Regjeringen har i løpet av det siste året foreslått flere nye regler på arbeidslivsområdet. Et av de aller ferskeste forslagene gjelder innføring av såkalte «norske lønns- og arbeidsvilkår» på skip i norske farvann og på norsk sokkel. De nye reglene vil neppe bety økte kostnader for det store flertallet av aktører i havbruksnæringen.
- Tor Olav Carlsen er advokat og nestleder av arbeidslivsgruppen i Advokatfirmaet Bahr. Han har tidligere vært juridisk direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Neppe økte fraktkostnader for havbruksnæringen
Mye tyder på at lovforslaget, kanskje med noen justeringer, blir vedtatt av Stortinget. Forslaget er for eksempel helt i tråd med Hurdalsplattformen, der det står at regjeringen vil «[i]nnføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, herunder offshoreflåten.».
Dersom forslaget blir vedtatt vil mange i skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og utenlandske skip som opererer i norske farvann og på kontinentalsokkelen måtte betale sjøfolkene norsk lønn. De årlige kostnadene for sjøtransport i Norge er anslått å øke med mellom 750 millioner og 1,6 milliarder 2018-kroner hvis lovforslaget blir vedtatt.
Jeg har gjort en del undersøkelser blant de største norske aktørene innenfor blant annet brønnbåtsegmentet. Det ser ut til at de aller fleste arbeidsbåtene i havbruksnæringen er registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Det betyr i praksis at de norske havbruksaktørene allerede i dag betaler norsk lønn til de ansatte som jobber på arbeidsbåtene. De nye reglene vil dermed ikke få noen praktisk eller økonomisk betydning for disse virksomhetene.
De nye reglene vil imidlertid få økonomisk betydning for de norske havbruksaktørene som, enten selv eller gjennom underleverandører, benytter NIS-skip eller utenlandske skip i sin virksomhet, for eksempel brønnbåter.
Dagens regler
I dag er det normalt slik at det er skipenes flaggstat som regulerer lønn- og arbeidsvilkår for sjøfolk. Norske skip er enten registrert i NOR eller i NIS. Det er andre regler for NIS-skip enn for NOR-skip, for eksempel kan det for NIS-skip inngås tariffavtale med utenlandske fagforeninger og flere av skipsarbeiderlovens bestemmelser kan fravikes.
Når det gjelder utenlandske skip, stiller Norge i dag få krav til lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk når disse opererer i norsk farvann og på norsk sokkel. For utenlandske skip er det i hovedsak konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår ILO 186 (Maritime Labour Convention – MLC) som gir en del sentrale retningslinjer for sjøfolks arbeidsvilkår.
Ganske oppsiktsvekkende
Kort fortalt foreslås det å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår for (i) skip i kystfart, (ii) skip i cruisevirksomhet, (iii) skip på norsk sokkel og i økonomisk sone og (iv) skip som yter andre tjenester i norske farvann (for eksempel brønnbåter og andre arbeidsbåter i havbruksnæringen). Fiske- og fangstfartøy omfattes ikke.
Selv om lovforslagets tittel er å innføre «norske lønns- og arbeidsvilkår» på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel, så er det i praksis kun snakk om å innføre et krav om norsk lønn. Og med det menes ordinær lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg som følger av lov og landsomfattende tariffavtale for NOR-registrerte skip i samme type virksomhet.
Men i forslaget sies det ikke noe konkret om hvilken minimumslønn de aktuelle kategoriene av sjøfolk skal ha når loven innføres. Lønnsnivået i den aktuelle forskriften skal fastsettes av departementet på et senere tidspunkt med utgangspunkt i tariffavtalene som gjelder for NOR-skip. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at lovforslaget ikke gir flere føringer og opplysninger om hvilket lønnsnivå og retningslinjer som departementet skal benytte for å fastsette de konkrete minstelønnsbestemmelsene.
Lovgiver vurderte også å foreslå regler om arbeids- og hviletid, feriedager, avspaseringsordninger og helse og miljø, men har foreløpig latt det være.
Hva gjør andre land?
Tradisjonelt har lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk blitt bestemt av flaggstaten. Det norske lovforslaget bryter dermed litt med tradisjonen, men samtidig er det også flere andre land som har systemer som stiller krav til utenlandske skip. Det gjelder blant annet Australia, USA (Jones Act), Canada og Storbritannia. I mai 2022 ble det for øvrig i Storbritannia sendt på høring et forslag om å la kravet om britisk minstelønn gjelde også for skip i internasjonal fart som jevnlig besøker britiske havner.
