Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran (55) blir ny fiskeri- og havminister, og det er bare å ønske nordlandspolitikeren velkommen til Norges viktigste næring. Statsminister Jonas Gahr Støre har dermed valgt en tungvekter til jobben, men spørsmålet er hva Skjæran egentlig vet om næringen. Han kommer tross alt fra landbruket.

Det har vært spekulert mye på hvem som skulle bli ny fiskeriminister. Mange hadde nok ventet at Cecilie Myrseth skulle få jobben, men Støre har valgt trygt og godt. Myrseth er dermed parkert på sidelinjen. De fleste viktige ministerposisjonene er bekledd av erfarne stortingspolitikere, noe en mindretallsregjering er avhengig av når de skal forhandle frem løsninger på tvers i Stortinget.

Arbeiderpartiet har også tidligere brukt nestlederen til denne posisjonen. Helga Pedersen ble fiskeriminister i Jens Stoltenbergs andre regjering i 2005. Det er derfor et godt signal at Ap på nytt velger nestlederen til jobben. Skjæran kan det politiske spillet.

Han får raskt store saker han må løse. Den nye regjeringen har lovd en ny kvotemelding, og fiskeriministeren skal tilfredsstille kravene om å styrke kystflåten på bekostning av havfiskeflåten. I havbruk er det vekstvisjoner, oppdrett til havs og rammevilkår for lukkede anlegg i sjø som er aktuelle saker å løse.

Noe annet regjeringen fort kan få i fanget er behovet for å øke inntektene til staten gjennom tøffere skattleggingen. Da kan både grunnrenteskatt i havbruk og ressursrente i fiskeri blir to spørsmål Skjæran må gripe fatt i.

Næringen har som vanlig store forventninger til en ny minister, men det er kanskje første gangen en bonde er satt til å lede dem. Skjæran kjøpte gård i 1986, og spørsmålet er hvor mye landbruksinteressene vil prege de avgjørelsene som skal tas. Han må derfor tåle et ekstra sterkt søkelys på seg når det i handelspolitiske spørsmål.

I første omgang vil vi imidlertid ønske Skjæran velkommen om bord. Oppgavene er mange, og han vil ikke få mange dagene på seg før kravene om handling vil hagle. Nå gjenstår å se hva Støre og Skjæran kan utrette av faktisk politikk. Regjeringsplattformen var nemlig mer full av fagre ord enn reell politikk.