Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Når lusepåslagene er hindret er avlusning og rensefisk ikke nødvendig. Det gir bedre dyrevern og naturvern. Flere fisk kan bli til menneskemat – slik blir også ressursutnyttelsen bedre og klimaavtrykket lavere.
Anlegg i sjø med tette skott løser luseproblemet før det når fisken i anlegget. Det har en rekke fordeler. Den første fordelen er at anlegg med tette skott kan ta bort behovet for rensefisk. Rensefiskbruken skjøt fart for 10-15 år siden. Da tenkte man at det var en strålende idé å sette ut fjærebeitende fisk i laksemerder – endelig kunne avlusning skje «biologisk», uten kjemikalier. Nå vet vi bedre. Vi vet at mesteparten av rensefisken i en oppdrettsmerd dør eller forsvinner i løpet av produksjonssyklusen. Det er en dødelig påkjenning for rensefisk å være i laksemerder.
Den andre fordelen er at lukkede anlegg kan eliminere behovet for avlusning. Avlusningsmidler kan påvirke naturmiljøet rundt oppdrettsanlegget. Mindre avlusning kan derfor ha positive virkninger for frittlevende organismer. Avlusning gjør at oppdrettsfisken håndteres og påkjennes. Enkelte former for avlusning kan være mindre hardhendte enn andre. Fisk som får være i fred trives best. Å avvikle avlusning vil dermed fremme både naturvern og dyrevern. Dyrevernfremskrittet vil kunne komme til uttrykk i dødelighetstallene.
Bedre for miljøet
Lavere dødelighet leder oss til en tredje fordel: redusert klimaavtrykk. Jo flere fisk som beskyttes av tette skott mot lusepåslag og avlusning, desto flere fisk vil kunne overleve sjøfasen og bli til menneskemat. Dør den i merden vil den måtte bli til ensilasje. Dødelighet er sammen med (fly)frakt avgjørende for klimaavtrykket til oppdrettsfisk.
I fortellingen om oppdrettslaksens klimavennlighet står fôrfaktoren sentralt. Det trekkes ofte frem at en laks bruker mindre fôr per kilo ferdig mat enn andre dyr vi spiser. Den høye snittdødeligheten under dagens drift i åpne merder kaster skygge over denne solskinnshistorien. Fisken som dør i merdene har også spist. Jo flere fisk som har dødd i merden, desto høyere er den reelle fôrfaktoren per kilo slaktet laks.
Den fjerde fordelen er at tette skott gir mindre lakselusproduksjon, slik at påvirkningen lakselus har på villaks kan reduseres. Den femte fordelen er at lukkede anlegg åpner for å fange opp fekalier og fôrspill, slik at utslippene kan reduseres.
Kinderegget
Oppsummert så er anlegg i sjø med tette skott et kinderegg:
- avvikler utnyttelsen av rensefisk
- beskytter oppdrettsfisk og naturmiljø ved å redusere behovet for avlusning
- reduserer fôrforbruket per mengde slaktet fisk og dermed klimaavtrykket
- skåner villaksen gjennom redusert lakselusproduksjon, og
- skåner nærmiljøet dersom utslipp samles opp.
Jeg vet ikke om et eneste anlegg som har tette skott og som driver på tradisjonelle, kommersielle matfisktillatelser. Men, en del av oppdrettet med rabatterte eller vederlagsfrie spesialtillatelser gjøres i anlegg i sjø med tette skott. Det betyr at kinderegg er noe oppdretterne ikke tar seg råd til. Ordet på gaten er at anlegg i sjø med lukkede skott gir en merkostnad på 1-5 kr per kilo slaktet laks.
Ordet på gaten er at anlegg i sjø med lukkede skott gir en merkostnad på 1-5 kr per kilo slaktet laks.
Kjør debatt!
Regjeringen ønsker seg flere lukkede anlegg i sjø, og jobber med å lansere en ny form for spesialtillatelser. Flere har uttalt at lukkede anlegg i sjø er fremtiden. Jeg synes ikke vi skal stirre oss snøblinde inn i krystallkulen. Kan ikke heller myndighetene, her og nå, kreve tette skott for alle anlegg i sjø? Det vil fremme både smittevern og dyrevelferd, og kan derfor hjemles i matloven og dyrevelferdsloven. Et krav om lukkede skott kan utredes, utformes som forskrift, sendes på vanlig høring, og innføres med en gjennomførbar ikrafttredelsesdato. Som Roger Hofseth har påpekt, så er ikke anleggene hyllevare nå. Med lovpålagt etterspørsel vil utstyrsleverandørene få markedet de trenger.
Hvis et krav om at alle anlegg i sjø har lukkede skott er en dårlig idé, er jeg interessert i å høre hvorfor. Gitt næringens lønnsomhet, så er argumenter som ikke handler om økte produksjonskostnader mest overbevisende. Kjør debatt!
Annichen Kongsvik Sæteren er doktorgradsstipendiat ansatt ved Universitetet i Oslo. Hun er ansatt på et prosjekt som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Hun har tidligere jobbet i Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet med fiskehelse og fiskevelferd, og i Wikborg Rein for havbruksklienter.
