Flyttet fra beste vestkant i Oslo til utkant i Nord-Norge: – Trenger du hjelp, stiller ti stykker opp på timen

– Da vi fikk unger, ble vi enige om at de ikke skulle vokse opp i by og slett ikke i storby. Vi er begge bygdefolk som hadde en fin oppvekst på Vestlandet. Så vi begynte å se oss om i markedet etter en trygg plass for ungene, sier samboerparet til IntraFish.

De bodde på Ullern, på beste vestkant i Oslo, før veien gikk nordover for litt over ett år siden.

– Oslo var ikke særlig kjekt i koronaens tid, sier samboerparet.

Mamma Maren Benedikte Sommerhill (39) sendte da epost til alle nabokommunene til Dønna med spørsmål om de trengte lærer.

Lovund var mest på og inviterte på besøk og guidet samboerparet rundt på øya.

Pappa Geir Johan Birkeland (40) jobbet imidlertid fortsatt som sikkerhetskonsulent i Oslo og belaget seg på å flytte på heimekontor på øya ute i havgapet.

Men så tok han kontakt med den IT-ansvarlige på Nova Sea og spurte om de trengte bistand.

– Etter en samtale spurte han meg om jeg ville ha hans jobb. Han hadde nemlig familie i Sandnessjøen og var lei av å pendle. Jeg søkte jobben og fikk den. Det var et lykketreff og alt ordnet seg for oss, sier Birkeland til Intrafish.

Kommer fra distriktskommuner

Han har siden februar vært IT-ansvarlig hos Nova Sea som er den største lakseprodusenten i Nord-Norge og den 13. største i verden.

Han er sjøl oppvokst i distriktsnorge, i tettstedet Norheimsund i Kvam herad ved Hardangerfjorden i Vestland fylke.

For 15 år siden flyttet han over fjellet til Oslo for å studere spill-design, det vil si lære å lage PC-spill, på Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, som da var den eneste høgskolen som hadde spesialisert seg på IT.

Første ansettelse etterpå var i Oslo, i et konsulentfirma der han jobbet med datasikkerhet.

Tilbake på ferie på Vestlandet møtte han hun som skulle bli hans samboer.

Frisør på lærerskole

Maren Benedikte Sommerhill (39) gikk da på lærerhøgskolen i Bergen. I Oslo fikk hun lærerjobb på Bygdøy.

Ei lita øy på Helgeland omsetter for 4,3 milliarder kroner i året

Les mer

Opprinnelig er hun fra tettstedet Klokkarvik i Øygarden kommune på øya Sotra ved Bergen. Foreldrene er bergensere, som flyttet tilbake med henne til byen, til bydelen Nordnes.

Hun utdannet seg først til frisør, men nå er hun altså lærer og klassekontakt på Lovund skole – som har rundt 80 elever, med stort og smått. Samtidig tar hun samlingsbasert videreutdanning i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Nesna, som det sto strid om i forrige stortingsperiode på grunn av nedleggingsspøkelset. Men i klassen på Nesna er de nå 30 studenter fra hele Helgelandsregionen.

Ikke by for barn

I tillegg til foreldrene består familien av treåringen Valerian Birkeland-Sommerhill og Amaranthine Birkeland-Sommerhill på ett og et halvt.

De to voksne har tilknytning til regionen fra før siden de lenge har feriert på Helgeland.

Sommerhills foreldre flyttet fra Bergen til øykommunen Dønna på Helgeland da de ble pensjonister. De kjøpte hus usett i 2011 og er nå eneste fastboende på øya Lille Vandve, eller Liss-Vandve.

Hennes første møte med Helgeland skjedde i 2004 eller 2005. Da ferierte hun på øya Dønna sammen med foreldrene og lillebroren. Det skjedde per biltur fra Bergen. De hadde ingen familie eller slektninger på øya. De bare likte seg.

– Det var en knallsommer. Helgeland har vel kanskje aldri vært flottere, sier hun.

Og fra foreldrenes hus er det utsikt rett nordover der Lovundfjellet kneiser majestetisk midt ute i havgapet.

Husmangel

I slutten av september feiret familien Birkeland og Sommerhill ett år på Lovund.

– Vi hadde bestemt oss for å gjøre opp status etter ett år om dette var et blivende sted, men vi var allerede til jul sikre på å bli her, sier de.

Ikke ubeleilig fikk de leie en ny og moderne lærerbolig av kommunen, like ved skolen, noen små minutters gange over plenen og lekeplassen. Det er nesten umulig å kjøpe hus på øya. Det er et problem både for de som flytter til og for arbeidsgiverne. Ett av datterselskapene til Nova Sea har bygget 90 boliger de siste årene og etterspørselen overgår tilbudet.

Friluftsfolk

Problemet var at det tok rundt én dags reisetid med bil og ferger for å besøke foreldrene hennes. Men i mars kjøpte de egen båt, en Sting 730 som gjør 36 knop. Da tar turen fra Lovund til Liss-Vandve bare 25 minutter, riktignok på en dag uten sjøgang.

– Her ute er det å ha båt som det å ha bil andre steder. Det gir en annen frihet. Så det er blitt mye båtliv og fiske på oss, i tillegg til fjellturer. Vi er friluftsfolk, sier de.

Fantastisk sted

– Lovund er et fantastisk sted for ungene å vokse opp. Etter at man får barn, er det nye ting i livet som blir viktige. Vi bodde på Ullern, på beste vestkant i Oslo, men der var mange mennesker, mye trafikk og mye bråk. Vi turte aldri slippe ungene av syne. Men her er det trygge omgivelser og mye mer fritid. Og vi har ikke stress på morgenen. I Oslo må du sitte i én og en halv time i bilkø to ganger om dagen, med hylende unger i baksetet. Her tar det to minutter å levere ungene i barnehagen, sier de.

Hun har 100 meter å gå til jobben; han kanskje en kilometer.

– Man kan nesten ikke sette nok pris på hvor fint man har det, sier han.

– Men hva med bygdedyret? Det trives jo på slike små plasser og er glad i innflyttere?

– Lovund består I dag av en god blanding innflyttere og lokale. Det er et inkluderende samfunn. Trenger du hjelp, stiller ti stykker opp på timen. Dette er et unikt samfunn, og det er et ungt samfunn. Vi som er rundt 40, trekker jo opp snittalderen som så vidt har bikket 30, sier han.

Grunnrente

Nova Sea er hjørnesteinsbedriften. I tillegg kommer Lovundlaks og flere andre bedrifter.

IntraFish meldte nylig at selskapene på øya, som har 520 innbyggere, i fjor omsatte for 4,3 milliarder kroner og ligger an til å nå 5 milliarder kroner ved utgangen av 2022.

– Denne øya hadde aldri vært den samme uten Nova Sea, reklamerer IT-sjefen. – Nova Sea og de andre bedriftene sponser fritidsaktiviteter for å skape trivsel og for å holde på folk. Du får ikke nei, hvis du spør.

– For to uker siden kom nyheten om at myndighetene ønsker å innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Forandrer det noe for dere?

– Ikke i utgangspunktet, for oss som familie, men vi vet jo ennå ikke konsekvensene fullt ut. Det vi vet per i dag, er at det ligger an til at all investering og videre utvikling i lokalsamfunnet her blir lagt på is. Det ville jo i så fall vært veldig synd, sier han.

Diskusjonen om skatten raser i havbruksnorge. Og er tema i media.

Action always

Imens står ofte laks på menyen hos familien Birkeland-Sommerhill.

– Ha-ha, jo, vi spiser en god del mer laks enn før, sier de.

Skolen på øya har nettopp hatt temauke om havet. Lakseselskapene har donert fisk til prosjektet, invitert elevene på guidet opplevelsestur i båt ut til laksemærene, omvisning på brønnbåten «Steinar Olaisen» og omvisning på Lovundbåten museum. Skolen lager også kunstutstillingen «Havets bunn», som skal stilles ut i Nova Seas lokaler på Naustholmen. Hver elev får også en hel dag på skolekjøkkenet som en del av faget mat og helse, der de lærer å tilberede ulike lakseretter.

– Her er det hele tida noe som skjer. Vi har flerbrukshall, bygdekino, treningsstudio, pub og kaffebar. Den er forresten veldig fin og er drevet av en kaffegründer fra Ukraina, sier han og poengterer at øya har mange gründersjeler.

– Kystinkubatoren, som er et off-spring fra Nova Sea, hjelper med rådgiving og kapital. Hvis du har gode ideer, kan du få til mye, sier Birkeland.

Love

Han nevner for eksempel en fyr som de kaller «Markus med sjokoladen». Sjokoladen er handmalt og selges under varemerket «LOVEund».

– Det er tipp topp moderne her, ikke forskjellig fra Ullern. Lovund skole var én av de første i landet som fikk fiberbreiband, sier IT-sjefen.

Og han skryter av festivaler og konserter og bedriftsfotball.

Deltakerne i barnefotballcupen er trent av spillere fra A-laget til Bodø/Glimt. Samarbeid mellom lakseselskapene og superlaget har resultert i en egen fotballskole for ungene i utkanten.