Havbruk er Norges nest farligste arbeidsplass. Skippere og driftsledere må ofte ta viktige beslutninger på stående fot i pressede situasjoner. Oppdrett skal flyttes til enda mer eksponerte lokaliteter, og til og med helt ut på havet. Da er objektive operasjonsgrenser en del av løsningen for å ivareta sikkerheten.
Skrevet av Sintef Ocean-forskerne Hans Tobias Slette og Eivind Lona.
Vær og vind er med på å avgjøre om en fartøysoperasjon på et oppdrettsanlegg kan gjennomføres eller ikke. Operasjonsgrenser er retningslinjer for hva som aksepteres, og i havbruk må disse ta hensyn til sikkerheten for både folk, fisk, anlegg og fartøy. Faste, omforente operasjonsgrenser bidrar til å flytte en del av ansvaret vekk fra skipper og driftsleder, men flytter ikke beslutningsmakten. I oppdrett er folk flinke til å tenke sikkerhet og planlegge etter været og følge med på hvordan det utvikler seg underveis i operasjoner. Spørsmålet er om man bør gå vekk fra å ta beslutninger kun basert på skjønn og erfaring. Folk kan gjøre feilvurderinger og feiltolkninger, spesielt om de er slitne eller føler på tidspress.
Se for deg at du er driftsleder på en lokalitet, og det er din jobb å bestemme om en brønnbåt skal legge til en merd i sterk vind. Du er usikker på om anlegget tåler det, kanskje er det noe som ryker eller det kan bli rømming av fisk? Det har aldri vært en så stor brønnbåt der før i så sterk vind, men skipperen sier de kan prøve og lederen din på land har sterke forventninger om at fisken skal settes ut i dag. I tillegg er det meldt dårligere vær fremover, så det er «nå eller aldri». Hadde det ikke da vært verdifullt med enkle og tydelige avbruddskriterier? Felles retningslinjer gjør at den som tar avgjørelsen slipper å stå alene i den.
Å sette grensene for slike retningslinjer er ingen eksakt vitenskap, og grensene må tilpasses den enkelte lokalitet. Utgangspunktet kan være erfaringer og beregninger som vurderes opp mot hvilken risiko man er villig til å ta.
I forskningssenteret SFI EXPOSED, som ledes av Sintef Ocean, har vi jobbet med kartlegging av behovet for retningslinjer og metoder for å etablere operasjonsgrenser. Motivasjonen er ikke bare å bedre sikkerheten, men også forbedre utnyttelsen av båtene gjennom å bedre kunne ta hensyn til værbegrensninger i planlegging av operasjoner. Alt tar utgangspunkt i konsekvenser av været, f.eks. hvordan arbeidsforholdene blir om bord, på merdkanten eller hvilke krefter det blir i fortøyningsliner. En utfordring kan være det å finne fornuftige grenser, som det er enkelt å forholde seg til og følge opp i praksis. Det kan handle om kategorisering – hvordan skal man vite hvilke grenser som gjelder til enhver tid når man gjør så mye forskjellig? Og det kan handle om hvordan man vet om man er på riktig side av grensen – da kan det være viktig med sensorikk, f.eks. vindmålere eller kraftmålere.
Noen aktører har allerede begynt, og har operasjonsgrenser for vind for brønnbåtoperasjoner ved sine lokaliteter. Disse grensene sier da hva som er maksimal tillat vindhastighet fra ulike himmelretninger. Slike enkle grenser kan være en fin tilnærming, og være gode bidrag til å redusere risiko og forbedre operasjonsplanlegging.
Man kan si at objektive operasjonsgrenser ikke vil ha noe for seg fordi det alltid må gjøres en bredere vurdering av om en operasjon skal startes eller ikke. Hensyn til fiskevelferd, personsikkerhet eller lokale vind- og strømforhold kan gjøre at operasjonsgrensene må strammes inn. På den annen side vil man kanskje strekke grensene lenger for å tette et hull i not som kan føre til rømming. Dette er jo sant der og da, men om man innfører grenser som man virkelig forplikter seg til å følge så finner man andre løsninger for å unngå å komme i slike akutte situasjoner. F.eks. nye typer nøter eller ROV som automatisk kan oppdage og reparere hull. Da kommer man sjeldnere i situasjoner hvor man tvinges til å kompromisse på sikkerhet.
Andre maritime næringer har etablerte, objektive operasjonsgrenser, til nytte for de ansatte som gjennomfører operasjonene. Eksempelvis innenfor skipsfart der enkelte rederier har retningsbestemte vindbegrensninger for anløp av sine skip i ulike havner, eller værbegrensninger knyttet til plattform forsyningsoperasjoner i offshorebransjen. Vi i SFI EXPOSED oppfordrer til å benytte operasjonsgrenser også ved fartøysoperasjoner i havbruk. Det kan være utfordrende å etablere fornuftige grenser og finne ut hvordan man skal følge dem opp i praksis, men i det lange løp handler det om både sikkerhet og effektivitet. Vi tror dette blir stadig viktigere fremover i driften av eksponerte lokaliteter.
Les også
- Slik kan det bli færre ulykker i havbruksnæringen
- Antall arbeidsulykker i norsk oppdrett øker: Ansatte setter egen sikkerhet til side for å gjennomføre planlagte operasjoner
- Sjømat Norge: – Det er veldig viktig at man lærer av disse ulykkene
- Risikobransje: – En økende trend i personulykker med alvorlig utfall
