I løpet av ukes tid vil regjeringskabalen være lagt, og trolig er både Senterpartiet og Arbeiderpartiet denne gangen like interessert i fiskeriminister-jobben.
Sp trenger å fremstå som noe mer enn et landbruksparti, og vil forsvare oppslutningen på kysten. Ap trenger derimot å styrke seg både på kysten og i nord, og hva er vel bedre da enn å ha en tydelig fiskeristatsråd i regionens viktigste næring. Dette er Aps mulighet til å ta tilbake posisjonen i nord.
Populær rolle
Debatten rundt fiskeriminister-posisjonen går høyt, og det er mange som peker på det opplagte valget, Cecilie Myrseth (36) fra Tromsø. Hun har de siste fire årene vært næringspolitisk talsperson, men Ap har aldri tidligere valgt en politiker med den bakgrunnen til fiskeriministerrollen.
Ap har derimot ofte brukt nestlederen, og der seiler Bjørnar Skjæran (56) opp. Myrseth er aktuell som minister, men trolig ser Jonas Gahr Støre henne som mer nyttig i en annen distrikts-posisjon.
I Senterpartiet krever sterke krefter fiskeriministerjobben. Odd Helge Gangstad (61)(Sp), varaordfører i Molde, har sammen med flere andre krevd at partiet må sikre seg posisjonen. Bakgrunnen er todelt. For det første har Sp gått veldig frem i nord. For å opprettholde denne posisjonen er fiskeriminister-jobben viktig. Dessuten er det fristende å ha kontroll på hele primærnæringen, ikke bare landbruket.
Partiet ønsker imidlertid ikke å slippe Geir Adelsten Iversen tett på makten. Hans finnmarksholdninger passer dårlig med det makten ellers i partiet mener. En aktuell kandidat er derfor næringspolitisk talsperson, Geir Pollestad (43). Problemet er han er fra feil landsdel.
Det nytter ikke å heie på Bryne når du skal snakke om fisk på Skjervøy. Da må partiet velge en lokalpolitiker fra nord, og spørsmålet er om Jonas Gahr Støre vil ha en uerfaren lokalpolitiker i en så viktig posisjon.
Hvem blir minister?
Cecilie Myrseth nevnes oftest, men de to partiene har gode kandidater som er mer aktuelle enn henne. Den mest aktuell er kanskje Harstad-ordfører Kari-Anne Opsal (53). Hun er tidligere statssekretær i Fiskeri og kystdepartementet, populær i nord og har et tett forhold til Støre. Hun kan fort bli den nye fiskeriministeren.
En annen svært aktuell kandidat er Anna-Kristin Ljunggren (37). Hun har sittet tre perioder på Stortinget for Nordland, og leder i dag Nettverket for kyst og fjordkommuner. Få personer har et bedre nettverk i Kyst-Norge enn Ljunggren.
En tredje person er Anne Marit Bjørnflaten (52), tidligere leder i Hurtigruten. Hun har parlamentarisk erfaring, bor i Tromsø og kjenner både partiet og næringen godt. Hun har to perioder på Stortinget bak seg.
Nestleder Bjørnar Skjæran (56) er allerede nevnt, og en annen litt mer ubeskrevet blad er Siv Dagny Aarvik. Men eks-Hadsel-ordføreren er kanskje mer aktuell som statssekretær. Det gjelder også Terje Sørvik (54) fra Nord-Trøndelag. En populær politiker fra Vikna, som kan bransjen.
Alternativene i Sp
Senterpartiet har på ingen måte de samme kanonene som Ap til denne posisjonen. Problemet er også deres EØS-motstand, som kan bli vanskelig å håndtere i en næring som er så avhengig av dagens avtale.
Ivar B. Prestbakmo (52) fra Salangen nevnes som den kanskje mest aktuelle kandidaten. Han har en rekke lokalpolitiske verv. Også Sandra Borch (33) blir nevnt, men spørsmålet er om hun har politisk tyngde nok. En annen som kjenner næringen er Irene Lange Nordahl (53). Hun er tidligere fiskeripolitisk talsperson, og har to perioder på Stortinget bak seg.
Også ordfører på Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen (49) (Sp) og Ronald Værnes, ordfører i Båtsfjord, kan være aktuelle personer – men trolig mest som statssekretærer. Værnes har kjennskap til både oppdrett og industrien. En annen gammel kjenning er Lars Peder Brekk.
Den som kanskje få tenker på, men som bør være aktuell, er advokat Liv Monica Stubholt (60) (Sp). Hun er en erfaren politiker, som har vært statssekretær i UD og Olje- og energidepartementet. Hun kjenner både fiskeri, havbruk og utenrikspolitikken svært godt. Hun vil være en ressurs ikke minst i handelspolitiske spørsmål.
Hva så med departementet
Næringen trenger ikke bare en sterk ministere, men også et departement som ser hele sjømatpolitikken. Derfor bør ikke Støre velge en minister som kun ser flåtens behov, eller for den del havbruksnæringens interesser. Fremover blir kanskje industripolitikken og handelspolitikken de to mest avgjørende faktorene for å få næringen til å vokse.
Samtidig står næringen foran et grønt skifte, og en ny statsråd må ha et internasjonalt perspektiv. Kampen om tilgang på markeder og fiskesoner vil tilspisse seg. Nettopp derfor er ikke fiskeristatsrådsposisjonen lenger stillingen partiene fordeler til slutt. Sjømaten har alt en dyktig allround politiker kan ønske seg.
Sjømatnæringen trenger derfor en erfaren allround-politiker som forstå næringens behov, og kanskje er litt mer opptatt av industriens fremtid enn å flytte kvoter fra hav til kyst. Og vedkommende bør være for EØS-avtalen. Og sist, men ikke minst: Støre bør ikke velge en minister som må på skolebenken i ett år før vedkommende forstår hva bransjen driver med. Derfor er Kari-Anne Opsal og Bjørnar Skjæran de sikreste valgene.
