– Ap har tidligere vært delt i saken, og landet på at man ikke ville ha grunnrente. Nå er tiden for å tenke nytt
Både fiskeriministeren og Ap-representant Karianne B. Bråten i næringskomiteen mener det er rett og riktig med grunnrenteskatt for havbruksnæringen nå.
– Vi har vært nødt til å bruke penger på en annen måte. Staten har mye penger, men situasjonen er slik at man ikke bare kan bruke dem lenger. Vi må enten kutte masse tjenester eller hente andre steder, sier Karianne B. Bråten til Intrafish.
Regjeringens forslag til grunnrenteskatt
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjeld produksjon av laks, aure og regnbogeaure.
- Et botnfrådrag på 4 000–5 000 tonn sikrar at berre de største aktørane vil betale grunnrenteskatten, hevdar regjeringa.
- Verknadstidspunkt frå 1. januar 2023.
- Skatteinntektene rekna til 3,65-3,8 milliardar kroner årleg.
- Skatteinntektene fordelast likt mellom staten og kommunesektoren.
- Forslaget var på høyring med frist 4. januar 2023.
– Ap har tidligere vært delt i saken, og landet på at man ikke ville ha grunnrente. Nå er tiden for å tenke nytt på mange områder. Grunnrente er én av dem. Man må skattlegge og fordele ressurser på en annen og mer rettferdig måte enn før, sier hun til Intrafish.
Vår nåværende regjering er en mindretallsregjering som samarbeider med Sosialistisk Venstreparti (SV) for å få gjennomslag i saker. Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, stilte seg positiv til grepet onsdag, men sa de måtte se på detaljene.
– Tiden for å tenke nytt
– Næringen har tjent godt i mange år, og høster av våre naturressurser. Diskusjonen gjennom mange år har vært om de må gi mer tilbake. Ingen liker ekstra skatt, men denne skatten tar vare på de små, familieeide selskapene. Det har vært diskusjoner det siste året om skatten på konsesjoner, nå tar vi vare på dem, og skattlegger de som tjener mer penger og er større i næringen, sier Bråten i Ap.
Formuesskatt på oppdrettstillatelser
- Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser.
- Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringen foreslo å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
- Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser.
- Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998.
- Formuesskatten er vedtatt og Skatteetaten har nylig publisert en utfyllende veileder for betaling av skatten.
- Representantforslag om å utsette innbetalingen av skatten er blitt nedstemt i Stortinget. Det samme har forslag om en gradvis innføring av skatten.
– Sier du at det skal gjøres noe med formuesskatten?
– Jeg er ikke inne i det regjeringen gjør hele tiden, jeg påvirker fra utsiden. Men nå er et forslag ute på høring, og det skal forhandles. Det som gjør at jeg står rakt i dette er verdensbildet. I en annen tid hadde det vært annerledes, men vi er ikke der nå. Næringen gjør nye rekorder på eksport år etter år, og det er viktig å ha med oss i dette bildet, sier hun.
– Lokalsamfunnene får økt andel av verdiene
Fiskeri- og havminister Skjæran opplyser til Intrafish at de som har mest må belage seg på å bidra noe mer for å sikre Norges felles velferd i en krevende tid:
– Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, med fradrag for investeringer i skattegrunnlaget. Dette gjør skatten nøytral, og den påvirker derfor ikke hvorvidt investeringer, både i prosjekter og arbeidskraft, er lønnsomme. Med dette sikrer vi at en større del av det som skapes, går tilbake til fellesskapet, uttaler han i en epost.
– Samtidig er det viktig for regjeringen at lokalsamfunnene får en økt andel av verdiene som skapes. Med den nye innretningen på produksjonsavgiften og naturressursskatten vil vertskommuner og -fylkeskommuner komme bedre ut enn hva de gjør i dag, følger han opp.
Ministeren opplyser om at forslaget om et bunnfradrag vil gjøre at de største selskapene bidrar mest, og de små vil skjermes.
– Om lag to tredjedeler av selskapene vil ikke omfattes av grunnrenteskatt med vårt forslag. Og så har jeg forståelse for at det kommer reaksjoner fra næringen, men vår regjering har hele veien vært tydelig på at de som har mest, også må bidra mer.
– Jeg vil også poengtere at forslaget om grunnrenteskatt trolig vil føre til lavere priser i den kommende auksjonen. Lavere auksjonspriser vil også redusere verdsettelsen av tillatelsene i formuesskatten.
– Treffer likt
Han legger til at regjeringens forslag til grunnrentebeskatning treffer likt og utenlandske investorer må betale som alle andre.
– Folk kan flytte utenlands, men fjordene og kystsona forblir vårt fremste naturgitte fortrinn.
(Vilkår)
