Lakseeksporten setter ny januar-rekord – flere endringer i markedet

I verdi solgte Norge laks for 7,2 milliarder kroner. Det er opp 41 prosent på januar i fjor, ifølge statistikken som Norges sjømatråd offentliggjør i dag.

I snitt endte kiloprisen på kroner 70,88 i januar for fersk hel laks. Det var opp så mye som 45 prosent på samme måned i fjor.

– 45 prosent er en voldsom økning. Hvordan kan det ha seg?

– Det er som forventet, gitt trenden vi har sett i høst. Norge og de andre produsentlandene klarer ikke å øke produksjonen for å dekke veksten i den globale etterspørselen, sier analytiker Paul T. Aandahl i Sjømatrådet til IntraFish.

Januar-tallene er imidlertid ikke rekord for en enkeltmåned. Rekorden ble satt måneden før, i desember 2021 da Norge solgte oppdrettet atlantisk laks for 8,8 milliarder kroner. Januar i år rangerer på 5. plass i rangeringen for enkeltmåneder.

Volumet for laksen utgjorde rundt 113.000 tonn rund vekt (WFE) i januar. Det er 3 prosent over samme måned i fjor, og utgjør ikke rekord ettersom januar i år kommer på 24. plass vektmessig. Målt i rund vekt er det september 2021 som innehar rekorden med 154.000 tonn.

Valuta og pris

Sjømatrådets analytiker legger til at valutaforhold også spiller inn når han skal forklare den kraftige prisøkningen på laks. Krona har styrket seg mot euro. Det har gitt en prisøkning på 51 prosent, om vi regner om den gjennomsnittlige eksportprisen i euro.

Tidenes rekord: Norge solgte laks og ørret for mer enn 85 milliarder kroner i fjor

Les mer

– Kiloprisen på norsk laks har økt mer i euromarkedet enn i dollar-markedene, som i det store bildet er hele verden utenom EU, sier Aandahl.

Kronekursen har svekket seg mot dollar, noe som har gitt en prisøkning i dollar på 40 prosent.

Mer oversjøisk eksport

– Hvis vi ser det overordnede bildet, sammenlikner vi dagens situasjon med en svak etterspørsel i januar måned i fjor, som var sterkt preget av stengte restauranter og begrenset sosial omgang mellom folk. Sjøl om pandemien fortsatt setter sitt preg på markedet, er situasjonen i dag en helt annen, sier Aandahl.

Han trekker fram at blant annet er restaurantmarkedet kommet sterkere tilbake.

– Vi ser også en vridning i varestrømmen mot oversjøiske markeder. Særlig merker vi oss redusert direkte eksport til land som foredler storparten av laksen til røykte produkter for videre eksport, som Polen og Litauen, sier Aandahl.

Andelen av norsk lakseeksport til «heimemarkedet» som er EU, gikk ned fra 67 prosent i januar i fjor til 60 prosent i år, målt i verdi.

Polen utfordres

Målt i verdi har Polen vært Norges aller største laksemarked for direkte eksport helt siden desember 2017. Men statistikken viser at i januar gikk Frankrike forbi Polen.

Polen kjøpte laks for 704 millioner kroner i januar. Det er ned 7 prosent på samme måned i fjor.

Men Polen er fortsatt størst i volum med rundt 12.500 tonn WFE. Det er så mye som 32 prosent ned på januar i fjor.

Frankrike igjen på topp

Frankrike kjøpte laks direkte fra Norge for 752 millioner kroner i januar. Det er 54 prosent opp på januar i fjor.

I volum kjøpte franskmennene 11.700 tonn WFE. Det er 12 prosent opp på januar i fjor.

– Det er flere årsaker til veksten i Frankrike. Vi sammenlikner med en svak januar måned i fjor. Også februar var svak på grunn av pandemien. Direkte salg til Frankrike fikk et løft utpå vårparten da samfunnet og restaurantene igjen åpnet opp, sier Aandahl.

Men han legger til at skottene tok mesteparten av økningen da.

– Deretter har skotsk lakseproduksjon stagnert noe, og Norge har tatt mesteparten av økningen i etterspørselen, sier analytikeren.

Sterk vekst i USA

Norges tredje største laksemarked i januar var USA som kjøpte for 583 millioner kroner, eller 49 prosent mer enn samme måned i fjor.

I volum kjøpte amerikanerne 7.400 tonn WFE, noe som var 23 prosent opp.

– Vi har hatt vekst i salget både når det gjelder filet og særlig av hel fisk. Tendensen er at restaurantene gjenåpner og de tilbereder laksen sjøl, sier Aandahl.

Han forklarer dessuten veksten på USA med at utbudet fra Chile er midlertidig redusert. Chilenerne fikk problemer med lønnsomheten under pandemien, og reduserte utsettet av smolt, noe som har ført til midlertidig redusert produksjonen.

I januar var USA Norges nest største vekstmarked for eksport av laks.

Kommer tilbake

Danmark kommer på fjerdeplass i januar, både som totalmarked for norsk laks og som vekstmarked.

Landet er en hub for videre eksport. Aandahl sier at økningen var størst i verdi, mens det var lite vekst i volumeksporten til Danmark fra Norge.

Italia er tilbake for fullt etter pandemien som rammet landet hardt. Landet var Norges femte største vekstmarked i januar.

Vekst på Kina

Mange nordmenn har i det siste blitt oppmerksom på lakseeksporten til Kina etter at NRK Brennpunkt på mandag rettet et kritisk søkelys mot den og vinklet på smugling, noe IntraFish og Fiskeribladet også gjorde for noen år siden.

Kina rangerer nå som Norges 11. største laksemarked, målt i verdi. Det er opp fra rundt 14. plass der landet har ligget ei stund.

I januar solgte Norge laks til Kina for 242 millioner kroner. Det er en vekst på 231 prosent sammenliknet med samme måned i fjor.

Kiloprisen er fordoblet med 105 prosent til kroner 97,21.

– Kina er på topp i prisøkning. Ingen andre store markeder betaler like mye for laksen som Kina. Det er voldsomme endringer i prosent når vi sammenlikner de to månedene i fjor og i år. Man blir nesten fartsblind, sier Aandahl.

I volum er veksten 62 prosent til 2.800 tonn WFE.

Risikopremie

– Men hvordan kan det ha seg at veksten i kilopris og samlet verdi er så mye høyere enn veksten i volum?

– Man kan vel egentlig kalle det en risikopremie, for kineserne har endret importregimet med hensyn til håndtering av matvarer, og det gjelder ikke bare varer fra Norge, sier Aandahl.

Kina stiller nye sanitære krav. Laksen må pakkes i en indre plastfolie eller pose inne i kassene. Fisken har ikke direkte kontakt med isen som den ligger i isoporkasse sammen med. Formålet er å begrense smittefaren, noe norske aktører tidligere har sagt til IntraFish ikke skjer, siden individuell pakking gjøres for hand og ikke maskinelt som tidligere. Nå blir det ekstra kostnader for slakteriet å pakke fisken.

Kinesere og andre asiater foretrekker dessuten større fisk enn europeerne. Og stor fisk oppnår tradisjonelt bedre priser enn industristørrelsene som ligger mellom 3 og 5 kilo. Nå går størrelsene 5 kilo pluss fra Norge, mens kineserne helst vil ha den større enn 6 kilo.

Råvareeksportør

Norge er i stor grad en råvareeksportør når det gjelder laks, men under pandemien har etterspørselen etter delvis bearbeidet vare økt.

– Nå når pandemien sakte brenner ut, holder trenden seg med større etterspørsel etter bearbeidet vare?

– Faktisk ja. I januar i fjor var andelen bearbeidet laks ut av Norge 19 prosent, og det er noen prosentpoeng over hva den har pleid å være tidligere. I forrige måned var den opp i 22 prosent, sier Aandahl.

Men han legger til at sjøl om Norge nå selger mer filet, så er ikke fileten ferdigvare. Transporttida går med til å modne fisken slik at det blir lettere for kjøper å fjerne bein og kappe fisken i forskjellige størrelser. I liten grad er norsk filet et konsumferdig produkt, i alle fall som fersk.

Tabellene

Tabellen nedenfor rangerer Norges 20 største laksemarkeder i verdi (i tusen kroner) i januar 2022 mot samme måned i fjor. Volum er oppgitt i rund vekt (WFE):

Kilde: Norges sjømatråd

Tabellen nedenfor rangerer Norges 10 største ørretmarkeder i verdi (i tusen kroner) i januar 2022 mot samme måned i fjor. Volum er oppgitt i rund vekt (WFE):

Kilde: Norges sjømatråd