Line Ellingsen: – Bjørnar Skjæran tar feil

I et intervju med IntraFish sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran at han ikke frykter at investorer heller vil bruke pengene sine på havbruk i andre land eller vil gå over til andre bransjer.

– Skjæran tar feil! Og det er i beste fall naivt. Utenlandske investorer lurer nå på hva i all verden som skjer i Norge. Utenlands kapital flykter jo allerede, bare se på børskursene, sier konsernsjef Line Ellingsen i familiebedriften Ellingsen Seafood, til IntraFish.

Hun minner om at børsverdier for 50 milliarder kroner forsvant over natta etter at regjeringen la fram grunnrenteskatt-forslaget sitt onsdag i forrige uke.

Fiskeriministeren frykter ikke at investorer rømmer utenlands

Les mer

Hun minner også om at investeringsviljen blir mindre.

Det ryr inn pressemeldinger til IntraFish om at store og små prosjekter settes på vent.

Ellingsen legger til at folk permitteres hos underleverandører. Oppdretteren setter spørsmålstegn ved at små bedrifter skal skjermes fra grunnrenteskatten, med 4-5.000 tonn fradrag.

– Det stemmer ikke - fordi de samtidig må betale økt formuesskatt, økt produksjonsavgift og en ny miljøskatt. Bunnfradraget er dessuten knyttet til verdi og ikke volum; det stemmer derfor ikke at 70 prosent blir skjermet, slik Skjæran har hevdet, sier hun.

Tapper selskapet

Ellingsen reagerer også på at fiskeriministeren ironiserer over et enkelte av Norges rikeste flytter utenlands på grunn av det de mener er et for stort skattetrykk.

– Det er frivillig å bo i Norge. At noen drar, berører ikke befolkningsveksten. Norge har dessuten heller aldri hatt så mange rike som nå, sa statsråden i et svar på spørsmål fra NRK i Bodø forrige uke, da statsråden var i Bodø for å snakke om statsbudsjettet.

Ellingsen mener poenget er at med de nye skattene som er vedtatt og som er på vei, vil eiere i familieeide bedrifter bli de største utgiftspostene for selskapene. De må ta ut store utbytter for å betale formuesskatt. Eierne i Ellingsen Seafood må for eksempel ta ut 50 millioner kroner i utbytte for å finansiere sin formuesskatt.

Hun poengterer at dette er en skatt som skal betales uavhengig av resultat.

– Vi blir tvunget til å tappe selskapet for kapital, sier hun og viser til sin kollega lenger nord, Fredd Jarle Wilsgård, som kaller formuesskatten «destruktiv», ifølge finansnettstedet E24. Han er én av eierne i familiebedriften Wilsgård Fiskeoppdrett i fiskeværet Torsken på Senja i Troms.

Han melder at eierne av hans bedrift må ta ut 37 millioner i utbytte for å betale 24 millioner i formuesskatt.

82 prosent skatt

Line Ellingsen viser til intervjuet med Skjæran der IntraFish summerer opp det nye regimet: Regjeringen ønsker å øke utbytteskatten i tillegg til å redusere aksjerabatten. Formuesskatt på eldre konsesjoner kombineres med grunnrenteskatt, naturressursrente, produksjonsavgift og nå økt utbytteskatt. Det er ikke bare oppdrettere og skatteadvokater som mener at skattetrykket blir temmelig høgt.

Ellingsen Seafood og mange andre små og mellomstore oppdrettsselskaper mener det vil bli vanskelig å drive.

Line Ellingsen har regnet på skattebyrden for eget selskap. Fra før er selskapsskatten 22 prosent. I tillegg kommer grunnrenteskatten på 40 prosent.

– Med det nye skatteregimet hadde vi måttet betale 73 prosent skatt i fjor og 82 prosent skatt i 2020, sier hun.

Uklare forutsetninger

Ellingsen tar imidlertid forbehold om at forutsetningene fortsatt er uklare, når man legger til grunn veilederen som er forslaget om grunnrenteskatt.

– Det blir nesten som en lek med tall, men for oss er ikke dette noen lek. Det er dystert alvor. Med en skatt på 70–80 prosent ville vi ikke hatt råd til å bygge nytt settefiskanlegg til 400 millioner kroner. Men den uforutsigbarheten som regjeringen nå legger opp til, blir det rett og slett vanskelig å drive næring her ute på kysten. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er på gang. Plutselig, over natta, legges det opp til å tredoble skattetrykket vårt. Regjeringen legger gode laksepriser til grunn for beregningene sine. Men det er ikke alltid vi har fått 90 til 100 kroner kiloet for laksen. Det er rekordpriser. Men historisk sett er dett ei sterk syklisk næring. Vi er utrolig sårbare.

Ellingsen snakker fort og engasjert, nærmest indignert:

– Og så påstår regjeringen at havbruksnæringens vertskommuner vil komme bedre ut enn i dag. Det er slett ikke sikkert, sier hun.

Polarisert debatt

Hun bekymrer seg over at den offentlige debatten er blitt polarisert av alt snakket om å ta fra de rike.

– Det nytter ikke å argumentere når regjeringen sier at den allerede har tatt et «verdivalg». Uansett hva vi sier, kommer kravet om grunnrenteskatt. Det snakkes om superprofitt, store utbytter, bruk av allmenningen, at der er krig i Ukraina og at alle må bidra. Alle nyanser blir borte. Når høringsfristen er lagt til 4. januar neste år med innføring tre dager før, det vil si 1. januar, viser det at vi ikke blir tatt på alvor, sier hun.

Ellingsen sier det er merkelig at forslaget om grunnrenteskatt kommer før det offentlig nedsatte Skatteutvalget som ledes av Ragnar Torvik, leverer en omfattende rapport for en mulig skattereform i Norge.

– Men er du mot å bidra til det nasjonale spleiselaget i en spesiell situasjon for land og folk med økte priser og internasjonal utrygghet?

– Vi som næring både kan og vil betale mer til fellesskapet; det er ikke det dette handler om! Hvordan vi skal bidra, må utformes på en klok og hensiktsmessig måte. Slik forslaget nå står, tar det livet en av en hel kyst i stedet for å sikre at havbruksnæringa fortsatt er motoren som gir framdrift, innovasjon og bolyst, sier oppdretteren.

_________________________________________________________________________________________________________________

Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned - registrer deg her!