Grunnrente i områder med rødt trafikklys?

Regjeringens forslag til grunnrente innen havbruk har utløst rundt 400 høringsuttalelser. Dette er ekstraordinært. Mange av uttalelsene er sterkt kritiske til grunnlaget for og innretningen av forslaget. Et tema som ikke har vært i fokus – så langt – er at forslaget skjærer havbruksvirksomhetene over en kam, uavhengig av produksjonsforutsetninger. Spørsmålet er om det er grunnlag for å beregne grunnrente i områder med nedregulert produksjonskapasitet grunnet røde trafikklys. Temaet bør utredes før en eventuell grunnrenteskatt vedtas.

Den 28. september 2022 sendte Regjeringen – overraskende – på høring et forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Høringsforslaget preges av svakt forankrede forutsetninger og manglende konsekvensutredning.

En av Regjeringens forutsetninger er at grunnrente innen petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon er en egnet parallell til grunnrente innen havbruk. Dette fremstår som ufaglig. Høringsnotatet underkommuniserer at det ikke kan påvises nevneverdig grunnrente i havbruk fra 1970 til 2012. Økt verdiskapning fra 2013 skyldes for en stor del faktorer som ikke har med «grunnrente» å gjøre. Regjeringen underslår også kompleksi­teten som preger matfiskproduksjon og den betydelige risiko som slik biologisk basert virksomhet er forbundet med.

Forusetningene ryker

Når Regjeringen nå ønsker grunnrentebeskatning er dette ut fra en samlet vurdering av havbruksnæringen, uten differensiering. I høringsnotatet sies bl.a. at grunnrenten oppstår dels «som følge av at et begrenset antall lokaliteter er egnet for havbruksvirksomhet» og dels «som følge av begrensninger på hvor mange tillatelser som kan gis av miljøhensyn.» I forlengelsen vises til at lønnsomheten «i havbruksnæringen har vært svært god i flere år» og at «avkastningen på kapitalen og driftsmarginer» har vært mye høyere enn i industrien for øvrig de siste 10 årene.

Var målet å stogge all utvikling?

Les mer

Disse forutsetningene ryker for oppdrettere på Vestlandet som i 2020 og 2022 mottok trafikklysvedtak om nedregulering av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i samtlige selskapstillatelser i berørte produksjons­områder (PO). For oppdretterne i PO4 som to ganger fikk nedregulert produksjons­kapasiteten med 6% hver gang, er den kumulerte effekten massiv. Bortfalt produksjon av laks og ørret i PO4 alene estimeres til ca. 20.000 tonn årlig.[1]

Mindre verdifulle

Akvakultur­tillatelsene i nedregulerte områder har blitt tilsvarende mindre verdifulle og mindre lønnsomme, både isolert betraktet og sammenlignet med tillatelser i områder uten redusert produksjonskapasitet – eller hvor virksom­het­ene til og med har fått økt sin MTB. Virkningen for oppdrettere i nedregulerte områder er sammensatt:

(i)«Rødt» trafikklys innebærer at miljøpåvirkningen i området vurderes som uakseptabel. Området anses for å ha høyere biologisk risiko enn tilfellet er i «gule» og «grønne» områder. Jo mer variabel, risikofylt og potensielt tapsbringende virksomheten er, desto mindre er grunnlaget for grunnrente. En annen dimensjon er at trafikklysvedtakene i realiteten innebærer overføring av verdier fra havbruksvirksomhetene (som må kutte i produksjon) til villfisk­interessene (som kan øke fangstene).

(ii)Verdien av akvakulturtillatelsene speiler fremtidig (neddiskontert) kontantstrøm. Når produksjons­kapasiteten nedreguleres, blir forventet fremtidig kontantstrøm tilsvarende lavere. Dette reduserer verdiene som er bygget opp, bl.a. på basis av dyrekjøpt produksjonskapasitet, og påvirker berørte virksomheters finansieringsgrunnlag. Virkningen er tidsubegrenset og vil vedvare helt til området eventuelt vurderes som grønt, slik at oppdretterne kan få tilbake tapt produksjonskapasitet.

Disse to har lest alle høringssvarene om grunnrente. Nå ønsker de Finansdepartementet lykke til

Les mer

(iii)Virksomheter i PO med nedregulert produksjonskapasitet blir mindre lønnsomme enn andre, siden de har færre kilo produsert fisk å fordele kostnadene på. Det berører «avkastningen på kapitalen og driftsmarginer», for å bruke høringsnotatets terminologi. Berørte virksomheter må også bygge opp mer kapital for å kunne møte krevende år og behov for ekstraordinære tiltak.

Vil være i en særlig utsatt stilling

(iv)Dette skjer samtidig som myndighetene forutsetter at oppdretterne skal satse mer på innovasjon og bruke mer ressurser på drift for ytterligere å forbedre lusebekjempelsen og redusere biologisk risiko. Investeringsbehovet og kostnadsbasen øker.

Svaret for berørte oppdrettere ligger ikke i at overskuddene i virksomhetene blir mindre som igjen gir lavere netto positiv kontantstrøm å betale grunnrenteskatt av. Det grunnleggende spørsmålet er om det finnes faglig belegge for en «grunnrente» i nedregulerte områder, og hvor stor denne eventuelt er sammenliknet med havbruks­virksomheter i områder med opprettholdt eller økt produksjonskapasitet. Oppdrettere i nedregulerte områder vil være i en særlig utsatt stilling hvor faren for å gå i minus år om annet er vesentlig mer nærliggende enn i andre deler av landet – slik situasjonen ble for mange oppdrettere på Vestlandet i 2020 og 2022.

Det er bemerkelsesverdig at Regjeringen ikke har utredet disse forholdene. Dette er særlig påfallende hensett til at Regjeringen foreslår at «grunnrenteskatten utformes som en kontantstrømskatt, slik som i petroleums- og kraftverksbeskatningen.» Innen petroleumsbeskatningen er for eksempel normprisregimet vurdert for hvert utbyggingsprosjekt, petroleumsfelt eller sokkeldistrikt – nettopp ut fra langsiktig lønnsomhet (driftsmarginer og kapitalavkastning) i det aktuelle området.

Advokatfirma mener forslaget om grunnrenteskatt vil krenke Grunnloven

Les mer

En mulig forklaring på utredningssvikten kan være at Regjeringens forslag til utforming av grunnrenteskatten baserer seg på Havbruksskatteutvalgets innstilling som ble avgitt i november 2019. Dette var før de første nedreguleringsvedtakene i trafikklyssystemet ble truffet, 4. februar 2020. En annen forklaring er den generelle mangelen på konsekvensutredning som hefter ved forslaget om grunnrenteskatt.

Det er ikke for sent å utrede grunnlaget og sende dette på ny høring – og det er fortsatt «ingen skam å snu».

[1] Til sammenligning er total årlig produksjon i Norge av sauekjøtt til mat på 24.000 tonn https://www.ssb.no/statbank/table/03551/tableViewLayout1/