Tillitsvalgte i havbruket beskriver en bekymret stemning: – Nå er vi usikre, og det er ikke noe særlig å ha det slik

En måned og to fakkeltog er gått siden regjeringen la frem forslag om å innføre grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Ledere og eiere har ytret misnøye og bekymring for forslaget, samtidig som investeringer er satt på vent.

Blant en del ansatte på merdkanten er det også usikkerhet og bekymring, sier tillitsvalgte og havbruksansatte Intrafish har snakket med.

– Det er det som får alt av fokus. Før snakket vi om fotball og været, men nå snakkes det om hva som vil skje med lokalsamfunnet der vi bor og ungene skal vokse opp, sier Stein Ove Gjelberg, hovedtillitsvalgt i Nordlaks oppdrett.

– Man vet liksom ikke hva fremtiden bringer. Mange av oss bor i små bygder og lokalsamfunn som er avhengige av ekspansjonen som er planlagt blant ulike selskaper, Nordlaks inkludert, sier Gjelberg.

Fakkeltog og kaffemøter

10. oktober gikk lokalbefolkning og ansatte i havbruksindustrien i fakkeltog mot grunnrenteforslaget på Frøya, og sist søndag arrangerte de tillitsvalgte i oppdrettsselskapet SinkabergHansen fakkeltog i Rørøvik.

I Tromsø i går ga samfunnskontakt i oppdrettsselskapet Lerøy, Stig Nilsen, beskjed om at selskapet de nærmeste dagene kan bli nødt til å sende ut permitteringsvarsel til ansatte på laksefabrikkene. Det skjedde under et innspillsmøte om grunnrenteskatt i havbruksnæringa – hvor Lerøy var representert sammen med andre oppdrettsaktører i nord og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra regjeringen.

– Nå blir det bom stopp. De nærmeste dagene kan vi bli nødt til å sende ut permitteringsvarsel. Mange hundre mennesker går ut i arbeidsledighet. Det er helt for jævlig, sa Nilsen ifølge itromso.no, som først omtalte saken.

– Forsvinner mye av grunnlaget

Tillitsvalgte Stein Ove Gjelberg er opptatt av planene som nå er lagt på is, der hans egen arbeidsgiver, Nordlaks, har satt store investeringer på vent.

– Man går hele tiden med en frykt om at lokalskolen, samfunnshuset eller andre store institusjoner i lokalsamfunnet skal legges ned. Om ikke det lokale slakteriet klarer å fortsette, så forsvinner mye av grunnlaget som holder bygdene i gang. Der var vi da forslaget kom, og der er vi fortsatt, sier Gjelberg, og legger til:

– Vi jobber hardt på alle fronter som tillitsvalgte og fagorganiserte slik at alle skal forstå konsekvensene av disse forslagene, sier Gjelberg, og peker også på de nye formuesskattereglene på oppdrettskonsesjoner.

Gjelberg sier mange har belaget seg på fremtidige og planlagte jobber, men som nå er veldig usikre.

– Nordlaks har for eksempel et settefiskanlegg og et slakteri som vi var sikre på skulle komme. Det er store investeringer og mange arbeidsplasser som nå er lagt på is. Det samme hører vi fra andre tillitsvalgte og bedrifter, sier Gjelberg.

– Havbruk er en bygdenæring, lokalisert på små nes rundt omkring, og er hjørnestensbedrifter flere steder. Nå er vi usikre, og det er ikke særlig å ha det slik, sier Gjelberg.

– Vil gå ut over de ansatte

Jørgen Wengaard, hovedtillitsvalgt i Mowi, oppsummerer inntrykket blant de ansatte som han representerer slik:

– De ansatte tenker i stor grad at de stor bedriftene vil klare seg, og at dette til syvende og sist vil gå ut over de ansatte. Et så høyt skattetrykk vil føre til lavere investeringsvilje og dermed færre arbeidsplasser i kommuner langs kysten, sier Wengaard, og legger til:

– Det virker som om regjeringen har hatt litt hastverk med å innføre grunnrenteskatt. Derfor er det flere som har kommet til i ettertid og ment at det er gjort regnefeil, og at det vil komme mer penger inn til staten enn det som er uttalt, og at ordningen ikke skåner de mindre oppdretterne som først forespeilet. Ansatte er opptatte av at pengene ikke skal havne i Oslo, men i kommunene som legger til rette for havbruk.

– Synd at den muligheten ikke ble brukt

Wengaard mener også et annet spørsmål har meldt seg: Om næringen burde vært mer aktive da skattedebatten gikk i 2019.

– Kanskje burde selskapene gått i dialog for sammen å finne løsninger som er levelige for næringen og for å fremme vekst av norsk havbruk. Selv om det er et ubehagelig tema så burde man skjønt at dette kom til å komme opp igjen. Det er synd at den muligheten ikke ble brukt, sier Wengaard.

Wengaard opplever at bedrifter og ansatte mener næringen tåler et høyere skattetrykk, men at dette bør innføres på et mye lavere nivå enn det som er foreslått fra regjeringen.

– Så kunne man bygget det gradvis opp i stedet for å smelle til med 40 prosent direkte. For min og de ansatte sin del så frykter vi at dette vil gå ut over fremtidige arbeidsplasser i havbrukskommunene, og at det får store ringvirkninger for leverandørindustrien, sier Wengaard, som også sier mange fagorganiserte er utålmodige på at Fellesforbundet og LO skal komme med en uttalelse om hva de mener.

Sjømatorganisasjonene med krav til Vedum i felles brev

Les mer

Tror ikke på utsettelse

– Stemningen er relativt dårlig når det kommer til grunnrenten, sier Jon Arne Nygård, hovedtillitsvalgt i Nova Sea.

Han er klubbleder for de litt over hundre medlemmene i Fellesforbundet i selskapet han jobber i. En drøy måned etter regjeringens forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk mener Nygård man kan se noen av konsekvensene.

– Mange har lagt investeringer på is, og det er bedrifter som allerede snakker om permitteringer. Da er håndbrekket på. Det er synd at det blir slik, at forslaget kom på en slik måte, sier Nygård.

Å utsette innføringen av grunnrenteskatt tror ikke Nygård er den beste løsningen.

– Jeg ser at noen ønsker det, men da vil vi uansett få et helt år med usikkerhet.

Nygård mener det viktigste nå er å ta finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ordet og bruker høringen.

– Vi må komme med forslag i høringen på innretningen av skatteforslaget, og så får vi satse på at vi får en litt bedre løsning på nyåret, sier Nygård, som støtter uttalelsene til nestleder i Fellesforbundet, Kine Asper Vistnes.

Til VG sier Vistnes at det er knyttet stor usikkerhet til regnestykkene som regjeringen har lagt frem og at det i større grad må lyttes til næringen.

Han beskriver regjeringens forslag og måten det kom på som horribelt.

– Usikkerheten setter en stopper i folk. Det er mange tusen som har havbruk som arbeidsplass, og man er avhengig av å henge med i løypen. Med en slik skattesats, slik den er foreslått, har vi ikke det konkurransefortrinnet vi har hatt i Norge lengre, sier Nygård, og fortsetter:

– Avskrivingsbiten med fradrag på investeringer i sjø fungerer ikke, for det er ikke i sjø de store investeringene ligger. Vi i merden har ikke samme kostnad som for eksempel et slakteri. Derfor er vi helt klart kritiske til forslaget fra regjeringen.

– Folk er rett og slett forbauset

Hos Eide Fjordbruk går også en del av praten på grunnrenteskatt, sier Trygve Samnøy, som er driftsleder på to av selskapets lokaliteter.

– Det er klart man er litt spent på følgene av dette. Det skaper usikkerhet for bedriften, og dermed også for de ansatte. Vi har en jobb som må gjøres uansett, men med tanke på nysatsing og utvikling så er det en del spørsmål. Når det er uklart for de som driver, så er det ikke mer klart for oss som jobber der, sier Samnøy, og legger til:

– Det er en del snakk om dette, men ikke hele tiden. Samtidig er det noen tunge skyer som ligger over næringen med tanke på hvordan dette vil påvirke oss, det er ingen tvil om.

Per-Kristian Landsem, tillitsvalgt i Salmar, sier folk er oppgitte.

– Hva skal man si, og hvor skal man begynne med grunnrenten. Folk er rett og slett forbauset over at regjeringen ikke har forstått mer, sier Landsem.

Han opplever at næringen blir mistenkt for å krisemaksimere, og at mye henges på eiere som John Fredriksen og Gustav Witzøe og utbytter.

– Men det er ikke Fredriksen og Witzøe som får kjenne på dette. Vi håper at regjeringen vil ta til fornuft etter hvert. Det er helt opplagt at det blir en skatt og at det skal betales mer, det er det ingenting å utsette på, men hvor nivået bør ligge er vanskelig å si, men 40 prosent er hinsides, sier Landsem, som mener det er utkant-Norge som må betale regningen.

Ifølge Landsem ligger det ikke an til oppsigelser grunnet skatteforslaget i Salmar.

– Men leverandørene våre får nok svi, for det må spares inn, sier Landsem.

– Ikke uvillig til å betale mer skatt

Blant de ansatte som Svein Hugo Hansen, tillitsvalgt i Cermaq Finnmark, representerer, så er det grunnrenteskatt som dominerer samtalene.

– En slags stemning er det, men alle hadde håpet at regjeringen jenket seg med grunnrenteskatten. Næringen er ikke uvillig til å betale mer skatt, men grunnrenteskatten kan ikke være på 40 prosent. Det lar seg ikke gjøre. Da stopper næringen og utviklingen opp. Det har mye å si for nærmiljøene og småplassene i Norge, sier Hansen.

Hansen sier han nylig har vært i møte med ledelsen om neste års budsjett.

– Det er skrale greier, i alle fall før vi vet hvordan dette slår ut. Budsjettet er lagt opp slik at det kun skal gå rundt, sier Hansen.

Det var ikke det han hadde håpet på.

– Vi hadde håpet at vi skulle få det 300 arbeidsplassene som var beregnet i Finnmark og i Nordland. Det er lagt på is foreløpig, sier Hansen, som trekker frem det stoppede investeringene som et sentralt samtaletema blant de ansatte.

Selskapet har tidligere uttalt at det blant annet hadde planlagt et nytt settefiskanlegg i Hasvik kommune. Da Cermaq Norway la frem sine tall for 1. april 2021 til 31. mars 2022, uttalte selskapet at investeringer for fire milliarder var stoppet grunnet usikkerheten rundt regjeringens skatteforslag.