Når bakteppet i tillegg er at fisken de oppdretter i mange tilfeller ikke har det bra, altfor mange av dem dør, og at næringen sliter med dårlig omdømme, er det kanskje ikke den lureste strategien de har valgt: Å protestere mot alle forslag som har kommet opp gjennom årene på å skattlegge denne næringen i likhet med andre næringer der det er grunnlag for grunnrente.

Kjersti Sandvik debattansvarlig Fiskeribladet Foto: Eivind Senneset

Skatteinntekter er helt avgjørende dersom vi skal leve i et sosialdemokratisk samfunn, som vi gjør i Norge. Det er flott at rike oppdrettere spanderer en ny idrettshall, eller noen ekstra laksemåltider på aldershjemmet, men hvis vi mener alvor med at fordelingen av velferdsgoder er statens oppgave, må oppdretternes overskudd heller betales inn over skatteseddelen, slik at pengene kan fordeles der de trengs mest.

I sitt siste forslag til statsbudsjett foreslo Solberg-regjeringen at oppdrettstillatelser gitt før 1998 skulle inngå i grunnlaget for formuesskatt. Til nå har ikke disse tillatelsene, som i sin tid ble delt ut gratis, vært med i beregningen av formue.

Forslaget ble omtalt som «skatten fra helvete» i Fiskeribladets webinar «Når de store sluker de små». Denne oppfatningen ser ut til å gjelde alle forslag til å skattlegge oppdrettsnæringen.

I 2018 oppnevnte regjeringen et havbruksskatteutvalg som skulle utrede en ny skatt for havbruksnæringen. Arbeidet ble ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Flertallet i utvalget foreslo en ekstraskatt, en såkalt overskuddsbasert grunnrenteskatt. Denne skatten ville, som navnet tilsier, vært på overskuddet. Ble overskuddet brukt til nye investeringer, ville det ikke vært noe overskudd igjen å skatte for.

I Norge betaler olje- og kraftbransjen grunnrenteskatt for retten til å utvinner en knapp naturressurs som tilhører fellesskapet. I tillegg betaler de vanlig skatt på 22 prosent av overskuddet, som alle norske selskaper gjør.

Grunnrenteskatten i oljebransjen er 56 prosent. Grunnrenteskatten i kraftbransjen er på 37 prosent. Havbruksskatteutvalgets forslag var å sette satsen for en grunnrenteskatt i laksenæringen på 40 prosent, noe som kunne gitt årlige inntekter til staten på rundt 7 milliarder kroner.

Lenge før utvalget var ferdig med sin innstilling, begynte næringen å jobbe for å hindre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen. Argumentene gjentok seg. Det ville ramme de mindre, lokaleide selskapene. Det ville ramme muligheten til å investere, fornye seg. Og politikerne lyttet.

Utvalgets innstilling ble avvist av Stortinget – i stedet innførte regjeringen fra 2021 en produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Regjeringen venter at kommunene vil få 500 millioner kroner i inntekter gjennom denne skatten, som skal ligge på 40 øre per kilo produsert fisk.

Skatten Solberg innførte, som gjorde at oppdrettstillatelser gitt gratis inngår i grunnlaget for formuesskatt, førte til at styrtrike oppdrettsmilliardær Ola Braanaas i Firda Seafood-konsernet i fjor høst meldte flytting til Bø i Vesterålen. Kommunen har landets laveste formuesskatt. Andre oppdrettere truet med utflagging og mente skatteendringene ville hindre muligheter til å utvikle selskapet.

Mulig de har rett i sine advarsler. Samtidig mister argumentene troverdighet når næringen roper laks-laks hver gang det er snakk om skatt. Kanskje det tross alt hadde vært smartere å godta grunnrenteskatten som havbruksutvalget foreslo, i stedet for å hele tiden ta nye kamper?