er på hell, er temperaturen i sjømatnæringen fortsatt høy.

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank Foto: Nordea

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 9,6 milliarder norske kroner i august, en økning på 2,3 milliarder kroner eller 32 prosent, sammenlignet med august i fjor. Hvis vi sammenligner med august 2019, før pandemien rammet verden, var det en vekst i eksportverdien på 12 prosent.

Aldri før har det vært eksportert sjømat for like store verdier i august. Hittil i år er eksportverdien 7 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Selv om både viruset og deltavarianter skaper utfordringer, er stadig flere forbrukere i våre aller viktigste eksportmarkeder vaksinert og mange land har begynt gjenåpningen, fordi antall sykehusinnleggelse er på et lavt nivå, til tross for at smittetallene øker.

Selv om smittetallene er rekordhøye, er krisen i den norske økonomien langt på vei over og både økonomien og arbeidsledigheten er tilbake på nivåene før pandemien. I juni var bruttonasjonalprodukt på samme nivå som før koronaen. De siste 16 månedene er det i stor grad smitte, smitteverntiltak, mobilitet og aktivitet som har påvirket etterspørselen og farten i økonomien.

Selv om smittetallene er høye, har ikke mobiliteten falt, fordi vi på grunn av vaksineringen har brutt linken mellom smitte og alvorlig sykdom. Dermed er det forholdsmessig ikke grunnlag for å innføre veldig strenge begrensninger. Vaksinen tar oss dermed ut av den medisinske krisen som har redusert etterspørselen etter varer og tjenester under pandemien.

På veien ut av pandemien øker imidlertid klimabekymringene. FNs klimapanel publiserer i år og neste år rapportene som sammenfatter vår eksisterende kunnskap om klimaendringene.

Mandag 9. august ble den første av rapportene, som omtaler fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, lagt fram. FNs generalsekretær António Guterres uttalte at rapporten er «kode rød» for menneskeheten.

Han er i flere medier sitert på at «alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige» og at «klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler utgjør en trussel for millioner av mennesker».

Tørke, styrtregn og hetebølger kommer til å bli både vanligere og sterkere ifølge FN. Uten raske kutt i utslippene av drivhusgasser, vil oppvarmingen få stadig større konsekvenser. Dagens kunnskap antyder at det ekstreme blir mer vanlig, og at det ikke er alt vi kan reversere.

Samtidig viser den enorme innsatsen under pandemien at det er mulig å løse store utfordringer for menneskeheten på kort tid. Klimautfordringene vil imidlertid påvirke måten vi produserer, foredler og eksporterer norsk sjømat på framover.

Laksen sto for 73 prosent av eksportverdien av norsk sjømat i august. Totalt ble det eksportert 113 900 tonn laks til en verdi av 7 milliarder norske kroner i forrige måned. Volumet økte med 21 prosent, mens verdien økte med 33 prosent, sammenlignet med august i fjor.

Etterspørselsveksten er drevet av en gradvis gjenåpning av restaurantsektoren, økt turisme og en ytterligere vekst i etterspørselen i dagligvarehandelen. På tilbudssiden er god biologi og økt fokus på stor smolt, blant de viktigste driverne for høyere slaktevolum.

Tall fra Akvafakta og Sjømat Norge viser at biomassen av laks i Norge i juli var 8 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Høye laksepriser og god lønnsomhet vil dermed fortsette å stimulere interessen for produksjon av laks både på land og lengre til havs.

Torsken tar typisk temperaturen på verdensøkonomien fordi torskeprisen er høyere og andelen som omsettes i horeca er større enn for andre arter i norsk hvitfisknæring. Etter et kraftig fall i førstehåndsprisene i vinter, økte eksportverdien av norsk torsk med hele 21 prosent i august, sammenlignet med august i fjor.

I august var eksportprisen på fryst torsk til Storbritannia 41 kroner per kilo, kun 6 prosent lavere enn i februar 2020, måneden før pandemien rammet oss. MSC-sertifikatet for torsken fisket innenfor 12 nautiske mil opphørte 15. august. Foreløpig er det vanskelig å se at det har hatt en negativ konsekvens på prisbildet. Bortfallet av sertifiseringen kan imidlertid være en x-faktor før den kommende vintersesongen.

Norge eksporterte 32.800 tonn makrell med en verdi på 463 millioner kroner i august. Det var en økning på 506 prosent i mengde og 390 prosent i verdi, sammenlignet med august i fjor. Kina, Egypt og Nederland var de største eksportmarkedene. Fisken som går til Kina blir konsumert i Japan, mens Nederland er et transittmarked for fisk til både Asia og Vest-Afrika.

Årsaken til den enorme veksten er at makrellfisket startet tidligere enn normalt, fordi den norske kvoten er rekordhøy og fordi norske fartøy ikke kan fiske i britisk økonomisk sone. Like interessant er det å legge merke til differansen mellom førstehåndsprisen og eksportprisen på makrell.

Prisene på førstehånd må sees i sammenheng med store landinger på kort tid som utfordrer mottakskapasiteten på land. I perioder har også mindre kvantum med makrell gått til fiskemel- og fiskeoljeproduksjon. Resultatene fra sommerens makrelltokt, antyder en kvotenedgang neste år. Det vil kunne løfte prisbildet noe framover.

Igjen har pandemien vist at det kun er kriser som kan senke eksportverdien av norsk sjømat. Veksten vil derfor fortsette inntil neste krise. Fokuset på miljø, sosiale forhold og selskapsledelse (ESG) øker, og vil utfordre næringen til å ta beslutninger som ikke nødvendigvis er profittmaksimerende på kort sikt.