Kravet kommer i form av et brev til Skattedirektoratet og Finansdepartementet.
De to næringsorganisasjonene mener dagens regler er uklare og skaper vansker for medlemsbedriftene.
I en felles pressemelding fra Sjømar Norge og Sjømatbedriftene peker organisasjonen på Senterpartiets landsstyrevedtak tidligere denne måneden hvor det heter:
«Landsstyret i Senterpartiet ber om at regjeringen sikrer at verdifastsettelsen av oppdrettstillatelser som grunnlag for formuesbeskatning ikke rammer lokalt eide selskaper uforholdsmessig»
- Fra og med inntektsåret 2022 endres beregningen av formuesskattegrunnlaget for fiskeri- og oppdrettstillatelser.
- Dette ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022, hvor Solberg-regjeringen foreslo å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
- Videre foreslo den daværende regjeringen at auksjonspriser bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser.
- Endringene vil i hovedsak ha betydning for oppdrettsselskap som ikke er børsnotert, som er i norsk privat eie, og som ervervet oppdrettstillatelser før 1998.
- Formuesskatten er vedtatt og Skatteetaten har nylig publisert en utfyllende veileder for betaling av skatten.
- Representantforslag om å utsette innbetalingen av skatten er blitt nedstemt i Stortinget. Det samme har forslag om en gradvis innføring av skatten.
– Vi har hele tiden vært opptatt av at verdifastsettelsen av oppdrettstillatelsene som grunnlag for formuesbeskatning må sikre at den totale skattebelastningen ikke rammer de privateide selskapene uforholdsmessig, og at mangfoldet av eierskap i havbruksnæringen opprettholdes. Vi er derfor glade for landsstyrevedtaket i Senterpartiet, og mener dette er et klokt vedtak, uttaler Robert Eriksson i Sjømatbedriftene i meldingen.
Verdireduserende forhold
Geir Ove Ystmark mener det i høst har inntruffet tilfeller som gjør at det foreligger såkalte verdireduserende forhold:
– Det at man har et svært uklart regelverk som ingen skjønner hvordan man skal praktisere, og at man samtidig overfører hele skjønnsvurderingen til aktørene er svært problematisk. Her kan vi oppleve like mange ulike skjønnsvurderinger som det er privateide selskap. Det er derfor et åpenbart behov for at vi raskt får på plass mer klargjørende retningslinjer, uttaler Geir Ove Ystmark i samme melding.
– Liten interesse fra departementet
Begge organisasjonene har tidligere henvendt seg til finansdepartementet for å få på plass en sjablongregel.
– Hittil har det vært liten interesse fra finansdepartementet og diskutere dette med næringen, uttaler bransjeorganisasjonene.
-Sjømat Norge og Sjømatbedriftene har nå på nytt bedt departementet og Skattedirektoratet om å sette seg ned med næringen, og revisorene for å komme frem til en sjablongregel. En slik regel må være på plass i god tid før skattefastsettingen for 2022. Vi har klare forventninger om at vi kommer raskt i gang med dette arbeidet, og at vi blir snarlig invitert til samtaler, avslutter Ystmark og Eriksson.
