I høringsnotatet som kom onsdag 28 september ble det foreslått at «provenyet fordeles likt mellom staten og kommunesektoren», men er kommunesektoren ensbetydende med havbrukskommuner? Vil halvparten av skattepengene falle tilbake til lokalsamfunnene der oppdretten skjer?

Dette er ikke en åpenbar konsekvens når en finleser notatet.

Kronikk
  • Skrevet av økonomiprofessor Bård Misund.
  • For ordens skyld: Bård Misund jobber på prosjekter finansiert av NFR og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av næringsaktører og havbrukskommuner. Han bor også i en av Norges største havbrukskommuner, Stavanger.
  • Misund skriver jevnlig gjestekommentarer for intrafish.no.

«The devil is in the details»

Innledningsvis står «Det legges opp til at provenyet fordeles likt mellom staten og kommunesektoren. Vertskommuner og -fylkeskommuner får økte inntekter gjennom økt produksjonsavgift og innføring av naturressursskatt. I tillegg tilgodeses kommunesektoren gjennom økte bevilgninger.»

På side 37 står følgende figur som viser fordelingen av kommunesektorens andel av skatteprovenyet, dvs. summen av produksjonsavgift, naturressursskatt og grunnrenteskatt.

Hvem får produksjonsavgiften og naturressursskatten?

Produksjonsavgiften og naturressursavgiften belastes alle selskapene, men selskaper i skatteposisjon for grunnrenteskatt kan trekke disse to fra på grunnrenteskatten krone for krone. I praksis er det kun de små selskapene som vil betale produksjonsavgift og naturressursskatt. Det står ikke nøyaktig hvor store disse blir, men med totale beløp på 750 millioner hver og en forventet produksjon på 1,5 millioner tonn rund / 1,33 mill. tonn sløyd blir de implisitte satsene på 56,24 øre pr kilo sløydvekt hver, dvs. total 1,12 kroner per kilo sløydvekt (1 krone per kilo rundvekt), mot 40,5 øre per kilo sløydvekt i dag . En økning på 71,5 øre, nesten en tredobling fra dagens nivå.

Produksjonsavgiften går rett inn i Havbruksfondet som i dag. Naturressursskatten går også inn Havbruksfondet, men vil i tillegg inngå i kommunenes inntektsutjevningssystem, som betyr at ikke nødvendigvis alt av naturressursskatten tilfaller havbrukskommunene. Deler av naturressursskatten kan også tilfalle andre kommuner, som ikke er vertskap for havbruksaktivitet eller ligger langs kysten. Økonomer vil derfor foretrekke en naturressursskatt siden denne vil ha bedre fordelingsegenskaper enn produksjonsavgiften.

Men hva med ekstrabevilgningen?

Til sammen blir produksjonsavgiften og naturressursskatten 1,5 milliarder kroner per år gitt en viss årlig produksjon. Halvparten av det samlede provenyet vil overstige dette beløpet med anslagsvis 0,3 – 0,40 mrd. kroner i 2023, og «overskuddet» vil bli betalt ut i form av en ekstrabevilgning. Denne ekstrabevilgningen fordeles til kommunesektoren etter «nøklene i rammetilskuddet».

Videre står det i notatet: «Med dette forslaget vil produksjonsavgiften for 2023 økes til 750 mill. kroner, og naturressursskatten blir om lag 750 mill. kroner for inntektsåret 2023. Inntektene fordeles til kommunesektoren i 2024, det vil si samme år som inntektene fra grunnrenteskatten bokføres. Vertskommunene og -fylkeskommunene får dermed økte skatteinntekter og kommer bedre ut. I tillegg kommer ekstrabevilgningen til kommunesektoren i 2024.»

Når produksjonsavgiften og naturressursskatten fordeles vil disse gå til «vertskommunene og -fylkeskommunene», men når ekstrabevilgningen fordeles brukes det mer brede begrepet «kommunesektor».

Det er derfor uklart i hvilken grad ekstrabevilgningen tilfaller havbrukskommunene og -fylkeskommuner. Betyr «kommunesektor» alle kommuner i Norge, også de i sentrale strøk slik som Oslo og Drammen, eller kun havbrukskommuner?

Ekstrabevilgningen kan i gode år være betydelig. I 2023 er forventningen at den vil være på 0,3 – 0,4 mrd. kroner, som er langt lavere enn summen av produksjonsavgiften og naturressursskatten. Men hvordan blir det i år med høye laksepriser? Med et antatt samlet driftsresultat på 30 mrd. kroner i 2022, ville ekstrabevilgningen kanskje vært opptil 10 ganger så høy hvis denne skatten hadde vært innført per 1. januar 2022.