Laksetopp om regjeringens nye forslag: – Veldig usikker på om dette endrer noe som helst

I et møte i Finansdepartementet fredag formiddag, varslet regjeringen at det vurderer å etablere et såkalt normprisråd for laksepriser. Det skal sikre at lakseoppdrettere skattlegges etter reelle priser når grunnrenteskatten skal beregnes.

Svein Gustav Sinkaberg er konsernsjef og medeier i SinkabergHansen, et av Norges største privateide lakseselskaper. Konsernet har hovedkontor i Rørvik helt nord i Trøndelag, og produserer laks i flere kommuner i regionen.

Sinkaberg tar ikke bølgen for dagens melding fra Finansdepartementet.

– Inntil jeg ser på hva som blir utfallet, er det vanskelig å svare på. Jeg er veldig usikker på om dette endrer noe som helst, sier han.

Selskapet hans meldte torsdag at det hadde sendt permitteringsvarsel til 40 ansatte med virkning fra 1. februar som følge av et dødt kontraktsmarked. De trekkes ikke tilbake som følge av fredagens budskap fra Vedum.

– Perioden for å inngå kontrakter for 2023 er bortimot over. De kontraktene er tapt, sier Sinkaberg.

– Er du skuffet over det som kom dag?

– Jeg forstår ikke helt det som kom. Vi er ute etter forutsigbarhet, og må vite hva vi skal betale skatt av. Det eneste vi håper på er forutsigbarhet, om dette kan føre til det, er vi fornøyd med det, sier konsernsjefen.

Han mener at dagens forslag fra Finansdepartementet «kanskje er et bilde på at regjeringen erkjenner at den ikke har gjort alt riktig».

– Hva mener du er riktig?

– Skatt bør betales av det en har tjent, og ikke en fiktiv pris. Årsregnskapene blir revidert av eksterne revisorer, fungerer godt, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan fungere her, sier han.

Sinkaberg er samtidig tydelig på at han mener at havbruksselskapene ikke skal betale noe grunnrenteskatt.

– Havbruksnæringen er på lik linje med de fleste næringer i Norge villige til å betale mer skatt. Men hvorfor en skal velge en næring til å betale mer skatt enn alle andre næringer? Det skjønner jeg ikke. Hvis en heller hadde økt den generelle selskapsskatten, er vel 1 prosent av et veldig høyt beløp betydelig mer?

– Uklart hva departementet mener

Laksebørsen Fish Pool er en del av Oslo Børs. Administrerende direktør Søren Martens mener også at det er litt uklart hva Finansdepartementet mener. Han tolker det slik at det kun skal brukes normpris i de tilfellene hvor selskapet selger fisk til eget foredlingsselskap, og at faktiske priser kan benyttes når det selges til eksterne, uavhengige kunder.

– Vil et slikt normprisråd få en lett jobb?

– Det kreves normpris for to formål, spot og kontrakt. For kontrakter har Fish Pool et regulert marked, med markedsovervåkning utført hos Oslo Børs. Fish Pool har sine svakheter med likviditet, men gir et referansepunkt som er helt nøytralt, sier Martens.

Han opplyser også at det ikke er noe spotpris ved Fish Pool, som mange tror.

– I spotmarkedet brukes Nasdaq-prisen. Den er basert på frivillig innrapportering fra elleve selskap. En normpris til bruk for skatteformål må dekke hele markedet.

For lite, for sent

Even Hopland er administrerende direktør i Sekkingstad, en lakseeksportør som har egne foredlingsanlegg både utenfor Bergen og i Hirtshals i Danmark. Selskapet driver ikke med lakseoppdrett, men kjøper fisk fra ulike oppdrettere.

– Det som kom i dag er for lite og altfor sent, men det er positivt av regjeringen forsøker å komme næringen i møte på noe, sier Hopland.

Han mener at det fortsatt ikke er noen avklaring på hva som skjer.

– Det vi og næringen trenger er raske avklaringer, slik at vi kommer i gang med kontrakter for 2023. Jeg tror at et slikt prisråd kan fungere på sikt, men det er ikke raskt nok til å redde kontraktene for 2023, mener Hopland.

Sekkingstad-sjefen sier at det for tiden er umulig å inngå kontrakter ved laksebørsen Fish Pool. Dette fordi ingen vil selge, selv om prisen er nær rekordhøy på nær 90 kroner kiloen for 2023. Som DN skrev tidligere denne uken, avstår lakseselskapene fra å tilby lange kontrakter for å unngå en mulig skattesmell.

– Markedet har totalt falt bort, slik at vi ikke kan skrive kontrakter med våre kunder. Ingen tar risikoen med å selge fisk selv på 90 kroner kiloen, sier Hopland.

– Dere kan by mer, så får dere kjøpt?

– Det kan hende, men vi må jo også kunne inngå kontrakt med våre kunder. Det virker som at lakseprodusentene i andre land også venter høye priser fremover, og avventer med å inngå kontrakter.

Sekkingstad har foreløpig ikke vurdert å varsle om permitteringer.

– Fisk kommer fortsatt til å bli filetert, og det vil alltid være rom for dem som er best. Vi tror fortsatt på en fremtid for fabrikkene våre i Norge og Danmark, og kan kjøpe laks både fra Island og Skottland. Vi skal overleve ulike regimer som kommer på bordet i Norge, men for norsk laksenæring vil det være et tap om vi skal bruke energien vår på fisk fra Skottland, Island eller fryst fisk fra Chile, sier Hopland.