Gjestekommentar

Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Det store spørsmålet for mange oppdrettere og eksportører er om lakseprisen vil fortsette å øke de neste ukene slik som i 2019, eller om omikron vil ta livet av oppgangen slik en annen mutant gjorde i fjor. De siste par ukene har SSB-prisen hatt en lignende prisbane som samme uker i 2019, et år som var preget av en nesten dobling av lakseprisen de tre siste månedene av året. Samtidig er smittepresset i befolkningen nå økende. Så spennende blir det.

Det er noe optimisme å spore til neste år og analytikere har spådd høyere laksepriser. Isolert sett vil en prisoppgang gi bedre lønnsomhet, men over tid kan økning i kostnader spise opp lønnsomheten som økte priser har gitt. Utviklingen i lønnsomheten i oppdrettsnæringen de siste 10 årene er et godt eksempel på dette. Figuren under viser utviklingen i laksepriser (SSB og pris til oppdretter) siden 2010 i nominelle verdier. Mellom 2010 og 2015 lå lakseprisen på 30–40 kroner før den gjorde et byks opp til 60 kroner i løpet av 2016 som følge av produksjonsnedgang både i Chile og Norge. En svekket valuta har nok også bidratt til prisøkningen målt i norske kroner. Siden da har lakseprisen holdt seg på et høyt nivå.

Graf over laksepris og lønnsomhet. Foto: Illustrasjon Bård Misund

Prishoppet i 2016 førte til en svært høy ekstraordinær lønnsomhet som varte i fire år. Samlet sett for hele næringen lå driftsmarginen i denne perioden på 27–36 prosent, noe som er vesentlig høyere enn i andre sammenlignbare industrier. Driftsresultat per kilo rundvekt lå på mellom 15–20 kroner. For å regne ut lønnsomheten for 2021 har jeg gjort noen forutsetninger. Lakseprisen for 2021 er utregnet fra SSB-prisen hittil i år (~1,4 kr opp fra 2021) og det er lagt på 2 prosent inflasjon på kostnadene fra 2020.

Lønnsomheten har falt

Til tross for vedvarende høye priser etter 2016 har lønnsomheten falt. Lakseprisen i 2020 var omtrent 16–17 kroner høyere enn i 2013, men driftsresultat per kilo er omtrent det samme. Det bør være et tankekors at et relativt beskjedent fall i lakseprisen har ført til en halvering av driftsresultatet. I løpet av 7 år har 16–17 kroner per kilo forsvunnet i økte kostnader.

Årsaken bak de økte kostnadene er sammensatt, noe som jeg har skrevet om tidligere. En sterkt svekket krone har drevet fôrkostnaden opp selv om fôrprisen målt i dollar har sunket i samme periode. En annen viktig pådriver er lus. De direkte og indirekte kostnadene ved lusebehandling har økt som følge av et paradigmeskifte i lusebehandlingsmetoder, dyrere lusebehandling og strengere lusereguleringer. Ikke minst har kapasitetsutnyttelsen nådd taket, noe som har ført til økte investeringer for å bedre kapasitetsutnyttelsen og for å øke kapasiteten. Eksempler er postsmoltproduksjon, nye smoltanlegg, kjøp av ny MTB, utviklingstillatelser, større fartøy osv. Økte investeringer driver opp både kapitalkostnaden og nivået på kapitalslitet (dvs. avskrivninger), som sammen er blitt en betydelig kostnadspost.

Dessverre er ikke driftsmargin et fullgodt mål på lønnsomhet. Fordelen med indikatoren er at den gjør det lettere å sammenligne selskaper uavhengig av valg av finansiering. Men nøkkeltallet fanger ikke opp alternativkosten til kapitalen. Til det formålet er økonomisk profitt (eller Economic Value Added, EVA) langt bedre. I figuren over viser den grønne linjen driftsresultatet per kilo, mens den blå linjen viser økonomisk profitt (driftsresultat minus kapitalkostnad basert på et avkastningskrav på 8 %) per kilo. Hvis en ser nøye på figuren vil en se at økonomisk profitt for 2020 og 2021 var marginalt negativ, gitt valg av avkastningskrav. Med andre ord, havbruksnæringen gikk samlet sett med økonomisk underskudd i 2020 og 2021 (hittil).

Kostnadsutviklingen

En skal kanskje ikke legge så mye vekt på enkeltårene 2020 og 2021 da de er preget av koronauro. Lønnsomheten i sektoren er også typisk syklisk, hvor perioder med lav lønnsomhet følges av perioder med økt overskudd. Men uansett er det viktig å følge med på kostnadsutviklingen fremover.

På kort sikt er nok den største bekymringen de pågående krisene i energi- og råvaremarkedene, koronakrisen som snart har pågått i 2 år, og transportflaskehalsene som gjenåpningen har skapt. Effektene er forhåpentligvis kortvarige, men det vet vi ikke med sikkerhet. Energiprisene er historisk høye og vil gi generelle prisøkninger siden energi brukes i all produksjon og transport.

Råvareprisene har økt mye siden i fjor, noe som sammen med høyere energipriser kan gi økte fôrpriser i tiden fremover. Eksempelvis har rapsoljeprisen nesten doblet seg de siste 12 månedene. Kraftige prisøkninger ses også for andre fôrkomponenter som soyakonsentrat, hvete og mais. Videre er gassprisen skyhøy, og siden naturgass er en viktig innsatsfaktor i produksjonen av kunstgjødsel har prisene på ammoniakk og urea også steget kraftig (ammoniakk: 2x og urea 3x), delvis som følge av høyere naturgasspriser og delvis på grunn av at Russland og Kina holder tilbake eksport av kunstgjødsel. Tidligere i høst ble Yara tvunget til å kutte produksjonen av kunstgjødsel som følge av prisene på gass.

Utviklingen bekymrer siden det kan gi høyere kostnader for bøndene og dermed presse råvare- og matvareprisene ytterlige oppover i neste omgang. Og matvareprisene har allerede økt med nærmere 30 prosent det siste året og ligger nå på det høyeste nivået siden 2011. Energikrisen som herjer i flere deler av verden vil neppe gjøre ting bedre. Oppdretterne vil nok ikke være skjermet fra utviklingen i energi- og råvaremarkedene.

Usikkert tidsperspektiv

Årsakene bak boomen i energi- og råvaremarkedene er sammensatte, og forklares ofte med syklisk sterk etterspørsel, gjenåpning etter Covid, hendelser (f.eks. vær) og forsyningsproblemer i enkeltmarkeder, svakheter i transport/fraktsystemet, og høyere priser på innsatsfaktorer. Disse drivkreftene anses som sykliske og vil kanskje avta på kortere sikt. Men hvor lang tid det tar er usikkert. Lave råvarepriser de siste årene har gitt underinvesteringer i råvareproduksjon/utvinning, og det vil ta tid før produksjonskapasiteten kan bygges opp igjen.

Men det finnes også noen strukturelle drivkrefter som kan føre til høyere energi- og råvarepriser også på lengre sikt som det er verdt å være klar over. Eksempler er (i) økt etterspørsel etter industrimetaller til det grønne skiftet og (ii) underinvesteringer i fornybar energiproduksjon. Ikke minst kan (iii) menneskeskapte klimaendringer ha negative konsekvenser for stabiliteten i fremtidens råvare/matvareproduksjon, i tillegg til at (iv) konsumenter og myndigheter kan stille strengere krav til økt bærekraftig produksjon.

På lengre sikt vil strengere miljøkrav og -reguleringer øke kostnadene i havbruksnæringen. De siste 10–20 årene har det skjedd et paradigmeskifte hvor reguleringene i økende grad har hatt et miljøfokus. Luseforskriften (e), trafikklyssystemet, NYTEK-forskriften, utfiskingsforskriften, avstandskrav, grønne tillatelser, utviklingstillatelser osv. er alle eksempler på reguleringer og rammevilkår hvor motivasjonen er å ivareta miljøhensyn.

Bærekraften

Og flere kan det bli. Den nye regjeringen har varslet at den ønsker å utvide trafikklyssystemet med nye miljøindikatorer. Tillatelsesutvalget skal vurdere om et fremtidig system skal «i større grad ivareta biosikkerhetshensyn». Fiskevelferd står derfor høyt på ønskelista. Videre er det stilt spørsmålstegn ved bærekraften til bruken av soya i fiskefôr, og det jobbes med å utvikle alternativer. Disse vil nok være dyrere enn dagens fôrproduksjon, noe som vil dytte produksjonskostnadene ytterligere opp. Videre er fôr en av de største kildene til klimautslipp i havbruk, og strengere klimareguleringer/økte klimaavgifter vil kunne øke fôrkostnadene.

Hvordan lønnsomheten til fremtidens havbruksnæring i Norge vil se ut er derfor høyst usikkert. Vurderinger av fremtidig lønnsomhet blir dermed en risikosport, og økonomiske vurderinger bør ideelt sett inkludere en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til energi- og råvarepriser, miljøreguleringer, samt endrede bærekraftspreferanser blant konsumenter og myndigheter.

En klok mann har sagt «Salmon aquaculture is not rocket science. It is much more difficult than that». Det er det vanskelig å være uenig i.

God jul og godt nyttår!