Havforskningsinstituttets risikorapport som offentliggjøres i dag tar for seg dødelighet og generelle utfordringer for havbruksnæringen. Den eneste velferdsindikatoren som oppdretterne rapporterer regelmessig til Fiskeridirektoratet er antall fisk som dør i oppdrettsenhetene.

– Produksjonsdødelighet er et grovt mål på dyrevelferd. Vi ser jo at det er mye dødelighet, med høyest dødelighet i produksjonsområdene på Vestlandet. Men egentlig helt fra produksjonsområde 1 til produksjonsområde 5, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Ellen Sofie Grefsrud, til Intrafish. Hun er redaktør for årets risikorapport.

Vintersår i nord

I 2021 var det 57 millioner oppdrettslaks som døde i sjøfasen, ifølge tall meldt inn til Fiskeridirektoratet. I 2022 økte dette antallet med én million. Det påpekes i rapporten at antall laks satt ut har økt fra 2021. I 2021 ble det satt ut cirka 375 millioner laks, mens dette antallet økte til 390 millioner laks i 2022.

«Økning i antall utsatte laks gjør også at man kunne forvente en økning i antall døde fisk i 2022 i forhold til 2021», understrekes det i rapporten.

– Samtidig ser vi at dødeligheten ser bedre ut lenger nord, men der har man også problematikk med vintersår, sier Grefsrud videre til Intrafish.

Risikorapport norsk fiskeoppdrett
  • Årlig rapport som inneholder risikovurdering som omfatter effekter på vill laksefisk, utslipp fra anlegg, fiske og bruk av leppefisk i lakseoppdrett, samt velferd hos oppdrettsfisk i settefiskanlegg og merd i sjø.
  • Målet med rapporten er å skape risikoforstålese og risikoerkjennelse hos forvaltningen og andre, som utgangspunkt for prioriteringer og beslutninger om veivalg og tiltak.

Tar for seg hvert produksjonsområde

Mye av det som er med i årets rapport er hentet inn fra fjorårets risikorapport, opplyser redaktøren. Kapitlene om lakselus og rømt fisk er derimot hentet fra nye revideringer. Begge disse kommer i tillegg som egne rapporter som slippes tirsdag.

Nytt for året denne gang, er at de har fordelt funnene på hvert produksjonsområde.

– Vi har ikke kommet med nye revideringer, men hentet inn revideringer som er gjort tidligere, som lakselus på rømt fisk. Deretter har vi sammenstilt dette på ny måte med å fordele det på de ulike produksjonsområdene, forteller rapportens redaktør.

Rapporten på 140 sider er fordelt på alle de 13 produksjonsområde fra sør til nord i Norge, med status for dødelighet, miljøeffekter og annen informasjon som forskerne håper kan bli nyttig for både næring og forvaltning fremover.

Ellen Sofie Grefsrud er forsker ved Havforskningsinstituttet og redaktør for risikorapporten som legges fram tirsdag 7. februar. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

– Vi håper jo at dette kan brukes videre til diskusjoner. Gjerne som et supplement eller bidrag til eventuelle andre miljøindikatorer som kan inkluderes i trafikklyssystemet.

Grefsrud understreker at rapporten ikke går inn på lokaliteter i områdene. Det kan dermed være noen som skiller seg mye bedre ut enn snittet. Samtidig trekker forskeren frem at antall tilfeller av PD og ILA har gått ned fra forrige rapport kom.

– Forhåpentligvis kan man få litt søkelys på hva som fungerer de ulike områdene, for det er jo ulike forutsetninger.

Her er noen av punktene som rapporten viser til:

  • Risiko for ytterligere genetiske endringer hos villaks som følge av innkryssing fra rømt oppdrettslaks.
  • Seks av produksjonsområdene vurderes til å ha høy risiko for ytterligere genetisk endringer hos villaksen.
  • Produksjonsområde 2–5 og 7 vurderes til å ha høy risiko knyttet negative effekter på sjøørret og sjørøye som følge av lakselussmitte.
  • Lav risiko til endringer i forekomst av ILA hos viltfisk som følge av smitte fra oppdrettsfisk.
  • Risiko knyttet til utslipp av partikulært organisk materiale på bløtbunn vurderes som lavt.
  • Høy miljørisiko knyttet til bruken av kobber i produksjonsområde 3 og 4.
  • Økning av erstatningsstoffene tralopyril og sinkpyrithion. Bør vurderes om også disse stoffene skal inkluderes i fremtidige risikovurderinger.
  • Lav sannsynlighet for sykdomsutbrudd knyttet til bruk av rensefisk.