Skrevet av Sigrid Ratvik Østvik i Advokatfirmaet Schjødt. Østvik er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – seniorrådgiver i DNB Seafood, og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Finansdepartementet har mottatt hele 416 høringssvar i saken om grunnrenteskatt for havbruk. Å si at det ligger mange timers arbeid i for- og etterkant av høringsfristen, vil ikke være en overdrivelse. Ifølge en rapport fra Sjømat Norge er hele 78 % av høringssvarene negative til forslaget.
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har forsvart lovforslaget i ulike fora. De har gjentatte ganger understreket at de vil lytte til innspillene som blir fremsatt i høringsrunden. Men må de det? Tja.
Akkurat nå er tilliten til nevnte politikere nokså tynnslitt i sjømatnæringa. Aktørene langs kysten sitter igjen med en følelse av å verken bli hørt eller forstått, og at prosessen rundt forslaget er mangelfull og udemokratisk. For å bygge opp igjen noe av tilliten, samt unngå ytterligere polarisering, bør regjeringen ta høyde for svakhetene ved forslaget som har blitt påpekt i høringsrunden.
Rettslig plikt til oppfølging?
I utredningsinstruksens punkt 3-3 står det at lovforslag «normalt» skal legges ut på høring, og at høringene skal være «åpne for alle». Bestemmelsen sier imidlertid ingenting om oppfølgningen av høringsrunden. For at en høring skal ha en realitet og bidra til en forsvarlig lovgivningsprosess, må regjeringen også ta aktivt stilling de ulike synspunktene og faktaopplysningene som kommer frem.
Utredningsinstruksen er en intern instruks fastsatt av og for regjeringen. En lov kan vedtas av Stortinget selv om det i løpet av en høringsrunde blir avdekket store mangler ved forslaget.
Brudd på utredningsinstruksen kan likevel være kritikkverdig. Videre vil det kunne gi større tyngde til de faglige og politiske innvendingene mot forslaget når dette skal behandles i Stortinget. En mangelfull respons på fornuftige og godt begrunnede synspunkter i høringsrunden, vil kunne gi de politiske motstanderne av forslaget noen gode kort på hånden.
Regjeringen gjør derfor klokt i å lytte til høringsinnspillene og vurdere dem nøye. I lys av antall høringssvar som er sendt inn, vil dette bli en omfattende og tidkrevende øvelse, forutsatt at høringsinnspillene blir undergitt en reell behandling.
Rettslig sett står imidlertid regjeringen fritt til selv å bestemme i hvilken grad den vil legge vekt på høringsinstansenes synspunkter.
Kan høringsuttalelsene ha rettslig betydning?
Dersom stortinget vedtar en lov som bygger på det forslaget som ble fremlagt i høst, kan det spørres om høringsuttalelsene likevel kan få rettslig betydning i ettertid som forarbeider til loven.
Det korte svaret på dette er nei. Men også her er det nyanser. Den rettslige betydningen må vurderes konkret for hvert enkelt spørsmål, og avhenger blant annet av innretningen i det endelige forslaget.
Dersom det gjøres endringer i det opprinnelige forslaget basert på innspill i høringen, vil høringsuttalelsene kunne kaste lys over bakgrunnen for den aktuelle bestemmelsen. Dersom det ikke blir gjort endringer i forslaget, kan uttalelsene fra høringsinstansene likevel få betydning ved at innholdet i loven blir nærmere presisert i forarbeidene – presiseringer som man kanskje ikke hadde fått ellers.
Bortkastet arbeid?
Har det vært bortkastet å sette av masse tid og ressurser for å inngi høringssvar? Svaret på det er nei.
Uansett utfall, vil høringsuttalelsene bidra til at vi får en mer opplyst og nyansert diskusjon på Stortinget. Beslutningsgrunnlaget vil omfatte proposisjonen med høringsuttalelsene som nå utarbeides i departementet, og politikerne vil måtte ta stilling til og se de foreslåtte lovbestemmelsene i sammenheng med denne.
Innledningsvis stilte jeg spørsmålet om Vedum og Skjæran må lytte til høringsinstansene. De er ikke rettslig forpliktet til dette. Men de har mye å vinne på å gjøre det – lytting kan generelt sett være en god strategi. En reell høringsrunde vil gi en bedre politisk prosess og forhåpentligvis også et bedre sluttresultat.
