VRL publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene.

Tidlig på 1980-tallet kom mer enn én million laks tilbake fra havet hvert år. Nå er dette tallet halvert.

- Dette skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Fortsatt er rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett de største truslene mot villaks. Flere bestander er blitt rammet av lakselus de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større, skriver VRL i en pressemelding der de presiserer at spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge.

Torbjørn Forseth. Foto: Nina

– Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, uttaler vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth, og legger til at dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.

Behov for flere tiltak

Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også fortsatt store trusler som reduserer laksebestandene. Det ikke er stor fare for forverring av situasjonen for disse truslene, men det er mulig å gjøre mange flere tiltak for å redusere påvirkningen av regulering og andre inngrep i vassdrag, heter det i meldingen.

– Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i Vitenskapsrådet.

Pukkellaks er en ny trussel som rammer mange laksebestander.

- Det er behov for nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere risiko for skade på villaks, konkluderer statusrapporten.

Verst i Midt- og Vest-Norge

I Midt-Norge og Vest-Norge er bestandene mest redusert.

- Negative effekter av lakseoppdrett er viktig årsak. I de siste tre årene har det vært særlig høyt smittepress av lakselus i de delene av Vestlandet som har mest lakseoppdrett. Dette har gjort at tilstanden i mange bestander i Sognefjorden og Sunnmørsfjordene har blitt svært dårlig, skriver forskerne.

I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør.

I Nord-Norge der det er færre påvirkninger, har innsiget vært relativt stabilt, med unntak av i Tanavassdraget. I 2020 var innsiget til Tanavassdraget på det laveste nivå som noen gang er registrert. I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning, melder VRL.

Fullt med fiskebåter på finsk side av Tanaelva. Foto: Per Ståle Bugjerde

I 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.

Bare én av fem

Ett tiltak som er gjort for å ivareta og gjenoppbygge bestander av villaks, er fastsettelse av kvalitetsnorm for villaks i 2013, et virkemiddel i Naturmangfoldloven. Normen skal beskrive tilstanden i bestandene og danne grunnlag for tiltak som bedrer tilstanden der den er for dårlig.

- Til tross for Naturmangfoldloven og normens mål om å bedre tilstanden, var det ingen bedring i tilstand fra perioden 2010-2014 til 2015-2019, og det var ingen endring i hva som var de største negative påvirkningene, skriver VRL.

Den nye kartlegging av tilstanden for laksebestandene viste at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand.

Flere laks gyter i elvene

Til tross for at færre laks kommer tilbake fra havet, er det likevel flere laks som gyter i elvene. Dette er en følge av at fisket har blitt betydelig innskrenket både i sjø og elver. Den årlige fangsten i sjø og elver er nå omtrent en tredjedel av det den var på 1980-tallet.

Villaks. Foto: Halldor Kollbeins

– Det er på mange måter fiskerne i sjø og elver som betaler prisen for at vi ikke klarer å redusere de menneskeskapte påvirkningene på villaksen. Men den gode nyheten er at om vi klarer å redusere påvirkningene, så har de fleste vassdragene nok gytefisk og god rekruttering slik at det raskt kan komme mer laks tilbake, sier Forseth.