Sjøfartsdirektoratet registrer at antall grunnstøtinger med mindre arbeidsbåter øker. Så langt i år har det vært hele 30 grunnstøtinger for denne fartøygruppen, opp mot åtte grunnstøtinger i 2017 og 2018, skriver Sjøfartsdirektoratet på sine nettsider.

Direktoratet anbefaler at rederier setter inn tiltak for en sikrere seilas.

– Det er viktig at mannskapet har gode rutiner for seilasplanlegging og følger planlagt rute. Om man er usikker på noe når fartøyet er underveis, er det aldri feil å stoppe opp, sier senioringeniør Birthe Lill Eskevik i Sjøfartsdirektoratet.

- Forberedt på farer

Seilasplanen skal vurdere farer som er relevante for sikker navigering. Eksempler på dette er vær, vind, strøm, trafikktetthet, farvannets beskaffenhet og fartøyets manøvreringsevne. Ved seilas i mørke og dårlig sikt er det spesielt viktig å holde god utkikk og være obs på lysforurensning fra eget fartøy og omgivelser.

– Å være godt kjent i kartet, og forberedt på hvilke farer som kan dukke opp, er viktig for å komme frem uten uhell. Seilas i farvann der små avvik kan føre til ulykker, må vies spesiell oppmerksomhet, både i planleggingen og under seilasen. Man skal dokumentere at seilasplanlegging er gjennomført, uttaler Eskevik.

Råd for å unngå grunnstøting
  • Gjør deg kjent med navigasjonsutstyret som finnes om bord. Bruk gjerne radaren på dagtid for å gjøre deg kjent med skjermbildet sammenlignet med de fysiske omgivelsene.
  • Planlegging i papirkart skal være gjennomført dersom fartøyet ikke har godkjent kartmaskin (ECDIS). Kartmaskiner som ikke er ECDIS kan brukes som tilleggshjelpemiddel på mindre lasteskip, men erstatter ikke offisielle sjøkart.
  • Når en bruker ECDIS som hjelpemiddel, må denne brukes aktivt. Zoom inn og ut i kartet underveis for å få med info om små grunner og staker.
  • Når man har laget ruta og sjekket denne godt, må ruta følges. Om det blir behov for endringer underveis, må den nye ruten være planlagt før det foretas betydelige avvik fra opprinnelig plan.
  • Hold utkikk, bruk tilgjengelige navigasjonshjelpemidler og kart, og følg seilingsmerker. Den som navigerer fartøyet, og andre som har oppgaver i styrehuset, må ikke forstyrres av andre personer eller oppgaver. (eks. mobilbruk og administrative oppgaver).
  • Følg hviletidsbestemmelse. Føler du deg trøtt, er det viktig med pauser. Bruk hviletiden godt, dette gjelder spesielt om du har hatt lange vakter.
  • Er det vaktskifte under seilasen, er det viktig å gi god informasjon til den den som skal overta. Noter i dekksdagboken når det byttes vakt. Dette er et krav på fartøy med bruttotonnasje 50 eller mer.
  • Sjøkart må oppdateres. Rettelser til papirkart (Efs) finner du på Kartverkets sider. Elektroniske kart må også oppdateres. Dette sikrer at nye versjoner av programvare til kartmaskinen eller kartrettelser er på plass, og du har siste versjon til enhver tid.
Kilde: Sjøfartsdirektoratet

Rederi og skipsfører har ansvar

Oppdrettsselskap og andre som eier eller opererer et fartøy, er et rederi ifølge skipssikkerhetslovens § 4. Rederiet skal sikre at de som jobber om bord har nødvendige sertifikater, opplæring, familiarisering og erfaring, for å gjøre jobben de er satt til på en sikker og forsvarlig måte, skriver Sjøfartsdirektoratet.

Alle fartøy skal ha en skipsfører, som er personen med det overordnede ansvaret om bord. Skipsføreren skal være en god rollemodell og skape gode holdninger til sikkerhet. Skipsføreren er ansvarlig for at fartøyet opereres sikkert, at seilas er planlagt, at utstyr om bord er i orden og at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, skriver Sjøfartsdirektoratet.

Mange grunnstøtinger skjer ved brukerfeil av digitale kart, eller misforståelser ved bruk av ECDIS, ifølge Sjøfartsdirektoratet. Foto: Illustrasjonsfoto Kenneth Didriksen