28 år gammel måtte Sondre Eide ta over laksekonsernet etter at faren døde i kreftsykdom

For Sondre Eide har den store Salmon Eye-avdukingen denne uken to sider – én av dem er å hedre sin avdøde far, oppdrettsgründeren Knut Frode Eide.

Intrafish møter 32-åringen mellom slagene rett før Eide skal lansere selskapets nye visnings- og opplevelsessenteret Salmon Eye i Hardangerfjorden - et oppsiktvekkende stort «lakseøye» plassert i havet utenfor bygda Rosendal.

– Folk har gjort en fantastisk jobb. De jobber døgnet rundt, og det er helt imponerende, sier Sondre Eide.

Tidligere i sommer ble 1.256 tonn tunge Salmon Eye fraktet av slepebåten Besla på en enorm nedsenkbar lekter fra Tallin til Husnes, før den ble fraktet videre av en annen båt til lokaliteten sin utenfor Snilstveitøy, har selskapet tidligere opplyst.

– Senteret skal vise fotavtrykket industrien vår setter og potensialet som finnes til å produsere mat i sjøen. Det er laget som et monument, og vi mener det vil få frem budskapet vårt. Det er blitt svært. Det ser rett og slett «sinnsvakt» ut, sier Eide entusiastisk.

Han er storfornøyd med hvordan prosjektet har endt opp, selv om det ikke er butikk i det.

– Setter du opp et regneark er dette nok en av våre dårligste investeringer, sier Eide og ler.

– Ville lage et slags symbol

– Jeg er glad det har endt opp såpass spektakulært. Dette er noe helt nytt. Det er et flytende kunstverk. Vi ville lage et slags symbol, sier Eide.

Den klimaengasjerte oppdretteren viser til at FN har vist stor interesse for akvakultur de seneste årene.

– De ser på det store bildet når det kommer til CO2 og matproduksjon, sier Eide.

–Hvordan blir det å vise frem Salmon Eye for folk?

– Det blir emosjonelt. For min del har det to sider: På den ene siden er Salmon Eye i seg selv et kunstverk og et sted man kan vise frem gode ting. Det kan være et godt forum. Et eksempel på dette er plastryddeaksjonen som skal være der om to uker. Men for meg handler dette også om å ære min far og fremtiden, sier Eide.

– Forberedt på å ta over

Sondre Eide er tredje generasjons oppdretter, og tok over som sjef 28 år gammel, etter at hans far Knut Frode Eide døde av kreftsykdom i en alder av 59 år.

– Hvordan var din far som person?

– Han var jævla målbevisst. Dedikert. Han hadde mål og gikk etter dem. Og han var sta i å nå dem. I tillegg så var han en god far, sier Eide.

No går toget

Les mer

– Var det noen gang et alternativ for deg å ikke ta over familiebedriften?

– Nei. «Fatter’n» ble syk da jeg var 20, og jeg ble forberedt på å ta over ganske raskt. Tenk å drive på med noe så flott som matproduksjon i sjøen. Og med en slik utvikling vi vil ha. Det vi ser i dag er «Mikke Mus»-forhold sammenlignet med hvordan det vil se ut om ti år. Og da snakker jeg ikke bare laks, men alt som er mulig å gjøre med matproduksjon i havet, sier Eide.

Han har jusutdanning, samt en MBA (Master of Business Administration) fra San Francisco i USA. Og er meget entusiastisk for ny teknologi.

– Har du noe bakgrunn med som røkter eller lignende?

– Jeg kjørte i alle fall en båre med fôr rett på sjøen som treåring. Det kom seg etter hvert. Ellers har jeg vært med på mye innen havbruk siden jeg var liten, sier Eide, og legger til at han var med på sitt første Akva Nor som toåring.

– Hva er ditt forhold til sjøen?

– Jeg er oppvokst på sjøen. For å sitere min far: Det er vanskelig å velge mellom sjø og fjell. Jeg elsker Vestlandet. Kombinasjonen av fjell og sjø er magisk. Det er kort vei mellom hver av dem. Det er vanskelig å si hva jeg foretrekker. Men det er definitivt bedre å produsere mat her enn på Hardangervidda, sier Eide og ler.

– Må få ned avtrykket

Eide Fjordbruk har store automatiseringsambisjoner. Selskapet er både helelektrifisert og karbonnøytralt.

– Er ikke det fryktelig dyrt å være helelektisk om dagen?

– Jo, i dag er det billigere å bruke dieselaggregatene, selv om dieselprisen også er høy. Men det handler ikke om «i dag» når man snakker om å være karbonnøytral. Det koster, men vi mener det er en investering, sier Eide.

Han viser til at selskapet i perioden 2018 til i dag har redusert karbonutslippene per kilo produsert laks sterkt, fra 4,04 kilo til 2,56 kilo.

– Det viser at det er mulig å ta grep. I dag lønner det seg ikke å ta disse grepene, men vi har en sterk tro på at verden beveger seg samme vei. Vi må få ned avtrykket, sier Eide.

Han mener myndighetene er nødt til å legge til rette for at det skal lønne seg for selskap å ha lavere avtrykk.

Eide Fjordbruk: – Den politiske risikoen for oppdrettsvirksomhet i åpne merder i Norge generelt og Vestland spesielt er høy

Les mer

– Hvis ikke får man ikke et bevisst forhold til klimaet, sier han.

– Du snakker og skriver mye om klima. Hvor kom den interessen for?

– Jeg er teknologiinteressert. Og optimist. Det er motiverende å ha tall, og det er det karbonutslipp egentlig er. Når du ser laks opp mot andre animalske protein har vi et fantastisk utgangspunkt. Det er inspirerende å levere lavt avtrykk, men vi er nødt til å bli bedre. Vi kan ikke godta hvordan det er i dag, sier han.

– Vi kan ikke som matvareprodusenter vente til andre bryr seg, vi må være et forbilde. Vi må ta bærekraft og klimakampen særdeles seriøst. Det er den største krisen fremover, og vi må løse den med teknologi, følger han opp.

– Tyngst å gå i brudd når man er i front

Han mener det ikke er noe grunn for havbruksnæringen å hvile på laurbærene nå, selv om Norge stort sett dominerer på havbruksfronten:

– Man sitter med et inntrykk om at man er kommet til veis ende, og at det vil være slik til evig tid. Tenk om Silicon Valley hadde sagt at man var ferdig med alt på 80-tallet, og fortsatte å presse ut de samme tingene man allerede hadde laget.

– Ingenting er verre enn å være i ledelse. Det er tyngst å gå i brudd når man er i front. Norge ligger i tet nå, følger han opp.

– Men satser man ikke mange nå på oppdrett som er lukket og offshore?

– Ja, men man har ikke systemer rundt som legger til rette for det. Ta miljøtillatelsesordningen for eksempel, som er satt på hold. Jeg har ikke tro på at det skjer noe med den videre. Ting må skje fortere, ellers går Canada raskt forbi oss på lukket oppdrett for eksempel.

D.D.E og Skjæran

Til stede på fredagens store avduking i Rosendal var blant annet fiskeri- og havminister Bjøran Skjæran, samt Tom Rivett-Carnac, som er en av hovedarkitektene bak Parisavtalen. Kjente artister som Sigrid, Kjartan Lauritzen og D.D.E. sto for underholdningen på folkefesten selskapet inviterte til.

Eide anslår at folkefesten, som har en kapasitet på 3.000 personer, har kostet noen millioner kroner.

– Har Salmon Eye møtt noe motstand? Er det noen som ikke liker hva dere setter opp ute i sjøen?

– Ikke i noe særlig skala, men det er alltid noen. Både kommunen og regionen har vært veldig positive. Folk er stolte og dedikerte i lokalmiljøet, og dette er også en mulighet til å trekke turister til Rosendal, mener Eide.

To røde lys

Salmon Eye lanseres i produksjonsområde fire, som strekker seg fra Nordhordland til Stad. Området har måttet redusere oppdrettsproduksjonen sin med seks prosent to ganger som følge av «røde lys» i Trafikklyssystemet. Eide Fjordbruk har fått unntaksvekst i 2022.

– Hva tenker du om å lansere arenaen her?

– Vi har løsningene klare, men vi trenger systemer rundt. Jeg opplever at det er ingen politisk vilje til å få i stand dette, og at Vestlandet «ofres» politisk. Man kan fint få til en dobling og tripling av produksjonen og samtidig redusere miljøavtrykket, men vi får nei til løsningene våre. Og slik trafikklyssystemet er innordnet må én av områdene med minst inntjening i Norge betale mye for å kjøpe tilbake den veksten vi minster ved rødt lys om man investerer mye i ny teknologi og klarer unntaksveksten, sier Eide.

Eide Fjordbruk er ett av oppdrettsselskapene som er sterkt opptatt av den nye formueskatten som rammer havbruksaktører som ikke er på børs, i form av at det må betales markedspris på eldre konsesjoner, noe som ikke var tilfelle før. Det har ført til at en rekke oppdrettsbedrifter har tatt ut store utbytter i år for å betale den. Eide tror ikke slaget om formueskatten er tapt enda.

– Problemet med formueskatten som treffer oppdretterne er at man som lokal eier blir straffet, i motsetning til utenlandske eiere. Det er en fare for at man i fremtiden ender opp med en oppdrettsnæring som i hovedsak er eid fra utlandet. Salmon Eye-lanseringen har kostet oss mange millioner. Jeg er ikke sikker på at et utenlandskeid selskap hadde gjort det samme. Vi mener det er viktig å vise oss og våre ansatte frem for lokalsamfunnet, sier han.

Han mener at dette til syvende og sist er et politisk valg:

– Skal man «selge kysten» til utenlandske eiere, eller ha lokale hjørnesteinsbedrifter? sier han.

Her kan du se video fra den gangen oppdrettsgründer Knut Frode Eide ble kåret til Årets navn i sjømatnæringa i 2017:

____________________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned - registrer deg her!