Mathias Sagevik (27) er jusstudent ved Universitetet i Bergen. Han jobber også i Springbrettet, en tverrfaglig og frivillig studentorganisasjon som arbeider for å korte ned distansen mellom studentene og næringslivet i Bergen.
I Springbrettet hjelper vi studenter å komme i kontakt med næringslivet, og næringslivet med å nå studentene med sitt budskap. Vi er i kontakt med mange ulike næringer, og har det siste året vært en del i kontakt med havbruksnæringen.
Det hele startet med at en kamerat og jeg stilte oss følgende spørsmål: Hva er det egentlig som foregår i havbruksnæringen og ute i merdene?
I forsøket på å besvare disse spørsmålene, og alle som har kommet siden, har jeg møtt en næring som ofte er mer opptatt av å forsvare seg selv enn å selge seg selv. Å forsvare seg selv mot et dårlig omdømme, som visstnok har eksistert en gang, heller enn å fortelle om de vanvittige spennende mulighetene den tilbyr. En næring som jevnt over ikke er den beste i klassen hva angår rekruttering.
Er det bærekraftig? Med ambisjoner om mangedobling, og Norges komparative fortrinn under press fra landbasert oppdrett? Neppe. Utenfor de spesialiserte fiskehelse- og havstudieretningene, er det stort sett bare arvinger, innfødte og spesielt interesserte som snakker om oppdrett.
Noe bør skje for å sikre næringen de beste hodene i fremtiden. Hadde det vært jeg som skulle gått i krigen for de beste studentene, er dette noen av tingene jeg ville snakket om:
1. Klimakampen
Klimagassutslippene er generasjonsbyrden, og studenter ønsker å bidra. Klarer du å demonstrere at arbeid i din bedrift gir muligheter til å både gjøre karriere, og til gjøre en forskjell i klimakampen – da spiller du Champions League i rekrutteringsgamet.
Mange har gått i korstog mot lørdagsbiffen, og flere er blitt vegetarianere av miljøhensyn. Likeså tror jeg mange ville vært interessert i å jobbe med å gjøre oppdrettsfisk til samfunnets foretrukne proteinkilde. Selg de på denne muligheten: Er det du som skal ta oppdrettsfisken til proteintoppen?
2. Snakk om fôr
I tillegg ville jeg blitt bedre på å snakke om fôr. Fôr. Det minst markedsførbare ordet i den norske ordboken anno 2021. Men det finnes ikke noe jeg har vært borti hvor det er større gap mellom forventning og den sexy realiteten som skjuler seg bak.
Årlig handler oppdretterne fôr for milliarder. Omtrent halvparten av en oppdretters kostnader går dit. Det er big business, og har store klimautfordringer. Og man kan kalle fôr selve hjørnesteinen i bærekraftig matproduksjon: Det er spørsmålet om hvor maten vi spiser får maten sin fra.
Næringen liker å snakke om hvor bærekraftig fôret er blitt. Hvor langt man er kommet i arbeidet. Fortsett å kommunisere det til kritikerne og til mediene. Men til studentene, tør å fortelle om arbeidet som gjenstår. Studenter vil gjøre en forskjell, og bærekraftig fôr er et sted å gjøre det.
3. Genteknologi
Jeg ville snakket om CRISPR og næringens biologiske posisjon. I dag er det kanskje regulatoriske hindringer knyttet til å ta i bruk CRISPR, men når fremtiden først banker på døren er fremtiden ubønnhørlig. Og det blir ikke lenge til.
For økonomiske incentiver driver utvikling, og de økonomiske incentivene for å lykkes med CRISPR i næringen er enorme. Kan fisken gjøres immun mot sykdommer? Kan det endres et gen slik at lusen ikke liker laksen? Noen vil kanskje kalle det vill spekulasjon, men jeg spår at en gang der inne i fremtiden – når middelalder-Norge kommer under press fra en verden som tillater CRISPR – så kommer CRISPR til å bli lovlig, og teknologien tar fyr i oppdrett.
Jeg ville derfor fortalt studenter at dersom man ønsker å ta i del i, eller å følge denne utviklingen på nært hold, så er oppdrett stedet å være. CRISPR er noe av det hotteste i vår tid – og hvor ønsker studentene å være? Der det er hot selvfølgelig.
4. Gjenta suksessen
Gå for landslagsspillerens hjerte. Vi skal bygge opp en post-oljeøkonomi, og blant næringene det knyttes størst håp til er oppdrett. Hva skjer når noen knekker koden for landbasert oppdrett ute i verden, og vårt komparative fortrinn i fjordene ryker?
En vei kan være å gjenta suksessen fra oljenæringen. Hvor ikke bare eksporterer selve råvarene, men teknologien og kompetansen. Kan vi posisjonere oss slik at når fremmede land der ute begynner med landbasert oppdrett, så er det norske biologer og norsk teknologi som leder an?
5. Eventyr
Og bare fortsett å selge det eventyret. Eventyrernes tid er ikke over. Mang et marked og spisebord der ute har ennå ikke sett den deilige norske oppdrettslaksen. Fra Mumbai til Macau, og til alle de havner hvor oppdrettslaksen ennå ikke har fått sitt gjennombrudd – noen må lede ekspedisjonen.
Jeg ville i alle fall bli solgt om noen fra næringen hadde sagt til meg: «Vil du være vår mann eller kvinne, forbi horistonen, og inn i det ukjente? Bli med å bryte opp fremmede markeder for norsk oppdrettslaks.»
