Jeg lekte flasketuten peker på da jeg var barn. Mange politikere gjør visst det ennå. Men ansvarsfraskrivelse ved å peke på andre er ikke statsmannskunst. Kanskje de skal avslutte den leken og ta ansvar?
Ta ansvar for at vi fortsatt har et lønnsomt næringsliv i Norge – også i distriktene.
Ta ansvar for at de offentlige utgiftene ikke løper løpsk.
Ta ansvar for at vi videreutvikler oss på det vi er gode på i Norge.
Ta ansvar for at vi har norske bedriftseiere som investerer pengene sine i Norge og ikke investerer kapitalen i utlandet.
Ta ansvar for at de som skaper arbeidsplasser til vanlige folk fortsatt kan gjøre det i Norge.
Denne gjestekommentaren er skrevet av Aina Valland, direktør samfunnskontakt i Sjømat Norge.
Vi trenger flere politikere som vil noe, som skjønner at vi må ha forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næringsliv.
Næringsaktører skal selvfølgelig betale skatt, men det må være på et forsvarlig nivå. I saken om formuesverdi av havbrukstillatelser leker rikspolitikerne flasketuten peker på. Sittende regjering peker på forrige regjeringen som foreslo det. Politikerne fra forrige regjering peker på sittende regjering som har økt den generelle formuesskatten. Næringspolitikere peker på finanspolitikere, som igjen peker på Finansdepartementet. Finansdepartementet peker på Skatteetaten, som peker på Finansdepartementet.
Når så mange av politikerne vi snakker med er enig i at en så stor økning i formuesbeskatningen er skadelig for lokalt eierskap og investeringer langs kysten, burde saken vært løst allerede. Om man er kritisk til næringslivet, så lytt til lokale politikere som har påpekt dette. Nå setter vi vår lit til at regjeringen tar ansvar. Det er et godt fundament i Hurdalsplattformen om konkurransedyktige rammer for næringslivet, distriktsperspektivet og differensiert eierskap.
Første skritt på veien i saken om verdifastsetting er å utsette innføring av veilederen fra Skatteetaten slik at havbruksbedriftene ikke må rapportere i henhold til ny veileder før i 2022. Det neste skrittet er å gjøre konkrete grep i statsbudsjettet for 2023 med en sjablongmessig verdifastsetting langt under auksjonspris. Sjømat Norge ser frem til videre dialog om denne og mange andre viktige saker.
