Denne kronikken er skrevet av Bård Misund, professor ved Universitetet i Stavanger og forsker på NORCE.
Onsdag 28 september foreslo regjeringen en grunnrenteskatt på havbruk. En viktig grunn for forslaget er at næringen «skaper verdier ved utnyttelse av felleskapets naturressurser» og at felleskapet bør ta større del i den.
I denne begrunnelsen ligger det en antagelse at det skapes en ressursrente, som anses av økonomer som et godt skattegrunnlag. Men er den økonomiske renten i havbruk en ressursrente? Er den sammenlignbar med petroleum og vannkraft? Nei, her trår en del feil, også mange professorer.
Det norske begrepet grunnrente er villedende. Det er uklart om det menes economic rent (økonomisk rente) som er det begrepet som brukes i moderne økonomisk faglitteratur, eller det opprinnelige land rent eller Karl Marx’ ground rent. Ofte brukes grunnrente synonymt med ressursrente (resource rent), og er grunnen til at professor Victor Norman ved NHH mener at enkelte økonomer trekker grunnrentebegrepet litt vel langt. Ressursøkonomer foretrekker begrepet økonomisk rente, som er mer presist og moderne enn grunnrente.
Økonomisk rente er et paraplybegrep som omfavner en rekke andre rentebegreper som ressursrente, reguleringsrente, inframarginalrente, monopolrente, knapphetsrente, kvasirente, dyktighetsrente, markedsmaktrente, investeringsrente, osv. Rentemangfoldet skyldes at det er mange produksjonsvariabler som kan være knappe på kortere eller lengre sikt, og dermed gi opphav til en økonomisk rente (http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nou-2019-18-skattlegging-av-havbruk/id2676532/Download/?vedleggId=d46ef5d3-8305-45f2-a8ca-3fa5a2a52f35). Ofte vil flere ulike renter være til stede på samme tid.
I havbruk kan en ressursrente i teorien oppstå ved at det er knapphet på egnede lokaliteter og det er naturen selv som skaper knappheten. Dette er en form for knapphetsrente som er lik for alle produsenter. I tillegg kan noen lokaliteter være mer produktive og lønnsomme enn andre, og da vil det oppstå en differensialrente, som også er en form for ressursrente, men som varierer fra selskap til selskap.
Men er dette beskrivende for den økonomiske renten i havbruk?
Nei. Økonomisk rente i havbruk i er hovedsak en reguleringsrente, en rente som oppstår når det er myndighetene, og ikke naturen, som setter antallsbegrensninger på lokaliteter og tillatelser.
Har dette noe å si?
Ikke nødvendigvis. Hvis myndighetene begrenser antall tillatelser og lokaliteter for å beskytte en næring og gi den særfordeler som gir ekstraordinær avkastning, så kan en argumentere for at denne reguleringsrenten kan skattlegges som en ressursrente.
Et unntak er når reguleringsrenten oppstår av miljøreguleringer. Så langt jeg kan se finnes det ikke støtte i litteraturen for skattlegging av ‘miljøreguleringsrente’ med ressursrenteskatter. Så her beveger en seg inn på et uutforsket område.
Hva er årsaken til reguleringsrenten i havbruk?
En voksende faglitteratur peker på fiskehelse- og miljøreguleringer som hovedårsaken. De siste 10–15 årene har myndighetene vært tilbakeholdne med nye akvakulturtillatelser av miljøhensyn og det er innført stadig strengere miljøreguleringer. Videre er krav til minsteavstand mellom anlegg den aller viktigste begrensende faktor for antall lokaliteter, krav som er satt for å redusere spredning av sykdommer.
Miljø- og fiskereguleringer vil slå ut forskjellig for ulike selskaper, og føre til større kostnadsøkninger for produsenter i områder med høyere luse- og sykdomssmitte. Dette vil gjøre at deler av reguleringsrenten vil variere mellom produsenter. Enkelte selskaper vil være dyktigere enn andre til å forebygge og håndtere lus og sykdom, og gi disse en kostnadsfordel, som skaper en dyktighetsrente. Dette er heller ingen ressursrente. Noen renter vil være kortvarige, og da kalles de kvasirenter, og er heller ikke gode skattegrunnlag.
Det er viktig å holde tunga rett i munnen når en beskriver den økonomiske renten i havbruk. Det er lett å trå feil.
Red.anm.: Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av NFR, FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.
