Veterinærinstituttet har siden grunnleggelsen i 1891 jobber for å fremme kunnskap om helse og velferd for norske produksjonsdyr. Instituttet gir råd til offentlig forvaltning som Mattilsynet. Det har over 300 ansatte, hvorav mange jobber med fiskehelse.

Tirsdag presenterer instituttet sin årlige rapport om status for norsk oppdrettsfisk. Det er ikke oppløftende lesning.

– Årets Fiskehelserapport er igjen en bekreftelse på at helse- og velferdssituasjon for norsk oppdrettsfisk ikke er god. Til tross for at mange selskaper bruker store ressurser i arbeidet for en mer bærekraftig produksjon, er den samlede fiskedødeligheten i næringen også i 2021 altfor høy, skriver avdelingsdirektør Edgar Brun i innledningen.

Les også hva Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) sier om rapporten:

Over 110 millioner fisk dør

Over 50 millioner laks og ørret dør i norske merder per år, et tall som ifølge Veterinærinstituttet ikke har endret seg nevneverdig i prosent de siste fem årene. I tillegg dør det mer enn 30 millioner settefisk og over 30 millioner rensefisk.

– Mange gjør en stor innsats og får gode resultater i sitt arbeid mot lus og sykdomsutfordringer. Likevel, samlet sett gjør oppdrettsnæringen det fortsatt for dårlig på helse og velferd, skriver Brun.

Edgar Brun er avdelingsdirektør fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet. Her ved instututtets hovedkontor på Ås. Foto: Anders Furuset

Sammensatte årsaker

Dødeligheten i sjøfasen i 2021 var på 54 millioner fisk, eller 15,5 prosent. Det er høyere enn både i 2020 og det tidligere rekordåret 2019 da algekatastrofen i Nordland og Troms alene tok livet av rundt 8 millioner laks.

– I 2021 finner vi ingen slike enkelthendelser som kan forklare den høye dødeligheten i sjøvannsfasen, skriver Veterinærinstituttet, og legger til at det er sammensatte årsaker til dødelighetet.

Det er forskjell mellom de ulike landsdelene. Høyest var dødeligheten i produksjonsområdene 2 til 5 (Vestlandet), hvor den var rundt 20 prosent. I Nord-Norge var det lavest dødelighet.

– Livsstilsproblem

Veterinærinstituttet mener at laksenæringen har et «livsstilsproblem». Det viser til at næringen grunnet et sterkt marked kan investere og utvikle seg, tross store og vedvarende helse- og velferdsproblemer.

– Milliardene renner ut i form av intensive behandlinger mens store antall laks dør av ulike helseproblemer før den er klar for slakt. Likevel er fokus på økt produksjon og nye teknologiske muligheter for vekst, heter det.

En «gledelig nedgang», ellers økning

I rapporten gjennomgår instituttet en rekke sykdommer i ulike områder av landet. Antall tilfeller pankreassykdom (PD) ble redusert fra 158 i 2020 til 100 nye tilfeller i 2021.

– Vi ser for første gang en gledelig nedgang i PD, mens andre virus- og bakterieinfeksjoner samt direkte produksjonsrelaterte lidelser, viser motsatte tendenser. Nettverk, enkelthandlinger og rutiner muliggjør spredning av smittsomme sykdommer mellom aktører langs hele kysten, heter det i rapporten.

Det er bekymringer over utbredelsen av sykdommen ILA, samt furunkulose. Videre vises det til at lakselusa i stor grad er blitt resistent mot medikamenter. Antall påvisninger av ILA økte fra 23 i 2020 til 25 i 2021.

Store og økende forskjeller mellom selskap

Veterinærinstituttet mener at det er «store og økende forskjeller» mellom selskap som gjør det godt og dårlig når det gjelder fiskehelse og dødelighet.

Instituttet mener at næringen må bli flinkere til å dele kunnskap, men retter samtidig en tydelig pekefinger til lovgivende myndigheter. Det vises til at det er mange gode intensjoner, men at intensjoner alene ikke bedrer forholdene til fisken.

– Klare krav må utarbeides i samarbeid med forskningsinstitusjoner, næring og forvaltning, og kunnskapen om biologi, helse og velferd som Veterinærinstituttet og andre genererer gjennom sin forskning og utvikling, heter det.

Trafikklysordningen må forbedres mener instituttet.

– Den kan og bør utbedres, men ingen ordning blir fullgod hvis mulighetene for å få unntak opphever effekten av de først pålagte tiltakene.