– Vi i Nova Sea kan bidra med mer skatt til fellesskapet, og i likhet med en samlet bransje signaliserer vi at vi også er positive til å bidra til det samlede skatteprovenyet på 3,8 milliarder kroner, skriver Nova Sea i høringssvaret.

Forslaget om grunnrenteskatt på havbruk har skapt stort engasjement blant politikere og oppdrettere langs norskekysten. Fristen for å levere inn høringssvar er satt til 4. januar. Mange har allerede levert sitt svar, men det er ventet at det vil komme et «ras» av høringssvar fremover.

– Flere ulike miljøer har regnet på det totale provenyet av det foreliggende forslaget, og lander på et proveny langt over regjeringens anslag på 3,65 eller 3,8 mrd. kroner. Så lenge departementet ikke ønsker å offentliggjøre sine regnestykker, er det umulig å spore årsaken til dette gapet mellom de ulike regnestykkene, og hvorfor dette blir så ulikt, skriver selskapet videre.

De viser til rapporten «Lakseskattens utfordringer» (Jr og NC Consulting, 2022) hvor det anslås at det totale provenyet å være på 10 mrd. kroner.

– Dette betyr at selve skatteprosenten må reduseres betraktelig. Vi ber om at provenyet kvalitetssikres før en eventuell innføring av grunnrenteskatten – samt at regnestykket gjøres tilgjengelig for bransjen.

Bekymret for det totale skattetrykket

Nova Sea understreker at selv om det er grunnrenteskatten som er ute på høring, er det det totale skattetrykket som bidrar til at de er ekstra bekymret for sin egen og næringens videre utvikling.

– Formuesskatten har økt vesentlig de to siste årene. Våre lokale eiere er satt i en posisjon der de må hente ut betydelig kapital fra Nova Sea for å kunne håndtere formuesskatten. Det blir dermed en stor skattemessig ulempe for selskapet, som vi ikke ville hatt med et utenlandsk eierskap. Vi kan ikke se at de totale skatteskjerpelsene samsvarer med ambisjonen om å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap i havbruksnæringen, slik Hurdalsplattformen presiserer, står det i svaret.

Ifølge høringssvaret er det totale bidraget fra Nova Sea til kommuner og stat fra 2017 til 2021, på 1,23 milliarder kroner uten utbytteskatt og formuesskatt. Medregnet formuesskatt og utbytteskatt er summen på 1,38 milliarder kroner.

Den høyeste betalte skatteprosenten for disse årene er 31 prosent i 2018 og i 2020, med lavest total belastning i 2017 med 24 prosent.

Selskapet har regnet på hva deres skattebelastning hadde vært i perioden 2017–2021 dersom grunnrenteskatten hadde vært medregnet.

Med grunnrenteskatt ville skattebelastning prosentvis, vist i prosent av overskuddet, vært på henholdsvis:

  • 66 prosent i 2017
  • 76 prosent i 2018
  • 70 prosent i 2019
  • 74 prosent i 2020
  • 67 prosent i 2021

Selskapet skriver at grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen er satt til 40 prosent, uten noen form for trinnvis opptrapping eller alternative nivåer, og det opplever at denne skatteprosenten er litt vilkårlig satt.

– Flere aktører i næringen har regnet seg frem til at 15 prosent grunnrenteskatt vil gi ønsket proveny

Ønsker innføring i 2024

Nova Sea har skrevet en oppsummering av endringene de ønsker i forslaget:

• Fortrinnsvis ønsker selskapet at skatten innføres i 2024, og at man bruker våren 2023 til en grundig gjennomgang av hvordan en ny skatt kan innrettes. Til det foreliggende høringsnotatet forslår selskapet at:

• En reduksjon i det totale skattetrykket for havbruksnæringen, med et prosentvis øvre tak.

• Prosentsatsen for grunnrenteskatten reduseres betraktelig, og tilpasses ønsket proveny.

• Normprisen utgår og erstattes av faktisk oppnådd salgspris, slik at man ikke risikerer å betale skatt av inntekter man ikke har.

• Utviklingskonsensjoner må inngå i grunnrentebeskatningen.

• Negativ grunnrenteskatt må utbetales og ikke fremføres.

• Offshore oppdrett må sikres tilbakebetaling av negativ grunnrente.

• Investeringer i det grønne skiftet gis særskilt fradrag i grunnrenteskatteinntekten, uavhengig av hvor i verdikjeden investeringen gjøres.

• De minste selskapene gis reell skjerming for alle ulike former for grunnrenteskatt.