– Våre dedikerte og svært dyktige ansatte har fortsatt å levere solid operasjonell innsats, men på grunn av biologiske utfordringer har det ført til et kvartal med noe blandet resultat for konsernet. De biologiske utfordringene i Midt-Norge ble håndtert klokt selv om det får negative effekter på resultatet, sier konsernsjef i Salmar, Frode Arntsen, i en melding.
I fjerde kvartal omsatte Salmar for 6,4 milliarder kroner, mens operasjonelt driftsresultat endte på 1 milliarder kroner, opp fra henholdsvis 4,67 og 0,89 milliarder kroner samme kvartal i 2021.
Operasjonell ebit per kilo ble på 16,05 kroner.
Styret foreslår et utbytte på 20 kroner per aksje går det fram av onsdagens melding fra Salmar. Med 145 138 920 aksjer utgjør dette 2,9 milliarder kroner.
Ifølge estimater innhentet av Infront for TDN Direkt var det ventet en omsetning på 5,9 milliarder kroner og et operasjonelt driftsresultat på 1,39 milliarder kroner i kvartalet.
Salmars skriver i sin oppsummering at det operasjonelle resultat i fjerde kvartal var preget av fortsatt solide prestasjoner i Nord-Norge, god kapasitetsutnyttelse og solide operasjonelle prestasjoner i Salg og industri, og rekordhøye slaktevolumer i Island. Resultater i Midt-Norge er derimot svakt som følge av biologiske utfordringer. Og engangskostnader på 120 millioner kroner (som følge av transaksjonene rundt sammenslåingen med NTS, NRS og Salmonor, red.anm.) påvirker resultatet for fjerde kvartal.
- Verdens nest største lakseselskap
- Har det meste av produksjonen sin i Midt-Norge, men de senere år har de fått stadig mer aktivitet også i Nord-Norge
- Hovedkontoret ligger på Frøya i Trøndelag.
- Eier halvparten av Scottish Sea Farms og er hovedeier i islandske Icelandic Salmon (Arnarlax).
- Gustav Witzøe og familie eier knapt halvparten av Salmar.
Slaktevolum
For hele 2022 ble totalt slaktevolum for konsernet 193.700 tonn med en total operasjonell ebit per kilo på 23, 05 kroner.
– Vi har aldri levert så mye laks til kunder over hele verden som vi har gjort i 2022, dette har resultert i et godt finansielt resultat for helåret som er drevet av sterke operasjonelle prestasjoner og god etterspørsel etter laks med dertil høye laksepriser, uttaler Arntsen i meldingen.
Salmar venter et slaktevolum på 243.000 tonn i Norge og 16.000 tonn på Island i 2023, mens det for Skottland er redusert ned med 6.000 tonn til 37.000 tonn.
Kontraktsandelen for første kvartal og for 2023 som helhet vil være henholdsvis rundt 25% og 10%, skriver selskapet i sin oppdatering.
Kjøp av NTS
I løpet av fjerde kvartal gjennomførte Salmar kjøpet av hele det børsnoterte selskapet NTS, noe som gjorde at Salmar rykket opp til andre plass på listen over verdens største lakseprodusenter.
NTS eide hele lakseselskapet Salmonor med virksomhet i Midt-Norge, samt det hadde en kontrollerende av Norway Royal Salmon med produksjon i Nord-Norge. Begge disse selskapene er nå slått sammen med Salmar.
– Som følge av oppkjøpet av NTS, NRS og Salmonor som har gitt oss mer enn 500 nye kolleger og en styrket operasjonell struktur langs hele vår verdikjede, har Salmar vokst til å bli verdens nest største lakseprodusent. Vi har dermed skapt en enda sterkere plattform for videre vekst, sier Arntsen om oppkjøpene i onsdagens børsmelding.
I tillegg eide NTS en kontrollerende aksjepost i det børsnoterte lakserederiet Frøy, en aksjepost Salmar har sagt at det vurderer strategiske alternativer for.
For å få godkjent NTS-kjøpet av konkurransemyndighetene solgte Salmar Norway Royal Salmon sin aksjepost i det islandske selskapet Arctic Fish til Mowi for 1,9 milliarder kroner. Salmar eier fra før en kontrollerende aksjepost i islandske Icelandic Salmon (Arnarlax).
Lakseskatt og permitteringer
Salmar har det aller meste av lakseproduksjonen sin i Norge, og blir dermed kraftig påvirket av grunnrenteskatten som innføres for produksjon i sjøfasen.
Skatten skal gjelde fra 1. januar, men er foreløpig ikke vedtatt. Det er ventet at Finansdepartementet fremmer sin proposisjon til Stortinget i mars, og at Stortinget vedtar skatten i løpet av våren.
Både hovedeier Gustav Witzøe og selskapet selv har gjentatte ganger uttalt seg i sterke ordelag mot skatten.
– Salmar vil på det kraftigste advare mot regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke, skrev selskapet i sitt høringssvar før nyttår.
Salmar var også det selskapet som varslet flest ansatte om permitteringer fra januar. I november opplyste selskapet at hele 851 ansatte hadde fått permitteringsvarsel.
Som DN/IF skrev i januar gikk det bedre enn fryktet, og ingen av selskapets ansatte ved fabrikken på Senja var da permitterte. Samtidig var alle de 748 ansatte ved fabrikken på Frøya delvis permitterte.
