Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Globalt er mangelen på ernæringsmessig god mat en stor utfordring. Dessverre viser statistikken at pandemien har ført til en dramatisk forverring. Før pandemien viste statistikk at 690 millioner mennesker manglet mat (2019), to milliarder manglet tilgang til riktig ernæringsmessig mat og hele tre milliarder hadde ikke råd til å kjøpe helsemessig riktig mat innen deres matpreferanser. Regionene sub-Sahara og Sør-Asia kom dårligst ut ifølge WorldFish (2021).
Så kom pandemien og forverret situasjonen, med en økning av sult på hele 132 millioner mennesker. Ekstrem fattigdom har økt med 124 millioner, mens 114 millioner mennesker har mistet jobbene sine.
Er havet en løsning også på dette?
Havet bidrar med bærekraftig og klimavennlig mat, både fra fiskeri- og oppdrett. Sjømat inneholder i tillegg næringsstoffer som svært mange av oss har enten marginalt inntak av, eller mangler. Visste du at både vitamin B12 og jod er helt essensielle for kognitiv utvikling? I tillegg bidrar sjømat med langkjedede marine omega-3 fettsyrer og høy proteinkvalitet som er viktig for mor, og ikke minst sørger for at barnet får en god start i livet.
Sjømat er en viktig del av et sunt kosthold og bidrar til at man gjennom livet beholder god helse. Alle disse næringsstoffene finner du i fisk, jod mest i mager fisk, og omega-3 fettsyrene mest i feit fisk. Faktisk er det slik at et måltid norsk oppdrettslaks vil dekke en ukes anbefalt inntak av omega-3 fettsyrer, selv om nivåene av disse har gått ned de siste årene. Vinneren er likevel den små fisken vi spiser hel (eksempelvis sardiner), der de fleste av næringsstoffene vi får lite av, er til stede. Sjekk gjerne sjomatdata.hi.no, og finn ut hvor mye du får i deg av disse viktige næringsstoffene i ditt neste sjømatmåltid.
Vegantrenden er økende i hele verden, men du må være rik på både penger og kunnskap dersom du skal klare å få i deg tilstrekkelig av de næringsstoffene som er nevnt over, i en god balanse. Plantekost inneholder hverken vitamin B12, eller jod, det vil si med unntak av tang og tare. Konsum av tang og tare direkte som mat, har likevel ganske store utfordringer, noe som ble godt beskrevet i artikkel fra Havforskningsinstituttet om jod-innhold i ulike tareprodukter, og der svært mange overskred anbefalt maksimum inntak. For jod, som for mange andre livsviktige næringsstoff, er det viktig å få nok, men ikke for mye. Begge deler gir helsemessige utfordringer.
Potensialet er der
I september i år oppsummerte FN hvilke tiltak som kan være med å løse mat og ernæringsutfordringene i verden. Ett av innspillene fra Norge var at mat fra havet må få en større rolle; nettopp fordi sjømat bidrar med så viktige næringsstoffer, og er ett av matproduksjonssystemene som har potensial for en bærekraftig økning. Eksempelvis trenger ikke tang og tare å gjødsles for god vekst, oppdrettsfisk utnytter fôret svært bra sammenlignet med andre dyr i produksjon, og det er stort fokus på å bruke fôr til vår oppdrettsfisk med råvarer som ikke kan brukes direkte til mat.
Til det siste er det en del viktige utviklingsoppgaver som må landes før en er i mål, men vi er godt på vei. For eksempel kan begrepet sirkulær økonomi nevnes, der en av retningene er å omdanne karbohydratrikt restråstoff til høyverdig protein. Et annet eksempel er direkte bruk av nye råvarer fra havet, som finnes i store volumer (mesopelagiske arter), men der det også gjenstår en del utviklingsoppgaver før vi er i mål. Men, potensialet er der.
Dersom vi kan øke konsumet av mat fra havet fra dagens cirka to prosent til opp mot ti prosent1 i fremtiden, vil mye være løst. Her kan Norge absolutt bidra langs hele verdikjeden (se illustrasjon under), spesielt med kunnskap både om hvordan gjøre det og hva som kan lønne seg og fremdeles være bærekraftig og bidra til nok sunn og trygg mat.
Må være villige å dele vår kunnskap
Målet til FN er at vi i fremtiden skal ha et rent og rikt hav, slutte å forurense, og fjerne det vi kan av søppel som dessverre allerede er der. Da vil også havet bli sunt og ha gode, bevarte økosystemer, som vil kunne bidra godt i matproduksjonen. Vi må ha kunnskap om hva som skal til for å både høste og produsere bærekraftig mat fra havet. klarer vi å etablere tilstrekkelig kunnskap om hvordan gjøre det, og hvordan etterleve det, vil mye være gjort og havet vil kunne bidra til å sikre nok sunn og trygg mat til en økende befolkning.
En annen stor utfordring er klimaendringene som man forventer vil forsterke skjevfordelingen av tilgjengelig (sjø) mat. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har beregnet at det sannsynligvis blir mer fisk i nord og mindre i sør hvor det er mest folk og behovet er størst. Mangel på mat innebærer mange utfordringer, men er også en nasjonal og internasjonal sikkerhetsrisiko, samt driver av migrasjon med mer.
Grunnleggende kunnskap langs hele verdikjeden, som blant annet inkluderer aktuelle fiskerier og oppdrettsarter (på ulike nivå i næringskjeden), deres evne til tilpasning til klimaendring, forvaltningsregime, god kjennskap til fremmedstoffer og næringsstoffer, lokale og sentrale myndigheter, næringsaktører, matforedling, matpreferanser, matsystemer og helsevesen er sentrale temaer for å sikre nok trygg og sunn sjømat.
For at flere skal få nok sunn og trygg mat fra hav og ferskvann for å sikre god helse for alle, må akvatisk mat gjøres tilgjengelig lokalt og tilberedes etter lokale preferanser slik at maten blir spist der behovet er størst. Det betyr også at vi må være villige å dele vår kunnskap langs hele verdikjeden, og ikke minst, la andre få mulighet til å bruke den. Norge bidrar allerede med bistand i store deler av denne verdikjeden og nå er det tid for å også legge til ernæring for å sikre at kommende generasjoner får nok trygg og sunn mat som ivaretar god helse.
Ny vurdering publiseres til sommeren
Havforskningsinstituttet jobber langs hele verdikjeden; kunnskap om havet, økosystemet, bærekraftig fiskeri- og havbruk, nye fôrråvarer, sirkulær økonomi og bærekraftig oppdrett, mattrygghet og har fokus på sjømat og helse. Havforskningsinstituttet, sammen med flere andre langs den blå verdikjeden, kan bidra til å følge opp FNs mattoppmøte for å sikre nok trygg og sunn mat for alle.
Som nevnt analyserer vi og deler dataene om stoffene vi ikke vil ha i sjømaten, men som er der, og om næringsstoffene og potensialet som ligger der for god helse. Det er omfattende data på forekomst av stoffer i både villfisk og oppdrettsfisk. Disse finnes publisert på HI sine nettsider. Tilstanden er god for de fleste arter. Der det er utfordringer har Mattilsynet gitt kostholdsråd (advarsler) slik at du som forbruker kan være trygg. Ingen sjømat er lov å omsette uten at den er kategorisert som trygg, slik at forbrukerens helse er ivaretatt.
Matmyndighetene i Europa reduserte i 2018 tålegrensen for dioksiner og dioksinlignende PCB, og dette har ført til en diskusjon om helsemyndighetenes råd om hvor mye fisk vi kan spise fremdeles gjelder. Derfor gjøres det nå en ny risikonytte vurdering fra Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) som publiseres til sommeren 2022. Denne vurderingen vil gi en god pekepinn på om det er, og hvilken, helsegevinst sjømatinntak kan bidra med. Norge har mange og gode kunnskapsinstitusjoner med fokus på havet, og en industri som bruker kunnskapen og setter den ut i praksis, og ikke minst, som respekterer de regler og lover som settes basert på kunnskap. Det vil vi absolutt si. Ja, Norge kan virkelig bidra til løsningen med å sikre nok trygg og sunn sjømat i fremtiden også i et globalt perspektiv.
