Bergenseren Linda Litlekalsøy Aase har tatt over stafettpinnen etter Gustav Witzøe i det trønderske lakseselskapet Salmar. Som relativt fersk konsernsjef la hun torsdag fram kvartalstall for det som snart bli verdens nest største lakseprodusent - kun slått av Mowi.
Intrafish møtte Aase på hjemmebane i Bergen tidligere i år - på North Atlantic Seafood Forum (NASF).Her er møtes mange av toppene i verdens største sjømatselskaper for å snakke om muligheter og utfordringer - også den nye konsernsjefen i Salmar.
Navn: Linda Litlekalsøy Aase
Alder: 55 år
Bosted: Bergen
Aktuell: Tok over som Salmar-sjef etter Gustav Witzøe tidligere i år
– Ydmyk
Hun har fått næringstoppene til byen hun bor, men hun har ingen planer om å spille noen hovedrolle. Hun er her for å lære.
– Jeg har gledet meg til dette. Bli kjent med flest mulig, konkurrenter og samarbeidspartnere. Vi har et felles oppdrag, sier Aase til Intrafish.
Hun er også ærlig på at det er litt rart å være i en slik setting der man ikke kjenner så veldig mange, for havbruk er ikke en bransje Aase har jobbet særlig mye i.
– Jeg har med meg min gode kollega Håkon (Husby, journ.anm.) som guider meg gjennom, sier Aase.
– Det er kjekt å møte folk som kan mye om bransjen. Selv er jeg veldig ydmyk overfor kompetansen til dem som er her. Det er sikkert tusenvis av år med kompetanse i disse rommene, sier Aase.
Høyt tempo
Det var i mars det ble klart at Salmar-grunnlegger Gustav Witzøe snart skulle gi seg som toppsjef i lakseselskapet. Aase, som kom fra stillingen som konserndirektør i Aker Solutions, hvor hun hadde ansvaret for forretningsområdet elektrifisering, vedlikehold og modifisering, skulle ta over.
Hun sier det har skjedd mye den første tiden i den nye jobben.
– Jeg har brukt mye tid på å møte folk internt der de er, og å være til stede, sier Aase.
Slakterier, industri, salg og lokaliteter – det er mye Aase skal sette seg inn i og besøke.
– I tillegg skjer det mye i bransjen, så ordet «tempo» er vel det jeg kan bruke om den første tiden.
Som person liker Aase å ha struktur, kanskje til og med litt kontroll.
– Men det kan man jo ikke ha i denne settingen, så jeg har egentlig lent meg litt inn i det. Latt meg være med, gått om bord i en båt med stor hastighet. Så er jeg blitt veldig godt tatt imot av hele organisasjonen og styret. Jeg føler meg godt ivaretatt, og så har jeg lent meg inn i noe ukjent, sier Aase.
Det kan høres skummelt ut, men Aase sier at hun synes det er kjekt når det er travelt.
– Og på ett eller annet tidspunkt så får jeg kanskje litt bedre oversikt. Nå handler mye om å lære, lære, lære.
– Føler at jeg har kommet hjem
Tidligere erfaringer og kunnskap kan hjelpe et godt stykke på veien, men Aase tror det vil ta tid å skaffe seg oversikt.
– Jeg er jo grunnleggende nysgjerrig, så jeg går jo inn og er på søken, prøver å etablere og forstå strategier og retning. Det er veldig mye som skjer, og det er veldig kjekt.
Aase sier at hun har hatt lyst til å bidra i oppdrettsbransjen, men toppjobben i Salmar var ikke helt det hun tenkte på.
– Og det er gjerne slik at når man begynner å tenke slik, så snakker man gjerne litt høyt om det, eller lufter det med folk man treffer, men jeg tenkte ikke at jeg skulle gå inn som CEO i Salmar, sier Aase.
Hun ble overrasket da valgkomiteen ville ha henne inn i Salmar-styret, men var tydelig på at dette var noe hun ville. Etter mange samtaler og møter, ble Aase og Salmar enige om at hun skulle ta over etter Gustav Witzøe som konsernsjef.
– Da jeg fikk forespørselen om å være en kandidat, så var jeg aldri i tvil om at jeg ville være med. For meg handlet det kanskje mest om hva jeg eventuelt reiste fra. Aker Solutions er et kjempespennende konsern, hvor jeg har fått mye tillit, sier Aase, som etter åtte år i selskapet egentlig hadde sett for seg å bli der til pensjonsalder.
Aase sier hun aldri var i tvil om å takke ja til Salmar-jobben, men legger til at det var en sorgprosess å forlate Aker Solutions.
– Så kom jeg inn i Salmar og føler at jeg har kommet hjem. Her kan jeg bruke det jeg har lært, og det er masse å ta med seg fra Aker, sier Aase.
Da skader det jo ikke at de to selskapene har dannet Salmar Aker Ocean sammen.
– Der har jeg absolutt lyst å bidra etter hvert, sier Aase.
– Jeg ser magien i det
Aase er ingeniørutdannet ved NTNU i Trondheim, og har jobbet som både sveiseinspektør og ute i felt i mange år, men sier hun i liten grad har jobbet med tekniske detaljer i sin karriere selv om dette er noe som hun liker å dykke ned i dersom nødvendig. Aase hadde også interesse for økonomi og ledelse, og studerte derfor dette på kveldstid.
– Det var da porten åpnet seg og jeg så at dette var en god match, sier Aase.
Hun sier at lederen i henne har vært i magen hennes hele tiden.
– Jeg er eldst i en søskenflokk med tre brødre og liker å være leder. Jeg liker ikke nødvendigvis å stå i front, men jeg liker å lede. Jeg synes det er spennende å bygge team, få laget til å fungere. Jeg ser magien i det når man får gode folk til å samarbeide, sier Aase.
Dette var også noe av grunnen til at hun tok en coachingutdannelse mens hun jobbet i Rolls-Royce.
– Det var kjempespennende, og noe jeg har fått mye bruk for, både privat og på jobb. Det handler om å finne løsninger i seg selv, sier Aase, som mener ingeniørutdanningen la grunnlaget for karrieren, mens interessen for økonomi og ledelse har dyrket lederen i henne.
Ønsker mer deling og samarbeid
– Hva trengs for å bli en god leder?
– Det er et godt spørsmål, som kanskje ikke har bare ett svar. Man må se folk, skape tillit. Av egen erfaring vet jeg at jeg presterer best når jeg vet at jeg kan gjøre feil. Det å skape den tryggheten, slik at man tør og våger, er viktig, sier Aase, som også er veldig opptatt av samarbeid.
– Det er ikke som bare er inspirerende, men også med på å skape lønnsomhet. Det lønner seg å samarbeide, også på tvers av bransjer, for man får som oftest tilbake mer enn man gir.
Aase er klar på at konkurranse er viktig, men mener det må skje på de riktige områdene.
– Vi må inspirere til deling. Jeg ønsker å dele mest mulig. Den store fremtidige konkurransen er ikke mellom oss oppdrettsselskaper, selv om vi konkurrerer på noen områder, men mot den store verden. Vi skal sammen sørge for å produsere mest mulig bærekraftig mat til verden, som trenger sunne proteiner. Jeg tror det er et stort, uforløst potensial i samarbeid om de riktige tingene, sier Aase.
– Hva kan man samarbeide mer om da?
– Et sted å begynne er HMS, som er et trygt sted å starte. Så kommer bærekraft. Noe er nok selskapshemmeligheter, men på andre områder må vi bare dele. Det er kanskje litt naivt, men jeg tenker at jeg kan bidra til tettere samarbeid i bransjen, uten at vi går over noen grenser, sier Aase.
Omdømmet til oppdrettsnæringen er stadig et tema. Aase sier hun ikke har opplevd det særlig selv, men at hun er blitt fortalt at det er en bransje som er under press.
– Jeg kommer fra olje og gass, som har vært under press. Der har bransjen fått tid til å forsvare sin eksistens. I oppdrettsnæringen har man en del å gå på når det gjelder å vise hva vi faktisk gjør, for det gjøres veldig mye godt arbeid som ikke er så synlig. Det er ikke den samme bransjen som for tyve år siden, sier Aase.
Hun mener det er mange positive ting å ta tak i, og at det blant annet er her samarbeid kan spille en rolle.
– Her må vi stå sammen, sier Aase.
Litervis og timevis
Deler av familien til Aase kommer fra Austevoll. Der har hun sett hvordan lakseoppdrett startet og gikk konkurs. Aase har vokst opp med reie og å sette garn og teiner, og hos onkelen sin hadde hun sommerjobb på båt.
– Selve oppdrettsnæringen og dynamikken har jeg observert fra utsiden. Jeg trodde bransjen var mer finansielt rettet, tradingfokusert, men alt handler om biologi, sier Aase.
For Aase er familien nummer én.
– Jeg er veldig familiekjær, sier Aase, som har fire døtre.
Så har hun en interesse som kanskje ikke er like kjent for alle: Afternoon tea.
– Det er engelsk kultur. Da setter man seg ned og drikker te og spiser små delikate smørbrød og kaker. Og så snakker man, i timevis, mens man drikker litervis med deilig te. Det er magisk!
Mens Aase snakker, går det en mann forbi som snakker i telefonen.
– Det er sånn som er herlig her. Folk går forbi og snakker om fisk over fem kilo som aldri har hatt lusebehandling. Slikt gleder jeg meg til å høre mer om, sier Aase.
Det fører oss over til siste spørsmål.
– Hva ville du gjort om du var fiskeriminister for en dag?
– Da ville jeg fått fart på næringen på mange områder. Det er en næring som tar store investeringer og risiko, så jeg ville latt næringen teste mer, ta i bruk mer areal til havs, sier Aase, og legger til:
– Jeg ville brukt enda mer tid på å forstå hva næringen trenger. Det jeg kan si er: jeg skulle planlagt den dagen veldig godt, for da hadde den dagen blitt veldig effektiv.
