Mener at fiskeriministeren ikke skjønner formuesskatten
– Vi reagerer kraftig på det fiskeriminister Bjørnar Skjæran sa i Stortinget i går, sier Sjømat Norge-direktør Aina Valland. Skjæran mener derimot at det er Valland som ikke forstår.
Det den ellers sindige trønderen Valland steiler over, er hva Skjæran svarte på spørsmål om verdsettelse av laksetillatelser.
Det var representant Sivert Bjørnstad (Frp) som sa at skatteregningen for en del eiere av private lakseselskapet vil øke med 700–800 prosent som følge av nye regler for verdsettelser av laksetillatelser.
Formuesskatt for eiere av lakseselskap
- For 2022 er det flere endringer i skatteregimet:
- 1. Satsen for formuesskatt økte fra 0,85 til 0,95 prosent inntil 20 millioner kroner. Det ble innført et nytt trinn i formuesskatten for beløp over 20 millioner kroner med satsen 1,1 prosent
- 2. Rabatten for verdsettelse av aksjer ble redusert fra 45 til 35 prosent
- 3. Oppdrettstillatelser skal verdsettes til markedspris. Tidligere har det i praksis vært unntak for formuesskatteplikt for tillatelser kjøpt før 1. januar 1998
- De to første endringene gjelder alle eiere i alle bransjer, mens den siste kun påvirker eier eiere av privateide lakseselskaper (for børsnoterte lakseselskaper er markedsverdi av tillatelser allerede «innbakt» i aksjekursen)
- Nøyaktig hvordan markedspris av tillatelsene skal beregnes er det fortsatt ikke helt avklart. Mange, blant annet advokater i Thommessen, har beregnet at eiere av private lakseselskaper vil få rundt fire ganger høyere formuesskatt som følge av alle endringene i sum, hvorav det aller meste kommer av punkt 3
- Nettverk for fjord- og kystkommuner (NKFF) er blant de mange som mener at endringen kan føre til økt konsolidering
- Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt