– Generelt ser vi at det er økte lønninger, sier Jørgen Aase Bjørsvik i rekrutterings- og konsulentselskapet Seafood People til Intrafish.

Spesielt ser det bergensbaserte selskapet at den trenden gjelder spesialister innen landbasert oppdrett.

Jørgen Aase Bjørsvik
  • Utdannet siviløkonom fra NHH. Har jobbet som HR-konsulent i S-Banken, før han gikk over til Seafood People.
  • Skrev mastergraden sin om rekruttering.
  • Jobber med rekruttering hos Seafood People.

– Det krever kompetanse for å drive settefisk- og smoltanlegg, og de er sjeldenheter i markedet. Derfor prises de deretter, sier han.

– På én måte er det både mer utfordrende og gøyere. Jobben vår blir viktigere, og det kreves samtidig mer av oss. Vi jobber hardere for å få inn kandidatene, sier rådgiver Jørgen Aase Bjørsvik i Seafood People om det stramme arbeidsmarkedet. Foto: Synne Knutsen

Krevende arbeidsmarked

I listen lenger ned i artikkelen kan du se hva 98 toppledere fra en rekke bedrifter i norsk sjømatnæring tjente i 2021, både i ren lønn og i total godtgjørelse. Seafood People og Bjørsvik har også gjort en egen slik undersøkelse de siste tre årene, der de sjekker både hva selskapene har å tilby og det kandidatene ønsker seg.

– Vi ser også økte lønninger i kommersielle roller som jobber inn mot oppdretterne. Altså at de gjør salg inn mot oppdrettere. Dette kan være folk som leverer tjenester til alt fra sjøbasert oppdrett til landbasert og semilukket. Spekteret øker hele tiden. Og det er innen alt fra genetikk til utstyr.

Det er et stramt arbeidsmarked om dagen, og i mai meldte NAV at norske virksomheter mangler 70.000 arbeidstakere.

– Det er ekstremt krevende generelt, sier Bjørsvik.

– Merkes dette også på ledernivå?

– Ja, over hele fjøla: både i Norge og i utlandet. Vi merker jo Norge «tettest på kroppen», og vi har nå det vi kan kalle «kandidaters marked». Det er et godt tidspunkt å bytte jobb nå, for sjansen for å få en er større. Det er færre om beinet, og det er vanskelig å få tak i rett kompetanse. Dette ser vi over alt nå, sier han.

Slik er trendene nå

Det er Mowi-sjef Ivan Vindheim som topper Intrafishs gjennomgang, både i direkte lønn og i totalgodtgjørelse. Han hadde i fjor 6,84 millioner kroner i lønn, og 16,38 millioner kroner totalt som følge av toppvervet i verdens største oppdrettsselskap. Under kan du se hvilke toppsjefer i oversikten som tjente best:

– Hvordan er topplederlønnen i havbruksnæringen i Norge mot andre næringer, eller mot utlandet?

– Lønnsnivået er høyt, men det er vanskelig for oss å si noe opp mot andre bransjer. Men det er ikke avskrekkende høyt. De som sitter helt i toppen har høy lønn, men som forventet.

Selskapene i oversikten
  • Mowi
  • Benchmark Genetics
  • Austevoll Seafood
  • Lerøy
  • Atlantic Sapphire
  • Kingfish Company
  • Aker Biomarine
  • Måsøval
  • Grieg Seafood
  • NRS
  • Arnarlax
  • Bakkafrost
  • Akva Group
  • NRS
  • Norcod
  • Proximar
  • Ice Fish Farm
  • Nordic Halibut
  • Salmar
  • NTS
  • Andfjord Salmon
  • Statt Torsk
  • Nordic Aqua Partners

Ikke like mange signeringsbonuser

Intrafish intervjuet også Bjørsvik for en tilsvarende sak i fjor. Da pekte han på at signeringsbonuser hadde gjort sitt inntog i sjømatnæringen.

– For å ta det på fotballspråket: du får et beløp når du signerer, en velkomstbonus, sier han.

Dette har derimot ikke vært så mye av siden da, ifølge rådgiveren.

– Hvorfor det er mindre av det i år vet jeg ikke, jeg hadde egentlig trodd det skulle vært mer av det, sier han.

– Folk vil ha valgmuligheter

Ifølge Bjørsvik er kandidatene som de er involvert med mer opptatt av at alt skal sitte hundre prosent enn før:

– Etter koronapandemien ønsker folk seg mer fleksibilitet når det kommer til kontorsted for eksempel. Folk vil ha valgmuligheter og er også blitt spesielt interessert i bærekraft. Det er blitt viktig for folk å kunne stille seg bak produktet som lages om noen skal bytte jobb, sier han.

– Sjømatbransjen har generelt et fortrinn når det gjelder bærekraft, men noen er tydeligere enn andre, eller blir oppfattet som grønnere, følger han opp.

Han forteller at Seafood People ser en trend der man er vel så opptatt av hvilke utviklingsmuligheter man kan få i selskapet som lønn.

– Pandemien har gjort noe med oss, vi vil ha det bedre. Folk vil ikke jobbe seg i hjel, men har en mer holistisk tilnærming. «Hele pakken må være rett for meg», virker folk å tenke. Fleksibilitet i arbeidet er ett av flere slike parameter.

– Jeg tror ikke lønn er den største driveren i dag: totalbildet må være «rett». En må trives i selskapet. Men har en millionlønn og trives godt blir man jo lett i bedriften.

– Merker dere noe til inflasjonen i det folk ønsker av lønn, eksempelvis ledere?

– Litt, men man merker det nok enda tydeligere neste år: kjøpekraften går ned, samtidig som strøm- og matprisene går opp. Man vil se starten av at lønnskravene går opp i år, og at det øker videre neste år, sier han.

Oppfordrer ledere til å prøve utenlandslivet

– Har dere noen konkrete jobbtips til ledere i havbruksnæringen?

– Vi har oppfordret nordmenn til å reise ut av Norge for å jobbe. For eksempel til Canada, USA, Spania eller hvor som helst. De som reiser ut får unik kompetanse, og får jobbe med andre fiskearter og møte andre kulturer. Vi håper flere reiser ut, henter ny kompetanse og kommer tilbake med den, oppfordrer han.

– De som reiser ut: tjener de mer?

– Lønnen i Nord-Amerika er trolig høyere, det er en del prosesser som underbygger at det er høyere lønnsnivå der. Chile er derimot generelt litt lavere, tror jeg. Vi har selv ikke ansatt toppledere i Chile, men har sett at spesialiststillinger ligger litt lavere. Ikke mye, men litt, sier han.

– Siden det er kandidaters marked nå: er dette tiden for å se seg rundt for å skaffe seg et par «perks» man ikke har i dag, for eksempel mer fleksibel arbeidstid?

– Har man kompetanse som er attraktiv er det en god anledning til å teste om en kan få en ny jobb.