Forskere fra fem land har gått sammen om å utvikle et nytt laksefôr, skriver Nord universitet i en pressemelding.
Noe av bakgrunnen for forskningsprosjektet er at samfunnet stiller krav om at lakseoppdrett må bli mer bærekraftig, og det må derfor lages en helt ny diett som laksen kan spise.
Laksens diett består i dag av tørrfôr formet som pellets. Rundt 70 prosent av er laget av vegetabilske ingredienser, mens cirka 30 prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje. De senere år er oppdrettslaksen nesten blitt vegetarianer. Det skyldes at mel og olje fra fisk er blitt erstattet av plantekost. Men plantene dyrkes på matjord som kunne vært brukt til menneskeføde i stedet for til oppdrett av fisk, skriver Nord universitet i pressemeldingen.
Ved Nord universitet undersøkes det nå om fluelarver og alger kan bli fremtidens laksefôr. Et av målene er redusere innslaget av marine oljer og mel fra fisk ytterligere, helt ned i null.
Prosjektet heter NON-Fôr «Non-Food Organic Resources-based feeds optimised for salmon until post smolt stages». Det har totalt ti partnere fra fem ulike land, og er en blanding av oppstartsbedrifter og akademiske miljøer. Forskningen skal gå over tre år. Totalrammen for prosjektet er 13,5 millioner kroner.
Fluelarver og alger på menyen
Forskerne skal finne ut om det syntetiske fargestoffet som gjør laksefileten rød kan erstattes med pigment fra en type mikroalge. Denne kan dyrkes i fotobioreaktor fra CO₂ og sollys.
De skal også finne ut om proteinet kan erstattes med larver fra svarte soldatfluer og melormer. Det forskes også for å erstatte fett fra fiskeolje med fett fra en annen mikroalge.
– Det betyr at oppdrettslaksen kan få mat som er veldig lik det villaksen spiser mens den svømmer rundt i norske elver, sier professor Mette Sørensen ved Nord universitet som leder prosjektet i pressemeldingen, men med forbehold om at forskerne lykkes og at laksen liker den nye dietten.
Sidestrømmer og redusert utslipp
Målet med forskningen er at vårt nye husdyr, laksen, skal få fôr som blir produsert i såkalte sidestrømmer. Det vil si at fôret ikke skal være en konkurrent i matfatet til villfisk og andre arter.
Det andre hovedmålet er redusert utslipp av CO₂ for å få ned miljøavtrykket til lakseproduksjonen, som i stor grad skyldes import av fôringredienser, skriver Nord universitet i pressemeldingen.
– Sidestrømmer kan være organisk avfall fra landbruk eller annen matproduksjon som kan nyttes som vekstmedie til eksempelvis fluelarver, sier Sørensen.
Mikroalgene er planter som finnes naturlig i havet, der de spises av dyreplankton og etter hvert av fisk.
– De skal vi teste ut som en del av de nye fôringrediensene, sier Sørensen.
Larver fra svarte soldatfluer produseres nå i Meløy. De er allerede kommet til laboratoriene i Bodø, der de for tiden tørkes og skal anvendes i foringsforsøk. Forskerne skal også benytte melormer i fôringsstudier, som starter tidlig neste år.
Prøver ut det nye fôret på Dønna
Forsøk med olje og fargestoffet astaxantin fra mikroalger skal i første omgang testes ut på LetSea på Dønna i Nordland. Her fôres fisken gjennom en såkalt smoltifiseringsprosess med mikroalger. Det betyr at dette er fisk som lever i ferskvann og som snart skal over i saltvann. Fiskens videre liv i havet skal også følges opp med forskning.
Fra mars neste år starter forsøk med nye fôringredienser i Nord universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta.
– Da skal melormer og larver fra svarte soldatfluer blandes inn i fôret. Spørsmålene er hvordan det nye fôret påvirker tilvekst, helse, og fordøyelse hos fisken, avslutter prosjektleder Sørensen.
