Oppdatert: Nesten 23 timer på overtid ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagsoppgjøret. Resultatet gir enn lønnsøkning på 3.7 prosent.
– Vi har stått på for at vanlige arbeidsfolk skal sikres økt kjøpekraft. Nå får vi en lønnsramme som gir høyere lønnsvekst enn det som er forventet prisvekst. Det er en viktig seier for norske lønnsmottakere, sier forbundsleder Jørn Eggum.
– Dette har vært et vanskelig oppgjør. Oppgjøret ble dyrt, men det avspeiler også en høyere inflasjon enn vanlig. Vi brukte lang tid på å komme fram til en enighet, men sammen med Fellesforbundet og med hjelp av Riksmekleren kom vi til slutt frem til en løsning vi kan stå inne for, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
Flere verft og leverandører
Norsk Industri og Fellesforbundet hadde frist til midnatt torsdag i årets frontfagsoppgjør. Partene har valgt å mekle på overtid, og meklingen pågår fremdeles fredag.
– Vi har jobbet gjennom natta, og vi vil fortsette arbeidet videre. Partene jobber i sine delegasjoner, så skal vi ha nytt møte nå på formiddagen, sier riksmekler Mats Ruland til NRK.
Fellesforbundet ønsker at lønnsoppgjøret 2022 skal være et forbundsvist oppgjør. Det betyr at Norsk Industri og Fellesforbundet starter årets lønnsforhandlinger, et såkalt frontfagsoppgjør.
Flere verft og leverandører som leverer til havbruksnæringen kunne bli rammet om det ble streik. Dersom partene ikke kom til enighet, kunne totalt 27.600 ansatte i Norge bli tatt ut i streik.
- Frontfaget er forhandlingene mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri på tariffavtalen Industrioverenskomsten.
- Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med. Dette ivaretas ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter forhandler først, og dette kalles «frontfaget».
- Gjennom frontfaget sikrer man dermed at lønnsveksten ikke svekker norsk konkurransekraft.
- Frontfaget har historisk opprinnelse i Fellesforbundets forløper Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og tariffavtalen Verkstedsoverenskomsten (VO). VO er i dag en del av Industrioverenskomsten.
- Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet.
Blant bedriftene som kunne bli tatt ut i streik er det flere selskap som leverer til havbruksindustrien (Se tabell), særlig verft som leverer brønn- og arbeidsbåter. På listen over direktebedrifter på Industrioverenskomsten var blant annet Fitjar Mekaniske Verksted med 56 ansatte og Sletta Verft med 13 ansatte.
Krever solid lønnsøkning
NHO har uttalt at tariffoppgjøret må være bærekraftig for bedriftene siden Norge er på vei ut av to år med pandemi, samtidig som det er krig og usikkerhet i Europa og det skal omstilles til en grønn økonomi.
– Det er usikre tider, og vi må ta høyde for at det er vanskelig ha solide prognoser for hvordan økonomien i Norge og Europa vil utvikle seg dette året. I en slik situasjon er det ekstra viktig å sikre bedriftenes konkurranseevne, sa administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
– Nå skal partene først forhandle, men et viktig tema i årets tariffoppgjør blir å balansere behovet for arbeidstakernes kjøpekraft med bedriftenes konkurransekraft, sa Almlid.
Fellesforbundet på sin side krever solid lønnsøkning og har styrket kjøpekraft som krav nummer en.
Forbundsleder Jørn Eggum har uttalt at økonomi blir hovedtema i tariffoppgjøret i år.
– Vi skal forhandle frem et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke. Folk skal få mer igjen i lommeboken.
Teknisk beregningsutvalg offentliggjorde tidligere i år grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2022. Først ble det antydet en prisvekst på 2.6 prosent i inneværende år, men tallet ble senere oppjustert til 3.3 prosent.
Dette har skjedd så langt:
- 22. februar vedtok LO sin tariffpolitiske uttalelse før lønnsoppgjøret.
- 3. mars avholdt NHO sitt representantskap der deres forhandlingsposisjon foran årets lønnsoppgjør ble vedtatt.
- 9. mars ble kravene overleverte mellom Norsk Industri og Fellesforbundet.
- 15 mars ble det brudd i forhandlingene da Fellesforbundet begjærte forhandlingene avsluttet.
- 28. mars ble partene kalt inn til tvungen mekling av Riksmekleren.
- 31. mars ved midnatt gikk meklingsfristen ut, men partene forhandler på overtid.
