Regjeringen har foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten. Hva er realitetene i disse ambisjonene?

Beregninger som er gjort av Telemarksforskning, i samarbeid med Senja kommune, viser svakheter i denne modellen og at forslaget ikke bidrar til økte inntekter for havbrukskommunene.

Innlegg

Dette innlegget er skrevet av Tom-Rune Eliseussen, ordfører i Senja kommune.

Hva modellen består av:

Modellen for fordeling av vederlag til kommunesektoren består av tre deler:

1. Produksjonsavgiften for 2024 økes fra 500 mill. til 750 mill. Kr

2. Ny skatt, naturressursskatten, skal trekkes fra grunnrenteskatten og utgjør 750 mill. kr

3. I tillegg kommer en ekstrabevilgning til kommunesektoren i 2024. Det anslås at den vil bli satt til 325 mill. Kroner, gitt et bunnfradrag på 5 000 tonn eller 400 mill. kroner, gitt et bunnfradrag på 4 000 tonn.

Samlet får kommunesektoren om lag 1.825 mill. kr eller 1.900 mill. kr. Det vil si 50 prosent av de anslåtte grunnrenteskatteinntektene for inntektsåret 2024.

Foreløpig synes forslaget tilsynelatende å være greit for kommunesektoren, men la oss se nærmere på tallene bak denne fordelingen.

Havbrukskommunene tapte 1,4 mrd. kr for 2022–23

Vederlaget fra lakseauksjonen fordeles mellom staten, fylkeskommunene og havbrukskommunene, og kommer i tillegg til fordelingen av grunnrenteskatten.

Senja kommune har sammenlignet auksjonsforutsetningene fra 2020, mot ny foreslått modell med grunnrente. I beregningene har kommunen lagt til grunn et konservativt anslag på kjøp for 8 mrd. kr. Inntektene til fellesskapet ble som kjent i underkant av 4 mrd. kr etter auksjonen 13. oktober.

Grunnrente på havbruk svekker prisene på auksjon. Det svekker inntektene kommunene får fra Havbruksfondet. Havbrukskommunene tapte 1,4 mrd. kr for 2022–23. Senja kommune tapte 48 mill. kr til sammen i 2022 og 2023.

Gitt samme forutsetning for 2024–25 taper havbrukskommunene 260 mill. kr, som følge av foreslått modell for grunnrente.

79 skattesvake kommuner blir taperne

En konsekvens av naturressursskatten, er at skattesterke kommuner får 40 prosent av naturressursskatten, mens skattesvake kommuner beholder kun 5 prosent av naturressursskatten.

I Norge har vi 140 kommuner, som er havbrukskommuner og som blir berørt av forslaget til ny modell med grunnrente. 79 av disse kommunene er skattesvake, mens 61 kommuner er skattesterke.

Havbrukskommunene får beholde cirka 300 mill. kr av naturressursskatten. De skattesterke kommunene får til sammen beholde cirka 210 mill. kr, mens de 79 skattesvake kommunene til sammen kun får beholde cirka 90 mill. kr.

Senja er en skattesvak kommune. Det betyr at Senja kommune kun vil få 2,9 mill. kr i naturressursskatt.

Andelen til de 79 skattesvake kommunene blir veldig lav. Dette er spesielt, når vi vet at grunnrenten skal komme berørte lokalsamfunn til gode.

De store bykommunene får mest

Beregninger fra Telemarksforskning viser at 60 % av naturressursskatten og ekstrabevilgningen, går til kommuner som ikke er havbrukskommuner. Dette utgjør rundt 560 mill. kr av samlet 940 mill.kr.

De store vinnerne er bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim, som får nesten 140 mill. kr til sammen. Oslo kommune alene får over 81 mill. kr. Til sammenlign får Senja kommune, som en av de største havbrukskommunene i Norge, 3,9 mill. kr. Denne summen vil ikke kompensere for tapte inntekter fra lakseauksjonen for 2024-25, som utgjør cirka 34 mill. kr.

Konklusjonen er klar. Taperne i foreslått modell er havbrukskommunene i Norge, og da spesielt de skattesvake havbrukskommunene.

Ber om bedre innretning av modellen

I høringsnotatet om grunnrenteskatt på havbruk, står det eksplisitt at havbrukskommunene og fylkeskommunene får økte skatteinntekter og kommer bedre ut. Det er ingen grunner for å ta dette argumentet for god fisk.

Vi er trygge på tallene i våre beregninger, som viser at havbrukskommunene får reduserte inntekter og kommer dårligst ut i forslaget.

Vi anmoder sterkt om en bedre innretning av grunnrentemodellen, slik at den bidrar til intensjonen om et livskraftige kystsamfunn i hele landet og sikrer sårbare lokalsamfunn for verdier og arbeidskraft.