– Oppdrettsnæringen er den mest passive næringen jeg har møtt i min karriere som ordfører

Hun har selv en fortid næringa, fra den gang det gikk i merder bygget i tre, og som tidvis ble slept gjennom Fisterfjorden for å spare brønnbåtpenger.

– Jeg kjenner jeg savner næringen. Det merker jeg spesielt når jeg er ute og ser hva som lages. Jeg trives veldig godt på sjøen. Det er en blanding av at jeg liker fysisk arbeid og kulturen i havbruksnæringen, sier Høyre-ordfører Irene Heng Lauvsnes til IntraFish.

Strand kommune i Ryfylke i Rogaland er langt fra den største havbrukskommunen i Norge (nummer 111 rangert etter utbetaling fra Havbruksfondet), men ordfører Irene Heng Lauvsnes (H) har ambisjoner om at det skal bli mer av dette.

– Rogaland fylke sier de vil minimum doble produksjonen i havbruk i fylket. Da er det kommunenes oppgave å gjennomføre dette, og anvende deres strategi til å skape større utvikling i havbruket hos oss. Stavanger er blitt en stor havbrukskommune, og har egne folk som jobber med havbruk. Det har ikke vi i Strand, sier hun til IntraFish.

Prøver selv å fri til næringen

Hun legger til at havbrukskompetansen i kommunen er lav, og at Strand må kjøpe inn dette som tjenester. Og for slikt er det en økonomisk terskel for mye man kan bruke penger på. Hun peker på at andre kommuner, slik som Stavanger, har egne folk som jobber med havbruk. Strand har folk som jobber med arealspørsmål innen landbruk, men ikke tilsvarende for oppdrett.

– Vi innrømmer at vi ikke har havbrukskompetansen selv, og må innhente den. Derfor prøver jeg å fri til næringen selv. Vi i Strand kommune trenger hjelp til å vite hvor vi skal plassere oppdrettsanlegg når vi nå skal i gang med å lage ny kommuneplan, sier hun.

– Blir ikke det som å la bukken passe havresekken?

– Nei, vi trenger å kjenne til behovene. Alle andre gjør det. Men ikke havbruksnæringen. Ikke sitt med luen i hånden. Kom og krev ditt! Oppdrettsnæringen er den mest passive næringen jeg har møtt i min karriere som ordfører, sier hun kontant.

Selv har hun bakgrunn som akvaingeniør, arbeidserfaring fra Anders Romsbotn fiskeoppdrett, som salgsleder hos fôrselskapet Skretting og som nestleder i FHF.

– Fløt på fjorden etter å ha fått tau i propellen

– På min første arbeidsplass på matfiskanlegg jobbet vi på tre-merder. Da vi skulle slakte fisken valgte vi ofte å slepe dem gjennom Fisterfjorden slik at vi sparte penger på brønnbåt. Vi hadde hverken redningsvest eller mobil på oss da, sier hun.

– Et par ganger kom mannen min hjem til middagstider og lurte på hvor jeg var. Da fløt jeg ut på fjorden etter å ha fått tau i propellen. På den tiden laget vi fortøyningene selv, sier hun.

Da hun startet hos Anders Romsbotn fiskeoppdrett var det bare to faste ansatte. Selskapet ble siden kjøpt av Hydro. Under Stiim Aquacluster og Norsk Industris havbruk til havs-konferanse på Sola tidligere denne uken fortalte hun om valget om å gå inn i politikken.

– Da jeg jobbet på Lerang Forskningstasjon, og vi jobbet med å utvikle bærekraftig fôr, så følte jeg at jeg var med på å redde verden, sier hun.

Hun opplyser om at andelen villfisk i fôret da hadde gått til nær null.

– Jeg har alltid vært utrolig stolt av havbruksnæringen. Men så møtte jeg byråkrati og politikere som ikke satt med samme oppfatningen. Da tenkte jeg «if you can’t beat them, join them». Jeg ønsket å påvirke som politiker, både innen havbruk og skole, sier hun.

Nå har hun vært ordfører i Strand kommune i seks år.

– Hjelper ikke å sitte å være frustrert

– Hva er ditt beste tips til havbruksnæringen?

– Det beste tipset er å gå i dialog med oss i kommunen før du sender inn papirene dine: snakk med ordfører, med kommunedirektør eller næringsdirektør. Da kan vi ta dialogen, og oppdretterne kan utfordre kommunene til å finne gode løsninger sammen, sier hun.

– Fungerer ikke ordningen i dag?

– I dag mottar vi helst dokumentene i postmottaket, og leses fort av journalister før vi får tid til å lese dem. Da får man ikke oppdretteren den positive effekten. Det hadde vært lurt av dem å ha en kommunikasjonsstrategi, for de bør huske på at det er politikerne som til slutt tar beslutningen. Og det er lett for politikere å høre på de som roper høyest, sier hun.

– Det hjelper ikke sitte og være frustrert. Folk er folk, og om du ønsker å bli forstått må du snakke med dem. Vær åpen og ærlig – ta imot spørsmål. Og kom tilbake til oss om du ikke sitter med svaret med en gang. Og vær stolt av næringen du jobber i, og snakk frem matproduksjonen du står for, sier ordføreren.

Med i havbruksråd

Rogalandskommunene Stavanger, Sandnes, Hjelmeland, Gjesdal, Eigersand og Strand hadde nylig første møte i sitt havbruksråd. Rogaland fylke og flere selskaper og grupperinger fra næringen er også med. Gruppen møtes ved behov, for å diskutere relevante spørsmål.

– Hva er gjort hittil?

– Vi har møttes for første gang nylig. Temaet da var Statsforvalteren sin rolle rundt utslipp. Vi mener at ny teknologi har gjort at byråkratiet ikke er helt oppdatert. Jeg mener næringen må ta et ansvar til å oppdatere politisk ledelse og byråkrati, sier ordføreren.

Preikestolen-oppfordring

I Strand kommune ligger Jørpeland, som har drøye 7.500 innbyggere.

– Og vi har nylig også fått Preikestolen som en del av kommunen, sier ordføreren.

Det er et resultat av kommunesammenslåing. Lauvsnes øyner en havbruksmulighet i sammenheng med det kjente turistmålet som årlig besøkes av 300.000 turister:

– Selv om vi ikke får noen visningskonsesjon i Strand, hadde jeg ønsket meg at en oppdretter forsto at det fortsatt er lurt å vise frem laksen i Norge. Det er forretning i det. Selv uten en visningskonsesjon hadde det vært lurt å ha en filial på Jørpeland, som ligger ti minutter unna stien til Preikestolen, sier hun.

__________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned!