– Til tross for kostnadsvekst på fôr, Fiskeoppdrett forsetter oppdrett Midt-Norge og oppdrett Nord-Norge å levere solide resultater, drevet av et gjennomgående godt operasjonell ytelse. Den operasjonelle ytelsen er spesielt imponerende i Nord-Norge, som viser nok et veldig godt resultat», sier konsernsjef Frode Arntsen i en melding i forbindelse med dagens kvartalsresultat.
Driftsinntektene i selskapet ble 4.898 millioner kroner (4.019) i kvartalet, mot ventet 5.125 millioner kroner.
Resultat før skatt ble 850 millioner kroner (912). Verdijustering av biomassen utgjorde -592 millioner kroner i kvartalet (221).
– Våre engasjerte og svært dyktige medarbeidere har fortsatt å levere solide operasjonell resultater innenfor våre nøkkelområder. Det har resultert i nok et kvartal med sterke resultater. Det er betydelig inflasjonspress i hele havbruksnæringen, men vi holder fast på vår strategi om drive vår virksomhet på laksens betingelser og levere produkter av utmerket kvalitet, sier Salmars konsernsjef Frode Arntsen.
Investeringer på vent
I lys av usikkerheten rundt den norske regjeringens forslag om grunnrenteskatt, har Salmar besluttet å sette fremtidige investeringsbeslutninger på vent. I tillegg er investeringer allerede kansellert.
Ifølge estimater innhentet fra ni meglerhus av Infront var det ventet at Salmar ville få et operasjonelt driftsresultat på 1.295 millioner kroner i kvartalet.
Også lakseselskapet Mowi, som publiserte tall for tredje kvartal onsdag, hadde en kraftig bedring av resultatet i tredje kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Slaktevolum
Som følge av siste tids sammenslåing med andre selskaper øker Salmar forventet slaktevolum for 2022 i Norge med 5.000 tonn til 180.000 tonn. Forventet volum holdes uendret på Island, mens for Scottish Sea Farms er volumet redusert med 8.000 tonn til 38.000 tonn.
I 2023 forventer Salmar å slakte 243.000 tonn i Norge, med fleksibilitet til å optimalisere den biologiske utviklingen basert på økt lisenskapasitet.
Videre ventes Salmar et slaktevolum på 16.000 tonn på Island og 43.000 tonn i Scottish Sea Farms i 2023.
Av dagens kvartalsrapport går det også fram at Salmar venter et høyere kostnadsnivå i fjerde kvartal 2022.
Kontraktsdekningen i fjerde kvartal er på rundt 35 prosent.
Nye sjefer
24. oktober ble Frode Arntsen ansatt som ny konsernsjef i Salmar, etter at Linda Aase ga seg etter kun et knapt halvår i sjefsstolen. Arntsen fikk internt opprykk, mens Aase forsvinner helt ut av konsernet.
Selskapet var ordknapp om skiftet.
– Linda ønsket å fratre, som vi la til rette for, skrev styreleder Gustav Witzøe i en epost.
Få dager senere fikk også selskapet ny finansdirektør, etter at Gunnar Nielsen sa opp for å flytte hjem til Færøyene. Også her fant selskapet en intern kandidat, Ulrik Steinvik som kom fra stillingen som forbedringsdirektør.
- Verdens nest største lakseselskap
- Har det meste av produksjonen sin i Midt-Norge, men de senere år har de fått stadig mer aktivitet også i Nord-Norge
- Hovedkontoret ligger på Frøya i Trøndelag.
- Eier halvparten av Scottish Sea Farms og er hovedeier i islandske Icelandic Salmon (Arnarlax).
- Gustav Witzøe og familie eier knapt halvparten av Salmar.
Verdens nest største
Mandag ble sammenslåingen av Salmar og Norway Royal Salmon (NRS) gjennomført. Det skjedde etter en maktkamp om eierselskapet NTS vinteren 2022, og ble en realitet etter at europeiske konkurransemyndigheter nylig godtok sammenslåingen.
Etter at Salmar, NRS og NTS-selskapet Salmonor er slått sammen, har Salmar med god margin passert både Lerøy Seafood Group og Cermaq på listen over verdens største lakseproduserende selskap. Samtidig er det fortsatt et godt stykke opp til Mowi, som troner øverst på listen.
Lakseskatten
Det har stormet rundt lakseselskapene på Oslo Børs den siste drøye måneden, etter at regjeringen i slutten av september la frem et forslag om grunnrenteskatt for havbruket.
Skatten er foreslått å ha en effektiv sats på 40 prosent, og gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Et stort bunnfradrag sikrer at de fleste aktørene langs kysten slipper unna. Stat og kommunene vil trolig få økte inntekter på opp mot 3,8 milliarder kroner i 2023 som følge av skatten.
I tillegg til at flere har gått kraftig ut mot forslaget i seg selv, har også både aktører, en analytiker og laksebørsen Fish Pool uttalt seg kritisk til det som skal danne grunnlaget for skatten.
Regjeringen har nemlig foreslått at skatten skal beregnes ut fra det som blir beskrevet som en normpris, i stedet for det aktørene oppnår i salgspris.
Da nyheten sprakk bekreftet både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum til DN at skatteforslaget hadde vært på bordet siden mars.
– Andre næringer som høster store inntekter av norske naturressurser bidrar på denne måten. Det er rimelig at også havbruket bidrar, sa Støre.
