Laksegiganten Lerøy Seafood økte resultatet – tjente 831 millioner kroner i tredje kvartal
Den bergensbaserte sjømatgiganten Lerøy Seafood Group fikk et driftsresultat før biomasseverdijusteringer på 831 millioner kroner i tredje kvartal 2022, sammenlignet med 579 millioner kroner i samme periode året før.
– Havbrukssegmentet leverte økt resultat i kvartalet sammenlignet med samme kvartal i fjor. Lakseprisen har falt betydelig siden andre kvartal, men er fortsatt høyere enn i fjor. Slaktet volum er på linje med samme kvartal i fjor, og inflasjonspress i økonomien påvirker kostnadsutviklingen, skriver selskapet i sin resultatoppdatering tirsdag morgen
Driftsinntektene i kvartalet var på 7.441 millioner kroner (6.235), mot ventet 7.139 millioner kroner.
Resultat før skatt ble 790 millioner kroner (350). Verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler var 72 millioner i kvartalet (-202).
– Sterk etterspørsel etter sjømat, herunder vesentlig bedre prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter er den viktigste årsaken til forbedret inntjening sammenlignet mot tilsvarende periode i fjor, skriver selskapet videre.
Lerøy Seafood Group
- Børsnotert lakse- og ørretprodusent med hovedkontor i Bergen og produksjon i store deler av Norge.
- Er blant verdens største lakseprodusenter.
- Eier også rederiet Lerøy Havfisk (tidligere Aker Seafoods), Norges største torsketrålrederi med ti fartøy og flere foredlingsanlegg på land.
- Hovedeiere er familien Møgster fra Austevoll via selskapet Austevoll Seafood.
Lerøy Seafood Group driver produksjon av laks og ørret på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. I tillegg eier selskapet Norges største trålrederi, Lerøy Havfisk (tidligere Aker Seafoods), foredlingsselskapet Lerøy Norway Seafoods samt halvparten av det skotske lakseselskapet Scottish Sea Farms.
Varslet permitteringer
Forrige uke varslet Lerøy-konsernet permitteringer av inntil 339 ansatte fordelt på flere anlegg for bearbeiding av laks fra årsskiftet. Varselet kom som følge av regjeringens forslag til grunnrenteskatt, som har ført til full stopp i kontraktsmarkedet.
– For å bearbeide laksen må vi ha langtidskontrakter, og dette markedet er nesten helt borte etter regjeringens forslag om tredobling av skatten og modellen de bruker. Hvis vi ikke har kunder til våre bearbeidede produkter, kan vi heller ikke produsere dem, sa konsernsjef Henning Beltestad da.
Fakta om foreslått grunnrenteskatt for havbruksnæringen
- Effektiv sats på 40 prosent.
- Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
- Bunnfradrag på 4000–5000 tonn sikrer at kun de største aktørene betaler grunnrenteskatt.
- Gjelder fra 1. januar 2023.
- Vil gi mellom 3,6 og 3,8 milliarder i skatteinntekter i 2023, avhengig av nivået på bunnfradraget (basert på historiske regnskapstall – med dagens inntjening blir provenyet langt høyere med den foreslåtte satsen på 40 prosent)
- Inntektene skal fordeles likt mellom stat og kommuner.
- Forslaget var på høring til 4. januar. Regjeringen skal etter planen presentere sitt forslag til Stortinget i mars 2023.
Det er særlig den såkalte normprisen som skaper utfordring. For å redusere mulighetene for «skattemessig tilpasninger» ved handel mellom relaterte selskaper, har Finansdepartementet lagt opp til at det brukes en børspris for laks (normpris) ved beregning av grunnrenteskatten. Lakseprodusentene risikerer da å måtte skatte for en langt høyere pris enn faktisk pris, og foretrekker å selge i spotmarkedet for å redusere skatterisikoen.
Rødt-politiker Geir Jørgensen kalte forrige uke varslene fra Lerøy for «sabelrasling».
– Jeg anser dette som en kampanje mot grunnrenteskatt. Da blir det veldig interessant å se hva selskapet tjente i tredje kvartal. Jeg tror ikke det skulle være noe grunn for Lerøy å sette arbeidsfolk på porten, sa han. Lerøy avviste at permitteringsvarslene ikke er reelle.
Adresserer grunnrenteforslaget
Konsernsjef i Lerøy Seafood Group adresserer myndighetenes grunnrenteforslag i dagens melding til markedet og mener regjeringen bryter med viktige prinsipper:
– Norge har en lang tradisjon med åpne prosesser, hvor også næringsaktører blir hørt og forstått, når det skal gjøres vesentlige endringer i rammebetingelser. Åpne prosesser gir forutsigbarhet, stabilitet, tillit og ikke minst forståelse og kunnskap om næringen som berøres. Forslaget av 28 september bryter med denne tradisjonen. Det medfører stor usikkerhet, brudd på tillit og ikke minst et forslag som mangler tilstrekkelig innsikt i næringens dynamikk. Konsekvensene er svært alvorlige for Lerøy og våre ansatte, og vår forventning er at implementering av forslaget utsettes slik at en grundig høringsrunde kan gjennomføres med påfølgende behandling og brede forlik i Stortinget, sier konsernsjef Henning Beltestad i en melding tirsdag morgen.
Slaktevolum
Lerøy Seafoods totale slaktevolum i 2022 ventes å bli 193.800 tonn, mens det ventes et volum på 201.500 tonn i 2023, går det videre fram av selskapets kvartalspresentasjon.
For virksomheten i Norge venter selskapet å slakte om lag 174.800 tonn i 2022, som er på nivå med guidingen på kapitalmarkedsdagen i september. I 2023 ventes et volum i Norge på rundt 180.000 tonn, stigende til 195.000 tonn i 2024 og 205.000 tonn i 2025.
Kontraktsandelen i fjerde kvartal 2022 er på 38 prosent, mens den er en prosent for 2023.
Konsernets andel fra felleskontrollert virksomhet ventes å bli 19.000 tonn i 2022, mens det estimeres et volum på 21.500 tonn i 2023.
(Vilkår)
