Markedskommentar

Bransjeanalytiker sjømat i Nordea, Finn-Arne Egeness, oppsummerer sjømateksporten så langt.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det eksportert sjømat for 12,7 milliarder kroner i januar, en øking på 23 prosent fra januar i fjor. Målt i verdi økte eksporten med 2,4 milliarder norske kroner.

Økningen i eksportverdien tilsvarer eksportverdien av norsk sjømat i januar 2005. Veksten kommer imidlertid først og fremst på grunn av høy inflasjon, høye matvarepriser og ei svak norsk krone mot både euro og dollar. I tillegg er det viktig å huske på at etterspørselen i januar i fjor var negativt påvirket av omikronvarianten av koronaviruset.

Den kraftige verdiveksten gjør at månedens sangreferanse blir «Flying Start» av Mike Oldfield fra albumet Islands utgitt i 1987. Målt i mengde falt eksporten med 11 prosent, noe som gir færre kilo å dele de faste kostnadene på. På sikt må ikke bare verdien, men også mengden sjømat som eksporteres øke. Valutakursen må heller ikke bli noen sovepute for næringen.

Sammenlikner vi eksportverdien i januar i år med januar i 2020, vokste sjømateksporten til de 10 største markedene i EU med 20 prosent i verdi, halvparten av veksten kan forklares med valuta.

Makro

Under pandemien profitterte sjømatnæringen på en makroøkonomiske medvind i form av svak krone, lave renter og billig olje. Etter pandemien har både rentene og oljeprisen økt. Selv om krona har styrket seg fra de rekordsvake nivåene under pandemien, styrket euroen seg med 7 prosent mot krona i januar i år, sammenliknet med januar i fjor. De siste årene har vi sett at krona har svekket seg når det har vært turbulens i aksjemarkedet.

Nå har krona svekket seg til tross for et sterkt aksjemarked. Valutakursutviklingen handler i stor grad om en sterkere euro som følge av rentehevinger fra den europeiske sentralbanken. Norge var relativt tidlig ute med å sette opp renten, men når har de andre sentralbankene kommet etter og den europeiske sentralbanken har signalisert flere rentehevinger. Rentedifferansen mot euro får derfor igjen betydning for krona.

Fordi inflasjonen fortsatt er høy, arbeidsledigheten lav, krona svak og lønnsveksten betydelig her hjemme, forventer vi en ytterligere renteheving fra Norges Bank og en gradvis sterkere krone. Den svake krona mot euro har derfor en positiv effekt på eksportverdien fordi over halvparten av sjømaten i januar ble eksportert til nettopp EU.

Laks

Forslaget om innføringen av grunnrenteskatt for laks og ørret med virkning fra og med 1. januar 2023 har økt usikkerheten i laksenæringen. Det er derfor knyttet stor spenning til året i år. I januar falt eksportvolumet av laks med seks prosent sammenliknet med januar i fjor. På grunn av økt etterspørsel og negativ tilbudsvekst, økte eksportprisen på fersk laks med hele 32 prosent. Prisveksten må, som nevnt innledningsvis, også ses i sammenheng med kronesvekkelsen, høyere matvarepriser og færre smittevernrestriksjoner. Målt i verdi økte eksporten av laks med 25 prosent, til tross for lavere volum.

Fra 2013 til 2019 økte eksporten av norsk laks til oversjøiske markeder mer enn eksporten til EU, som var og er vårt viktigste marked. Trenden fortsatte i januar, hvor 34 prosent av laksen målt i verdi, ble solgt til markeder utenfor Europa. Ifølge Norges sjømatråd må vi tilbake til 1989 for å finne en høyere andel til markeder utenfor nettopp Europa. Målt i verdi var USA vårt viktigste laksemarked i årets første måned. Målt i mengde passerte imidlertid både Polen, Frankrike og Danmark USA.

Hvitfisk

I takt med kvotenedgangen for torsk var det forventet at førstehåndsprisen skulle fortsette å øke fra allerede høye nivåer. I Norges Råfisklag var snittprisen på fersk torsk i januar 45 kroner per kilo, 18 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisøkningen må ses i sammenheng med en nedgang i landingsvolumet av fersk torsk på 32 prosent. Tall fra Sjømatrådet viser at det ble eksportert torsk for 1,1 milliarder i januar, en økning på 9 prosent. Verdiøkningen kommer selv om eksportvolumet faller med 21 prosent.

Brasil har vært og er et viktig marked for norsk klippfisk. I januar var det en kraftig vekst i eksporten av klippfisk til nettopp Brasil. Brasil var det største markedet for klippfisk av både torsk, sei, lange og brosme i januar. Det er særlig eksporten av torsk og sei som øker til Brasil. Det antyder at etterspørselen i det brasilianske markedet er god før den viktige påskesesongen.

Pelagisk

I januar har mottakene i Nord-Norge kjøpt majoriteten av silda som er fisket utenfor kysten av Troms og Finnmark. Nesten all silda har gått til humant konsum. Etter et krevende år i fjor er det gledelig at Egypt var det største markedet for fryst hel sild i januar, først og fremst fordi det forteller at tilgangen på utenlandsk valuta er blitt bedre for egypterne. Polen var og er fortsatt vårt største marked for fryst sildefilet.

Utenlandske fartøy landet over 40 000 tonn makrell i Norge i forrige måned. De viktigste eksportmarkedene for makrell hittil i år er Sør-Korea og Japan. Det er gledelig å se at eksportveksten for makrellfilet fortsetter. Filetering av makrell før eksport øker tilgangen på avskjær til produksjon av fiskemel og olje, og reduserer kostnader til både emballasje, transport og lagerhold.

Målt i verdi ble det en rekordsterk start på året for sjømatnæringen, på grunn av inflasjon, økte matvarepriser og ei svak krone. Selv om den den relative veksten i eksportverdien vil falle framover, vil det bli vil det bli ny eksportrekord målt i verdi også i år, slik det alltid blir når det ikke er kriser i markedet. Uten ei svak krone og høy inflasjon, hadde imidlertid veksten vært betydelig mindre.