Den første ferieloven i Norge kom i 1947, mens dagens ferielov er fra 1988. Formålet med loven er å sikre arbeidstakerne ferie og økonomisk kompensasjon i forbindelse med denne. Det å ha årlig ferie er selvsagt viktig for at arbeidstaker skal kunne sikres rekreasjon, avkobling og å få ladet batteriene. Reglene har en viss likhet med arbeidstidsreglene, som også har til formål å verne arbeidstaker, ved å sørge for tilstrekkelig hvile og fritid.
Intrafish og Fiskeribladet sine gjesteskribenter skriver kommentarer om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Rune Dyrvik som skriver. Han er advokat og fagsjef arbeidsliv i Sjømat Norge, og jobber med arbeidsrettslig rådgivning, tarifforhandlinger og HMS.
Ferieloven er i utgangspunktet ufravikelig, som betyr at det ikke er lovlig å avtale annet enn det loven fastsetter. Det er likevel anledning til å fravike enkelte bestemmelser gjennom tariffavtale. Noen bestemmelser kan også fravikes ved skriftlig avtale, så lenge dette ikke er til skade for arbeidstaker.
Lengden på ferien
Den lovfestede ferien som følger av ferieloven, er på 25 virkedager. Som virkedager regne alle kalenderdager, bortsett fra søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager. Dette vil altså si alle svarte dager i kalenderen. I en vanlig uke regnes altså normalt mandag til og med lørdag som virkedager. Det vil si at den lovfestede ferien er på fire uker og én dag.
De aller fleste norske arbeidstakere har imidlertid minst fem ukers ferie. Dette skyldes at vi i tariffoppgjøret i år 2000 fikk inn bestemmelser om ytterligere fem virkedagers ferie. Reglene om denne ferien står i bilag til tariffavtalene. Den avtalefestede ferie følger i hovedsak de samme reglene som i ferieloven, men det er noen mindre forskjeller. Formelt er det bare de bedriftene som har tariffavtale som er juridisk forpliktet til å gi den avtalefestede tilleggsferien. Imidlertid følger i praksis alle bedrifter dette og gir fem ukers ferie.
Arbeidstakere over 60 år har i tillegg krav på ytterligere seks virkedagers ferie, fra det kalender året de fyller 60 år.
Loven skal sikre en viss periode med fri hvert år. Den fastsetter at virkedager som etter arbeidstidsordningen er arbeidsfrie dager, også skal regnes som avviklede feriedager når de faller i ferieperioden. En person som arbeider deltid to dager per uke og som har én ukes ferie, vil følgelig avvikle seks virkedagers ferie denne uken, selv om vedkommende altså bare skulle arbeidet to dager.
Fastsettelsen av ferien
Det er arbeidsgiver som i kraft av styringsretten fastsetter når ferien skal legges. Her er det likevel visse begrensninger i arbeidsgivers adgang til fritt å plassere ferien. For det første kan arbeidstaker kreve å få avviklet minst tre uker sammenhengende i hovedferieperioden, som går fra 1. juni til 30. september. Dessuten kan arbeidstaker kreve å avvikle restferien samlet.
Når arbeidstaker avvikler ferie så opptjenes ikke lønn. For å sikre at arbeidstaker har økonomisk mulighet til å avvikle ferie, har ferieloven regler om opptjening av feriepenger. Den alminnelige feriepengesatsen i ferieloven er på 10,2 prosent og med den avtalefestede ferien er den på 12 prosent.
Arbeidsgiver skal altså avsette dette i opptjeningsåret og pengene skal utbetales i ferieåret i forbindelse med at ferie tas. Dette er en form for tvungen oppsparingsordning for å dekke inntektsbortfallet under ferien.
De fleste bedrifter foretar feriepengeoppgjøret i juni måned. Da trekkes arbeidstaker for hele feriefraværet, samtidig som feriepengene for foregående år utbetales.
Feriepengene er skattepliktig inntekt, men de utbetales uten forskuddstrekk. Dette kan gjøres fordi det er iberegnet ved fastsettelse av skatteprosent for forskuddssats. Man betaler altså mer skatt på inntekten resten av året, for å kompensere for at feriepengene utbetales uten skattetrekk. Dette er tilsvarende ordning som at man får halv skatt i desember.
Feriepengeprosenten er satt såpass høyt at det blir et lite overskudd for arbeidstaker, i forhold til om vedkommende hadde fått lønn på vanlig måte i ferien. Bakgrunnen for at den er satt høyere er at den bl.a. skal påse at arbeidstaker er sikret full kompensasjon dersom vedkommende får lønnsøkninger.
Ferien skal avvikles
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker tar full ferie hvert ferieår. Tidligere var det slik at dersom arbeidstaker ikke tok ut ferien i løpet av ferieåret, og det ikke ble avtalt overføring av ferien, så falt ferien bort. Arbeidstaker hadde da krav på at arbeidsgiver betalte ut lønnstrekket for den ikke-avviklede ferien. Dette ble endret i 2008 som følge av et EU-direktiv. Formålet var å hindre at arbeidstaker fikk økonomisk motiv for ikke å avvikle full ferie.
Nå er ordningen etter ferieloven at ikke-avviklet ferie automatisk overføres til neste år, så her må man følge med slik at ferie ikke hoper seg opp. Merk at denne regel kun gjelder for ferien etter ferieloven og ikke for den avtalefestede 5. uken.
I strid med EU direktiv?
Når jeg først er inne på EU-direktiv, så kan jeg nevne en sak som er kommet opp ganske nylig. Det hevdes nemlig at den norske ferieloven kan være i strid med EUs arbeidstidsdirektiv. Når det gjelder ferie fastsetter dette direktivet at alle arbeidstakere skal ha fire ukers betalt ferie. Den norske ferieloven sikrer i utgangspunktet dette, men ikke for alle.
De som starter i jobb uten å ha arbeidet i opptjeningsåret har ikke opptjent rett til feriepenger. Så dersom disse avvikler ferie, så er denne ulønnet. Dette kan altså være i strid med direktivet og norske myndigheter skal være i kontakt med ESA om saken. Danskene endret av samme grunn sin ferielov i 2019. Så gjenstår det å se om det etter hvert kommer endringer også i Norge på dette området.
