Ved starten av havbruket vi kjenner i dag var det mange på Hitra og Frøya som gjorde et banebrytende utviklingsarbeid før gjennombruddet med Sivert og Ove Grøntvedt 1970/1971.

Ragnar var en meget viktig person både før gjennombruddet og ikke minst i hans ulike roller i utviklingen av havbruket og fiskeriene både regionalt og nasjonalt i flere ti år etter. Ragnar Grøntvedt var skoleflink og fikk etter datidens etterkrigsforhold relativ god utdannelse og tidlig ledererfaring.

Fra han kom til Frøya Fiskeindustri i 1964 (Adolf Leirvik var disponent), var R. Grøntvedt i ledelsen i dette selskapet (først som kontorsjef og fra 1979 som disponent), i Frøya Edelfisk og i en rekke av de andre selskapene som kom etter hvert som fiskeoppdrettsvirksomheten og industrien gradvis utviklet seg.

Etter etableringen av Frøya Fiskeindustri – med prøvedrift fra 1950 – hadde bedriften vært i kontinuerlig effektivisering og omstilling. Drivkraften for Frøya Fiskeindustri, (og underselskap Frøya Mink fra 1965) og R. Grøntvedt var å bli et «lokomotiv» i utvikling av ny næringsvirksomhet på Frøya.

Utenfor kommunesenteret på Frøya ligger oppdrettsanleggene tett. En næring der Ragnar Grøntvedt har spilt en viktig rolle. Foto: Per Thrana

Frøya Edelfisk ble stiftet 12. des. 1969 og hele 71 personer, bedrifter og organisasjoner gikk inn som eiere i det nye foretaket. Både Havlaks (Sivert og Ove Grøntvedt) og Frøya Fiskeindustri/Frøya Edelfisk var sentrale i stiftelsen Norske Fiskeoppdretters Forening i Sykkylven 18. mars 1970.

På møtet var det ganske tydelig at aktører (hovedsakelig innen regnbueørret) fra sør/vest for Trøndelag) var lite villig til å dele sine erfaringer og kunnskap. Etter gjennombruddet på laks var det mange fra Nordmøre, Trøndelag og nordover som kom på besøk til Hitra og Frøya, mens vestlendinger stort sett glimret med sitt fravær.

Muligens var det deres manglende åpenhet og samarbeid/samhandling fra starten av som har bidradd til gjennomgående lav innovasjon, kreativitet og utvikling på flere nivå. Med få unntak ligger denne regionen i dag betydelig etter blant annet Trøndelag og andre nordlige regioner.

Frøya Fiskeindustri startet også sin egen oppdrettsvirksomhet i 1972 som ble drevet sammen med Frøya Edelfisk som en driftsmessig enhet. Frøya og Hitra ble tidlig et tyngdepunkt innen fiskeoppdrett med flere anlegg i drift allerede før konsesjonsloven kom i 1973. Når det gjelder fiskerivirksomheten, sto Ragnar og disponent Adolf Leirvik overfor betydelige omstillinger.

Frøya Fiskeindustri hadde tidlig planer om anskaffelse av en frysetråler og de ble medeier i en tråler i 1975. I 1977 ble det satt i gang produksjon med utnyttelse av Stavsild til konsum og videre ble det investert i ny fiskemelfabrikk og ny filetavdeling. Etter dette gikk Frøya Fiskeindustri inn i en roligere periode, men det varte ikke lenge før nye utfordringer og problemer dukket opp.

Under Willoch regjeringen ble det i 1985 besluttet at staten skulle trekke seg ut som betydelig aksjonær i Frøya Fiskeindustri. Uten å gå i detaljer ble dette inngangen til en meget turbulent periode både for Frøya Fiskeindustri og etter hvert også for Frøya Edelfisk. I tillegg fikk havbruksnæringen store problemer ved inngangen til 1990 årene (overproduksjon, prispress og handelshindrende tiltak) som førte til konkursen i Fiskeoppdretternes Salgslag i 1991.

Til tross for en turbulent periode omkring drift og eierforhold satt Frøya Fiskeindustri og Frøya Edelfisk med en økonomi og ekspertise som ble viktig for mange aktører i havbruksnæringen. De politiske forutsetningene ble også endret med liberalisering i loven om fiskeoppdrett 1985 og ny lov om eierforhold 1991.

Frøya Holding ble stiftet og ble hovedselskap og konsern i 1993. Ragnar gikk av som adm. direktør i Frøya Holding og Frøya Fiskeindustri, men fortsatte som styreleder i begge selskapene. Han ble avløst av Helge Gåsø – som allerede i 1982 ble ansatt i Frøya Fiskeindustri – og som i dag er en meget markant person og bedriftsleder innenfor flere områder i og utenfor havbruksnæringen, men det er en annen historie …

Frøya Holding ble for øvrig tildelt den prestisje tunge produktivitetsprisen for 1994. Til tross for turbulente tider i havbruksnæringen økte Frøya Holding og senere Hydro Seafood sitt produksjonsgrunnlag både innen matfisk og settefisk fra 1990 årene og utover … I tillegg til sine mange roller har Ragnar også vært styreleder i Norsk Frossenfisk (Frionor) – sammenslutning av fryseri og filetfabrikker langs store deler av kysten.

I dag tror jeg mange ikke er klar over at Ragnar Grøntvedts mange roller, hans klokskap, strategisk teft, pragmatisk og løsningsorientert tilnærming og samfunnsengasjement både før og etter gjennombruddet av havbruket, har vært avgjørende for utvikling av næringen spesielt for kommunene Hitra og Frøya, men også direkte/indirekte for regionen og for nasjonen.

Foruten utvikling av primær delen av havbruket hører det også med at mange av bl.a. Frøyas sentrale servise – og utstyrsleverandører ble startet allerede fra 1970 årene og utover … og som i dag er ledende nasjonalt og har også betydelig eksportrettet virksomhet.

Jeg lærte mye av Adolf Leirvik og Ragnar da jeg begynte i Trøndelag Fiskeriadministrasjon i 1970/1971, etterfulgt av Fiskerisjefen I Trøndelag.

For sin innsats ble Ragnar Grøntvedt hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull i 1996.

Jeg ønsker Ragnar Grøntvedt, hans kone og øvrig familie til lykke med feiring av en superveteran 17. september.

Gode hilsninger fra

Alf Albrigtsen – tidligere fiskerisjef og regiondirektør for Trøndelag