Tidligere i år gikk de 25 vestlandsoppdretterne som har gått til sak mot staten på et dundrende tap i Gulating lagmannsrett i Bergen.

Nå har oppdretterne sendt sin anke til Høyesterett, opplyser talsperson for oppdretterne, Even Søfteland, i en e-post til Intrafish.

Trafikklyssystemet
  • Norge er delt inn i 13 produksjonsområder som fargelegges annethvert år.
  • Fargen vurderes på bakgrunn av en rekke faktorer knyttet til målinger om hvordan villaksen har det. Tanken er at lus over et bestemt nivå påvirker villaksen.
  • Lusenivået avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de må redusere produksjonen.
  • Trafikklyssystemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk havbruk.

Årsaken til at de gikk til sak mot staten var på grunn av det «røde lyset» produksjonsområde 4 fikk i 2020. Det gjorde at oppdretterne i området som strekker seg fra Nordhordland til Stadt måtte redusere sin produksjon med seks prosent.

Disse oppdretterne er med på søksmålet
  • Austevoll Melaks
  • Blom Fiskeoppdrett
  • E. Karstensen Fiskeoppdrett
  • Eide Fjordbruk
  • Engesund Fiskeoppdrett
  • Erko Seafood
  • Firda Sjøfarmer
  • Fjord Drift
  • Flokenes Fiskefarm
  • Kobbevik og Furuholmen Oppdrett
  • Landøy Fiskeoppdrett
  • Langøylaks
  • Lerøy Vest
  • Lingalaks
  • Marø Havbruk
  • Mowi
  • Nordfjord Laks
  • Osland Havbruk
  • Sandnes Fiskeoppdrett
  • Sjøtroll Havbruk
  • Steinvik Fiskefarm
  • Sulefisk
  • Svanøy Havbruk
  • Tombre Fiskeanlegg
  • Troland Lakseoppdrett

– Nedreguleringen medfører tapt produksjon på mellom 9.000 og 12.000 tonn ørret og laks årlig i PO4. I sum utgjør dette milliardtap som må bæres av de 25 havbruksbedriftene, skriver oppdretterne i sin anke til Høyesterett.

Vil ha ny lagmannsrettsbehandling

Oppdretterne har tapt i både tingretten og lagmannsretten. Kort etter dommen i lagmannsretten varslet oppdretterne at de aktet å anke dommen. Intrafish har fått tilsendt anken fra oppdretterne. Der kommer det frem at dommen påankes i sin helhet, og at den gjelder det de mener er feil ved lagmannsrettens rettsanvendelse og saksbehandling.

– Også lagmannsrettens bevisbedømmelse er feil, slik oppdretterne ser det, men dette benyttes ikke som ankegrunn for Høyesterett. Som følge av feil rettsanvendelse og saksbehandling nedlegger oppdretterne påstand om at dommen oppheves og at saken hjemvises til lagmannsretten for full, ny behandling.

Mener det er gjort flere feil

I anken skriver oppdretterne at de mener at:

  • Lagmannsretten har vurdert domstolens prøvingskompetanse uriktig.
  • Lagmannsretten tolket og anvendte hjemmelen i akvakulturlovens paragraf 9 tredje ledd feil.
  • At lagmannsretten har lagt til grunn uriktige saksbehandlingsregler.
  • At lagmannsrettens vurdering av Grunnlovens paragraf 97 er uriktig.
  • At lagmannsrettens vurdering av EMK P1-1 er uriktig.
  • At retten har anvendt etablerte bevisprinsipper uriktig

Oppdretterne mener også at saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål:

Regjeringsadvokaten om trafikklysanke: – Vi ser frem til å forsvare trafikklyssystemet også fremover
 Les mer

– Generelt har adgangen til domstolsprøving av forvaltningsvedtak stor overføringsverdi til andre saker og forvaltningsområder. For det første vil en avgjørelse kunne ha betydning for alle inngrepshjemler i akvakulturloven som bygger på at inngrepet må være nødvendig, trekker oppdretterne frem som én av dem.

Saken oppdateres.

Les også