Selv om havbruksindustrien bekler store deler av porteføljen, er en gryende havvindindustri en viktig kundegruppe. Der er ikke autonomi og førerløse fartøy fremmedord.
– Vi utvikler og skreddersyr den båten kunden vil ha. Hurtiggående, saktegående, service-katamaraner på 25 til 26 meter, sier Bård Meek-Hansen, daglig ved Grovfjord Mek. Verksted i denne podkasten:
Kontrakt på Armada av førerløse fartøy
Den tradisjonelle røkterbåten er imidlertid på rundt 14 meter, og Meek-Hansen forteller om en rivende utvikling siden selskapet produserte den første arbeidsbåten i år 2000.
– Båtene har utviklet seg etter hvert som kunden har vokst.
Det betyr automatisk posisjonering, mye elektronikk, batterielektriske systemer – og nå altså førerløse båter.
– Testferdige?
– Nei, de er under utvikling og bygging, sier Meek-Hansen.
Selskapet har landet kontrakt med Ocean Infinity på ni førerløse båter som skal kunne gå over hele kloden, og der fire skal kunne fraktes med fly.
– Ingen folk om bord, og styrt fra baser i Houston, South Hampton og Singapore.
Hvorfor ha folk?
Grovfjord Mek. Verksted er Norges største produsent av arbeidsbåter i aluminium, og sysselsetter 130 mennesker – med stort, smått og underleverandører, som daglig leder sier det.
Den første helelektriske arbeidsbåten, «Astrid Helene», ble til på tre til fire år. Daglig leder mener «teslaen» har vært en uforbeholden suksess.
– Seks nautiske mil uten å lade. Et fantastisk arbeidsmiljø. ikke noe bråk, ingen CO2, Nox eller kreftfremkallende stoffer.
Det meste av kompetansen er innomhus i Grovfjord, og Meek-Hansen forteller at de har valgt samarbeid med Arktisk universitet over industrisamarbeid med giganter som Siemens og ABB.
– Vi ønsket å utvikle det selv.
Det ønsker han også for neste satsing.
– Neste skritt. Hvorfor ha folk i båten?
Regelverket stopper
Han ser for seg førerløse fartøy som gjør alt det forefallende røkterarbeidet ved merdene.
Selvgående fartøy skal få både styringssystemer, programmering og brukergrensesnitt fra dere egen elektronikkavdeling. Slike løsninger tror han uansett vil være på markedet allerede om tre til fire år.
– Det er ikke så mye som skal til. Men regelverket må på plass, i dag tillater det ikke førerløse fartøy.
Den første batteriarbeidsbåten har han omtalt som «tesla», og referanser til bilindustrien er ikke langt unna nå heller.
– Fungerer det i stor fart på landeveien, vil det fungere også på sjøen, i langt lavere hastigheter.
Partråling en første mulighet
Akkurat fiskeri er mer komplekst. Meek-Hansen tror at partrålingen rundt Island kan gi et første marked. Dette fisket foregår mellom to trålere, og uten konvensjonelle tråldører.
– Hvorfor skal du bruke to store, dyre trålere, når en av de kan være førerløst?
Daglig leder merker godt at det foregår et grønt skifte blant oppdretterne.
– For to år siden var interessen mer eller mindre fraværende.
Meek-Hansen mener at det haster, spesielt frem mot forbudet mot å produsere annet enn nullutslippsfartøy i 2025.
– I dag er det gulrøtter. I fremtiden er det bare pisk!
I dag er det gulrøtter. I fremtiden er det bare pisk!
Bård Meek-Hansen
Vi kan ikke love hverken pisk eller gulrot, men klikker du deg inn på spilleren over, kan du lytte til et interessant tema! Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.
Her finner du noen av våre nyeste episoder:
- Disse tre baner vei for elektrifisering i havbruk
- Forskeren er spent på hvordan ny regjering vil takle skiftet fra oljen til en grønn, global omstilling
- Troll systems skal levere vaskerobot til Egget
- Fiskeriene spiller stadig mindre rolle i bosetting og sysselsetting
- – Det er ikke noen religion at man skal bearbeide fisken i Norge
- Slik jobber hun for å få store og små til å samarbeide
