All time high for norsk sjømateksport - laksen gruser alle rekorder: – Vi har ennå ikke sett at laksemarkedet dabber noe av

Laksen er lokomotivet i en rekordstor sjømateksport i år. Av en total på 123,9 milliarder kroner utgjør laksen og ørreten 70 prosent av verdien med sine 86,2 milliarder kroner i eksportverdi. Totalt eksporterte Norge sjømat for nesten 121 milliarder kroner i hele 2021 - en årsrekord man nå har sust forbi, med to måneder igjen av året.

– Det går veldig godt fortsatt – og er nok hakket over det man hadde forventet, spesielt hvis man ser på den makroøkonomiske situasjonen man har i verden, med stor prisøkning på matvarer og med mange som sliter med økonomien, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd til Intrafish.

Norge eksporterte 133.105 tonn laks til en verdi av 10,6 milliarder kroner i oktober. Dette er rekordhøy eksportverdi for laks i en enkeltmåned. Totalt er den 731 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i september 2022, viser tall fra Norges sjømatråd.

– Vi har ennå ikke sett at laksemarkedet dabber noe av, sier Aandahl.

Styrket euro

Aandahl påpeker at det er prisen som i først rekke løfter eksportverdien.

– Nå i oktober har vi også fått drahjelp av en styrket euro mot norsk krone. I tillegg eksporterer vi litt mer laks, i større volum. Vi har en dreining mot flere filetprodukter, vi eksporter flere produkter som har høyere verdi, sier han.

Omregnet i rundvekt er det eksportert 1,2 millioner tonn laks og ørret – som er på samme nivå som i fjor.

25. oktober passerte Norge eksportverdien for rekordåret 2021. Da var verdien for hele året på 120,8 milliarder kroner.

– Med en god utvikling i årets to siste måneder vil eksportverdien av norsk sjømat passere 150 milliarder kroner i 2022. Det er imponerende og nær en tredobling på ti år, uttaler administrerende direktør i Sjømatrådet, Christian Chramer, i en pressemelding.

– Skaper arbeidsplasser

Daglig leder Eva Kristoffersen i oppdrettsselskapet Egil Kristoffersen og Sønner sier hun er stolt av å være med å bidra til store eksportverdier for Norge. Men at dette ikke er noe hun føler blir anerkjent av myndighetene.

– Det er det vi holder på med som skaper liv og arbeidsplasser på kysten. I forbindelse med grunnrentesaken synes jeg vi blir veldig lite anerkjent for at vi er matprodusenter og at vi produserer god og bærekraftig mat.

– Hvordan ser innspurten av året ut?

– Jeg tror at 2022 blir et godt år. Men vi ser at produksjonskostnadene stiger i et voldsomt tempo, både på grunn av dieselpriser og fôkostnader som har vært stigende. Inflasjonen når oss også, påpeker Kristoffersen.

– Laksen passer inn i nye trender

Sjømatanalytiker Aandahl sier at hjemmekonsumet faller i volum, en trend man ser i alle markeder.

– Men så holder totaltilførselen av laks seg. Den er stigende. Det gjør at vi tror at restaurantkonsumet er betydelig større nå enn det var for et år siden. Folk reiser mer og går mer på restaurant.

– Hva er grunnen til at sjømaten holder så bra stand til tross for trangere økonomiske tider for folk?

– Vi har en økning i pris på alle matvarer, spesielt annen type protein. Vi ser at laksen passer inn i nye trender. «Pokebowls» er populært, og laks i rått konsum har generelt en høyere betalingsvilje enn laks til varmebehandling.

Polen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 472 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 23 460 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Et annet marked som peker seg ut i oktober, er USA. Her ser man en økning i verdi på 86 prosent, med 458 millioner kroner, fra samme måned i fjor og en økning i volum på 29 prosent. Transportutfordringer under koronapandemien i fjor er en stor del av grunnen til dette.

– Det er spesielt hel fisk som har økt den siste måneden. De må vi se i sammenheng med en god logistikk fra Europa til USA, sammenlignet med det vi hadde under pandemien, samtidig som at restaurantmarkedet har åpnet opp igjen. Det bidrar positiv. Og så har vi sett en svekket tilførsel fra andre konkurrerende nasjoner som også har bidratt til å løfte etterspørsel til norsk fisk, sier Aandahl.

Fall i skotsk produksjon

Det er særlig skotsk laks som har hatt en reduksjon i år, påpeker han.

– Vi ser at produksjonen i Skottland svinger, den har et fall, spesielt i partallsår. Det er positivt for konkurransesituasjonen mot USA og mot markeder i Europa som for eksempel Frankrike.

Totalt ble det eksportert seks prosent mer laks i oktober i år enn samme måned i fjor.

Men til land som Japan og Sør-Korea faller volumene. Til Japan er det en nedgang på 13 prosent i eksportert laks.

– Nedgangen til markedene i øst fortsetter. Man må se det i sammenheng med flyfrakt-situasjonen og stengt luftrom. I Japan har volumet falt, det samme i Sør-Korea. De har fått en stor ulempe i og med at flyfrakten må gå utenom Russland.

– Vi får en vridning i varestrømmen bort fra disse to markedene, sier Aandahl.

Grunnrenteskatt og høyere slakt

Analytiker Wilhelm Røe i Danske Bank sier at konsekvensene av forslaget om grunnrenteskatt kan ha spilt inn på en høy eksportmåned.

– Man har hatt noen uker nå hvor man har hatt litt ekstra slakt sammenlignet med hva vi hadde forventet. Og det påvirker nok hovedtallene. Det har roet seg litt nå. Mange av de store droppet 1 prosents-veksten og når de ikke fikk vekst, måtte de nå kapasitetstaket innen slutten av oktober. Da fikk man to uker med ganske høye eksporttall og produksjonstall generelt. Det kan man se litt fra eksportert volum direkte. Snittvekten har gått noe ned disse ukene, for oppdretterne måtte slakte litt før planlagt. Men så har det kommet ned på litt mer normaliserte slakteregimer nå, sier Røe.

– Hva tror du om november og desember?

– Jeg forventer at man vil være på et mer normaliserte eksportvolum – og fortsette med eksportrekord. Det skal sies at prisen har gått opp mye sammenlignet med fjoråret, og det er i andre halvår man har de størst volumene, og spesielt i tredje kvartal, sier Røe.

Han legger til at selv om det er rekord i norsk sjømateksport, sier ikke det nødvendigvis direkte noe om lønnsomheten for selskapene.

– Kostnadene har økt betydelig også. Det har vært veldig lønnsomt og det er fortsatt lønnsomt enda, men ikke tilsvarende som man hadde i andre kvartal med ekstreme priser. Vi forventer også at høyere grad av bearbeiding i Norge bidrar til å øke eksportverdiene ut av landet.

Fortsatt utfordrende til Kina

Akkurat for Kina ser man en oppgang i oktober, men ifølge Aandahl henger det sammen med en svært lav september og oktober i fjor på grunn av at landet innførte spesielle regler for forpakningen på importert fisk.

– Hvert individ måtte pakkes hver for seg i en plastpose på grunn av Covid. Sånn er det fortsatt. Det ble en stor nedgang i fjor da dette kom. Nå ser vi at markedet har gradvis har tatt seg opp igjen, slik at sammenlignet med i fjor er det en økning. Men landet ligger på 16. plass målt i verdi.

– Har dere håp om å få sendt mer fisk den veien?

– Jeg tror at slik det er nå, vil det fortsatt være utfordrende med Kina. Innpakningen på grunn av Covid, og begrensninger med tanke på importkvoter er fortsatt utfordrende. Det er også forbud mot å eksportere fisk med påvist ILA, mistanke om ILA eller PD til landet, påpeker Aandahl.

Han sier at det kanskje er Nederland som peker seg ut som et stort vekstmarked i år, i tillegg til USA.

– Det må man se i sammenheng med at Nederland som «hub» og foredlingsmarked har fått styrket sin posisjon gjennom pandemien. Det er veldig mye videreforedling i Nederland både av ferske og fryste produkter. Veksten har i hovedsak gått til det tyske og spanske markedet i år.

Verdiøkning for ørret

• Norge eksporterte 5 019 tonn ørret til en verdi av 465 millioner kroner i oktober.
• Verdien økte med 75 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med oktober i fjor.
• Volumet falt med 18 prosent.
• USA, Thailand og Japan var de største markedene for ørret i oktober.

USA hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 42 millioner kroner, eller 90 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til USA endte på 688 tonn, noe som er 8 prosent lavere enn samme måned i fjor. Det er rekordhøy pris på fersk/kjølt filet ørret med 142 kroner per kilo. Dette er 15 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i september 2022.

Aandahl understreker at det er veldig mange arter som har passert fjorårsrekorden.

– Det er ikke bare laksen som driver veksten, vi ser en rekord for veldig mange arter.

Her kan du lese mer om eksportrekord for pelagisk fisk, hvor det er makrellen som drar lasset.