Oppdrettsveteranen har ikke troen på landbasert: – Har skapt et bilde av at det er fornuftig, men det bildet er feil

– Jeg tror ikke det har gått opp for hverken folk flest, politikere eller investorer hva dette innebærer i et totalt miljøperspektiv å skulle produsere store mengder fisk på land, sier styreleder i Wenberg Fiskeoppdrett, Geir Wenberg.

I slutten av august skrev han et debattinnlegg hos IntraFish der han tok et kraftig oppgjør med landbasert oppdrett. I etterkant har det blitt mange mailer, telefoner og meldinger som har tikket inn, men så langt ingen som er uenig med oppdrettsveteranen.

– Både politikere, miljøorganisasjoner og næringen for øvrig. Jeg er til og med blitt invitert til Oslo for å holde foredrag, sier han.

– Jeg har ikke troen

Wenberg mener man ikke kan forsvare å pumpe havet på land.

– Jeg har ikke troen i det hele tatt på landbasert oppdrett. Noen har skapt et bilde av at det er fornuftig, men det bildet er feil. Vi må dreie fokuset over til at utviklingen av næringen må skje i havet, mener han.

I sitt debattinnlegg skriver han at arealbehovet er enormt og at kostnadene overstiger fornuften.

– Mange investorpresentasjoner inneholder dessverre ikke realistiske og tilfredsstillende informasjon om hva som kreves for å bygge og drive landbaserte anlegg, derfor har det vært viktig for meg å si ifra, forteller Wenberg.

Atlantic Sapphire raser på børs etter storbrann

Les mer

Han mener energibehovet landbasert oppdrett vil kreve, ikke kan forsvares, og gir følgende eksempel i innlegget:

«I dag bruker man for eksempel cirka to millioner kilowatt timer på å produsere fire millioner smolt i ett gjennnomstrømningsanelegg hvor arealbehovet 8 000 kvadratmeter. Dette tilsvarer cirka 3000 tonn biomasse, en tiendedel av de største landbaserte prosjektene.»

Han legger videre til at det finnes prosjekter på land der man har planer om å produsere mer enn 30 tusen tonn per år, noe han mener kanskje vil kreve 150.000 kvadratmeter.

– Landbasert oppdrett passer ikke inn

Wenberg mener valget viser at man må, og er forpliktet til, å ta næringen i en enda grønnere retning, og at landbasert oppdrett ikke passer inn i en slik sammenheng.

– Historisk har vi så langt sett at alle smoltanlegg på land får biologiske problemer på et eller annet tidspunkt. Man har ikke klart å finne gode nok løsninger selv for små mengder fisk på land ennå. Det må man bare innse, mener han.

Oppdretteren ønsker seg større forutsigbarhet: – Skal vi øke produksjonen må alle produsere mer

Les mer

Wenberg mener man bør satse videre på oppdrett i sjø blant annet fordi all infrastruktur er bygget opp og etablert på eksisterende lokasjoner, og at det kreves ingen eller lite inngrep i naturen på land.

– I sjø kan man enkelt og med lite energiforbruk satse på et gjennomstrømningsanlegg i motsetning til landbaserte anlegg som i de aller fleste tilfeller må basere seg på et RAS-anlegg. Ennå er det en lang vei å gå før RAS-teknologi er stabil og sikker, mener han.

Wenberg mener også at risikoen ved drift av RAS-anlegg på land foreløpig er betydelig høyere enn ved gjennomstrømmingsanlegg.

– Det er langt enklere å lage nød-driftsmodus for et anlegg som ligger i sjøen fordi man kan åpne opp for naturlig gjennomstrømning ved for eksempel pumpestans.

Mener lukket og semilukket teknologi er løsningen

– Er det utfordringer i sjøbasert oppdrett du mener man må overvinne for at man skal ta næringen i en grønn retning?

– Det er teknologiutvikling som foregår og ennå er ikke det optimale, lukkede anlegget for matfisk, i produksjon. Dette betyr at det er mye teknologi som skal utvikles og man må teste teknologien for å se at fisken trives. Gode systemer for å ha kontroll på fiskehelsen er spesielt viktig, men dette er like utfordrende for landbasert og ikke spesielt for lukket i sjø. Vi er imidlertid sikre på at disse utfordringene finner vi løsning på i løpet av de neste årene. Det forskes og utvikles mye i mange miljøer, svarer han.

Energikrevende prosess

Daglig leder i Gigante Salmon, Helge E.W. Albertsen, forteller til IntraFish at det er helt rett at oppdrett på land vil kreve mye energi, og at dette har en sammenheng med retningslinjer for behandling av søknader om tillatelse til akvakultur av matfisk på land av laks, ørret og regnbueørret som ble gitt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019.

– I korte trekk betyr det at for å få det definert som et landbasert anlegg så må bassengene våre ligge over høyeste astronomiske tidevann (HAT), cirka halvannen meter over, og det betyr at vi ikke klarer å utnytte effektene av flo og fjære for å få vann til å strømme gjennom anlegget. Da må vi pumpe vannet inn, som er en energikrevende prosess, og pumpene krever energi, forklarer han.

Albertsen legger til at det dersom det kommer endringer i disse retningslinjene, kan de utnytte effekten av tidevann på en bedre måte, og derav redusere energibehovet.

– Vår produksjon på land tilsvarer flere konsesjoner i sjø

Gigante Salmon er i full gang med utbyggingen av sitt første produksjonsanlegg på land på Lille Indre Rosøy i Rødøy kommune.

– En av de fordelene vi ser med å ha det på land er at vi har en bedre måte å kunne overvåke dette med dødelighet, fôrutslipp og andre miljøbelastninger, og dermed mener jeg at det vil sette oss i en bedre posisjon til å identifisere gode tiltak til forbedringer. Vi får rutiner for overvåkning og da vil vi se med en gang hvor de store utfordringene ligger, og derav kanskje være bedre skikket til å finne de riktige tiltakene og håndtere utfordringene, sier Albertsen.

Han forteller videre at selv om de sprenger ut en hel øy som skal brukes til produksjon, vil tilsvarende konsesjonsmengde i sjø utgjøre et adskillelig større areal enn det de tar beslag på.

MDG vil sørge for at kommunene får langt mindre penger for å si ja til vanlige sjømerder

Les mer

– Vår produksjon på land tilsvarer flere konsesjoner i sjø, og det er ganske betydelig arealbruk på disse konsesjonene i sjø, sier han.

Spille på lag

For dem har det vært viktig å spille på lag med de ulike interessentene, forteller han.

– Vi må prøve å finne en løsning som er mer bærekraftig og ikke minst kan forenes, for vi genererer jo også arbeidsplasser, men det skal ikke gå på akkord med natur, helse, miljø og sikkerhet. Dette er noe vi tar veldig alvorlig, og vi er fullstendig klar over at vi gjør et betydelig naturinngrep, men det handler også om langsiktighet, sier han.

Witzøe og Andresen går inn i landbasert lakseoppdrett

Les mer

Albertsen spør hvor fremtidsrettet den konvensjonelle oppdrettsnæringen er slik den er i dag med merder i sjø, og mener man bør tenke strategisk med utbygging og drift av slike typer anlegg.

– Slik vi ser det er et landbasert anlegg en mulighet som gir oss en del oppsider som vi må prøve å få realisert, mener han.

– Vil være plass til begge

– Vårt syn er at det i fremtiden vil være plass til begge. Verden trenger mer proteiner og da er sjømat en del av løsningen, uavhengig om produksjon skje på land eller i sjø, sier sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea Bank.

Han mener det er plass til begge produksjonsformene i et økonomisk og bærekraftig perspektiv.

– Det er grunn til å tro at landbasert produksjon og oppdrett i sjø vil kunne leve side om side. Sammenlignet med andre proteinkilder er laksen svært klimavennlig målt i form av karbonavtrykk, uavhengig av om den er produsert på land eller i sjø, sier han.

Løser miljøutfordringer

– Landbasert produksjon av laks løser flere av største miljøutfordringene til tradisjonell oppdrett i sjø, slik som lakselus, rømming og bunnslam, sier Egeness.

Han legger imidlertid til at norske lakseoppdrettere bruker store ressurser i å redusere den negative effekten på miljøet.

– Selskapene har stort fokus på rømming, fordi det ikke er ønskelig hverken miljømessig eller økonomisk. Forurensning på havbunnen som følge av fôr-spill og avføring har vært en utfordring, men utslippene består primært av lett nedbrytbare forbindelser, påvirkningen er reversibel og regenerering av havbunnen skjer etter noen måneder eller ett par år.

– Lakselusas påvirkning på villaks er den eneste miljøindikatoren som påvirker produksjonskapasiteten via statens trafikklyssystem. Siden myndighetene ikke tillater oppdretterne å vokse hvis luseproblematikken er for stor, arbeider næringen aktivt for å holde lusenivået nede med behandlingsregimer som er skånsomme mot både fisk og miljø, sier han.

– Mister sine naturlige omgivelser i sjø

Egeness er likevel tydelig på at landbasert produksjon også skaper nye utfordringer relatert til energiforbruk og behov for landareal.

– I et fiskehelseperspektiv er det også relevant å stille spørsmål om fiskehelsen og dyrevelferden er bedre i en tank på land eller i en merd i sjø? Produksjon på land sparer fisken for stress relatert til for eksempel avlusning, men samtidig mister man sine naturlige omgivelser i sjø, forklarer han.