– Havbruk er på mange måter et «underkommunisert eventyr», som ikke snakkes mye om. Det samsvarer ikke med betydningen havbruk har for norsk økonomi overhodet, sier Mathias Sagevik i Salmon City til IntraFish.

Neste uke skal en haug med studenter, samt mange av de største aktørene fra næringen, samle seg på en heldags havbruksdag på Kulturhuset i Bergen.

– Bygge studentkultur rundt næringen

Sommeren 2020 var de en gjeng som begynte å snuse litt på havbruksnæringen. Interessen ledet ut i diverse arrangementer, podcasten Lakseskolen og et samarbeid med Sjømat Norge.

Studentene bak Salmon City
  • Opplegget ble opprinnelig startet av jusstudentene Mathias Sagevik og Matias Alexander Baltazar Birkeland og NHH-student Øystein Hatlestad Hovland. Alle tre har bakgrunn fra studentorganisasjonen Springbrettet, og ideen om Salmon City kom de på i høst.
  • Siden er de blitt et kjerneteam på syv personer, og fått inn arbeids- og organisasjonspsykologistudent Hedda Lindgård (som har tittelen «Head of Fun»), jusstudent Helene Riise Ronglan på logistikk og fiskehelsestudent Anna Nygård Johansen for å jobbe med salg og samarbeid. Markus Olset gjør kamera- og videoarbeidet.
  • Studentorganisasjonen Springbrettet er også med som samarbeidspartner, og bidrar med en rekke personer både før arrangementet, og under selve gjennomføringen.

– Nå har det kulminert med at vi lager Norges største møteplass for havbruksnæringen og studenter i Bergen, sier Sagevik.

Han forteller at selv om det finnes havbruksarrangementer, så tar næringen lite plass i den kollektive studentbevisstheten.

– For eksempel for de som studerer jus eller går på NHH, slik som vi. Med utgangspunkt i Bergen søker vi å bygge en studentkultur rundt næringen, sier han.

Per tirsdag var det rundt 240 påmeldt til konferanseprogrammet, og totalt venter gjengen opp mot tusen besøkende i løpet av dagen. Blant utstillerne finner man navn som Mowi, Lerøy, Fiskeridirektoratet, Norcod og Andfjord Salmon. Samt advokatselskapene Bahr og Thommessen.

– Hvordan har dere fått til dette?

– Vi er glad i plukke opp telefonen for å få med bedrifter, og vi er glad i å treffe andre studenter og formidle det glade budskap. Det viktigste ingrediensen er nok likevel vår egen nysgjerrighet. Vi utforsker spørsmål vi selv lurer på, sier Sagevik.

– Hvem som er utstillere, hvem som holder foredrag, hva de holder foredrag om, budskapet vi formidler til bedrifter og studenter – alt dette er et produkt av våre egne spørsmål, og vårt eget ønske om å lære, fortsetter han.

– Tatt eierskap selv

Kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen i Sjømat Norge har samarbeidet med dem tidligere gjennom studentorganisasjonene Springbrettet, blant annet på arrangementet Den Store Blå Festen i fjor.

– Da merket vi at det var en hunger etter å lære mer om sjømatnæringen. Det arrangementet var i vår regi, og det var vi som «eide» programmet. Det studentene har laget nå er veldig i deres ånd, og noe de har tatt eierskap til selv. Ingenting er bedre enn det! sier han.

– Jeg synes det er kjempekult at de har tatt dette skrittet og laget en egen fest, sier Horjen videre.

– Bør omfavne alle studentinitiativer

Ingebjørg Sævareid i Salmon Group er blant dem som kommer for å prate for studentene:

– Vi bør omfavne alle initiativer som kommer fra studenter! Selv skal jeg prate om genredigering og havbruksredigering havbruksnæringen, sier hun til Intrafish.

Hun forteller at det er store bevegelser på dette området, spesielt i Europa.

– Det er store bevegelser innen feltet, noe i Norge, men spesielt i Europa. Regelverket er relativt gammelt når det kommer til genredigering og GMO. Loven vi har i dag er fra 1993, og skal nå revideres. Så er det en diskusjon om hva som skal falle innenfor området, og en definisjon på hva GMO er i dag.

Hun peker blant annet på Storbritannias grep da de forlot EU med å tillate genredigert hvete som er dyrket der.

– Det er på mange måter banebrytende, og EU har generelt vært konservative i sitt syn på bruk av genredigering. At Storbritannia velger å ta i bruk slike verktøy er veldig spennende.

I tillegg skal hun snakke om hvordan genredigering påvirker havbruksnæringen, både innen råvaretilgang, hvordan temaet påvirker vaksineutvikling og for å opprettholde fiskevelferden.

– Dette er et langt lerret å bleke, og jeg har et kvarter å snakke på, så vi får se hvor langt jeg kommer, sier hun.

To spørsmål

Jusstudent Sagevik forteller at det er viktig for dem å løfte frem det han peker på som to sentrale spørsmål for Norge, næringslivet og de som studerer i dag:

– For det første: hvordan kan vi bygge bærekraftige næringer som kan bidra til å løse klimakrisen. Og hvordan kan vi bygge en post-oljeøkonomi?

Han forteller at i klimaspørsmålet så er ren energi det viktigste, men at spørsmålet om ren mat kommer på en god andreplass.

– I dag er norsk oppdrettslaks verdens mest bærekraftige animalske protein. Det er ikke slik at vi kan forsyne hele verden med norsk laks. Men når man søker etter ledetråder mot netto null i den globale matproduksjon, så er kanskje ikke næringen som ligger lengst fremme i dag et dumt sted å begynne jakten, sier han.

I tillegg er han opptatt av hvordan Norge skal leve når oljeøkonomien fases ut:

– Vi lever i verdens beste land: hvordan skal vi opprettholde den norske levestandarden i fremtiden? Det er enorme summer som skal erstattes fra olje og gass på sikt, og et sted må dette komme fra, sier han, og viser til den ferske McKinseys-rapporten som blant annet løfter frem havbruk.

– I rapporten, som er en «roadmap» for Norge fremover, settes hydrogen og havbruk på topp som næringene med mest vekstpotensial. Og totalt er det ingen av disse fremtidsnæringene som forventes å skulle bidra med en like stor andel av verdiskapingen i 2030 som havbruk, sier Sagevik.

Les også