Da Jonas Gahr Støre stablet på beinet den nye regjeringen i oktober i fjor, fikk den tidligere Lurøy-ordføreren og nestlederen i Ap, Bjørnar Skjæran, jobben som fiskeri- og havminister. I motsetning til de tidligere ministrene fikk han hele havporteføljen med seg, inkludert sjømatnæringen.

Etter et halvt år med Skjæran i posisjon, er det naturlig å spørre om næringen egentlig har en minister – eller om ministeren i det hele tatt interesserer seg for denne næringen. En ting er i alle fall sikkert, det virker ikke som ministeren bruker mye tid på den.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør IntraFish/Fiskeribladet. Kommentaren står for forfatterens egen mening. Foto: Lena Knutli

Helt fraværende

Skjæran er også nestleder i Arbeiderpartiet, og for Støre var det viktig å få nordlendingen med på laget. Et trygt og sikkert valg, og garantert en god tanke bak det å gjøre statsrådsjobben om fra en ren kyst- og fiskeriminister, til en fiskeri- og havminister.

Kyst og hav henger sammen, men sjømaten er samtidig så stor og viktig at bransjen trenger en statsråd med 100 prosent fokus.

Det store arbeidsfeltet i departementet, kombinert med en viktig posisjon i partiet, har nemlig ført til at Skjæran knapt har vært å se på kysten de siste månedene.

Om han har snakket med noen på kaikanten eller ved merden vet ikke vi, men vi registrer med undring at han heller ikke har tid å bruke på organisasjonene rundt omkring. Han er rett og slett totalt fraværende i fiskeri- og havbruksdebattene.

Avspist med minutter

Han var fem minutter på Sjømatdagene på Hell i februar før han forsvant til et viktigere partimøte. Han var innom sjømatmessen i Barcelona, men hadde ikke tid til å bruke kvelden på eksportørene.

På årsmøtet til Norges Sildesalgslag var han på talerstolen også i noen minutter, før han hastet videre til byråkratene på Nordnes. I Tromsø denne uken var han innom årsmøtet til Norges Råfisklag i noen få strakser, men heller ikke her brukte han mer tid enn nødvendig. Til Sjømat Norge sitt årsmøte i Bodø meldte han avbud, så de måtte nøye seg med liveoverføring. Hvorfor prioriterer han ikke næringen høyere?

Statsminister Jonas Gahr Støre må vurdere nøye om Bjørnar Skjæran heller bør prioritere nestlederjobben i Ap fremfor statsrådsjobben. Etter et halvt år med Støre-regjering er det nemlig på tide det blir ansatt en fiskeri- og sjømatstatsråd.

Norsk sjømatnæring trenger en synlig og representativ statsråd. Ikke minst er dette viktig i havvind-spørsmålet. Fremover vil det foregå en voldsom debatt rundt havvind, der næringen hadde trengt noen som snakket deres sak. Men hvor er Skjæran?

Hvor var han da Jonas Gahr Støre, Jan Christian Vestre og Trygve Slagsvold Vedum la fram sin satsing på havvind? Han var ikke til stede i februar, og han var ikke til stedet onsdag. Skjæran snakker på ingen måte næringens behov i vindmølle-striden. Heller tvert imot.

Mange i bransjen spør seg derfor om norsk sjømatnæring, en bransje som eksportere for 120 milliarder kroner i fjor, egentlig har en minister på vakt. Interesserer Skjæran seg i det hele tatt for fisk og sjømat, eller har han bare ikke tid til oss, spør sentrale personer landet rundt.

Det nærmeste statsråd Bjørnar Skjæran kom møtet til Sjømat Norge i april var via skjerm. Foto: Øyvind André Haram

Den store snakkisen

Ministerens manglende tilstedeværelse er etter hvert blitt den store snakkisen kysten rundt. Dette er ikke bare et problem for næringen, som mangler én som forstår og lytter til dem, men er også etter hvert i ferd med å bli et kjempeproblem for regjeringen Støre.

Dagens statsminister Støre har nemlig uttalt at han alltid har vært opptatt av næringen, men på oss som har fulgt bransjen i noen år, kan vi knapt huske en regjering med en statsråd med mindre interesse og tilstedeværelse enn Skjæran.

Det er ganske ille, for det er ganske blanda drops av ministre som har styrt Fiskeridepartementet de siste tiårene.

Savner Sandberg

Noen har vært kortere i stolen enn andre, og noen mer tilgjengelig og lyttende. Den forrige ministeren, Odd-Emil Ingebrigtsen (H), kunne kanskje ikke så mye om sjømat, men døren hans var alltid vidåpen, og han var der yrkesutøverne var.

Bareier Per Sandberg er også savnet. Han hadde nemlig både pondus og interesse for bransjen. Det er nesten slik at vi ønsker oss tilbake til krangler om Iran, kameraderi og markedsadgang.

Når Støre etter hvert skal se på statsrådskabalen på nytt, bør han derfor både vurdere om dagens departementsstruktur tjener sjømatnæring, eller om Skjæran bruker tiden sin riktig.

Men kanskje aller mest bør Støre vurdere nøye om Skjæran heller burde prioritere nestlederjobben i Ap fremfor statsrådsjobben. Etter et halvt år med Støre-regjering er det nemlig på tide det blir ansatt en fiskeri- og sjømatstatsråd.